Drømmen om et vaksine mot karies

Hvor nærme er vi et vaksine mot karies? For noen uker siden fikk redaksjonen dette spørsmålet fra en leser. Nysgjerrige på svaret tok vi kontakt med nordiske eksperter for å få den siste oppdateringen.

Det finnes vaksiner på forskningsstadiet, men ingen store kliniske fase II/III-studier i dag.

Veien dit er full av utfordringer. Karies forårsakes av flere ulike bakterier med ulike egenskaper. I realiteten trengs derfor flere ulike vaksiner. Den vanligste kariesfremkallende bakterien er Streptococcus mutans, og det er denne forskere hittil har forsøkt å bekjempe. Bakterien – og lignende bakterier – har to komponenter som forskerne har fokusert på: adhesiner (AgI/II) og glukosyltransferaser (GTF). Hvis disse blokkere, får de kariesfremkallende bakteriene vanskeligheter med å feste seg til tannoverflaten.

Forskerne har forsøkt å bruke AgI/II og GTF som antigener. Et antigen i en vaksine er en ufarlig versjon eller del av bakterien. Vi tilfører antigener for å stimulere immunforsvaret. Når immunforsvaret lærer seg å gjenkjenne antigenet, vil det etter hvert reagere på den reelle trusselen.

Men vaksine mot Streptococcus mutans er en dårlig idé, forklarer Anders Hedenbjörk Lager, kariolog samt universitetslektor og fagansvarlig ved Malmö universitet. Vaksineteorien bygger på gamle forestillinger om én enkelt “skurk-bakterie”.

– Jeg tror ideen oppsto allerede på 1950-tallet. På den tiden handlet det om antistoffer. Man kunne ikke bare gi en injeksjon og så skulle alt være bra. Vaksinen må gis kontinuerlig. Hele konseptet bygger på at det finnes en skurk. Men det gjør det ikke.

Siden slutten av 1990-tallet har kariologer snakket om den økologiske plakkteorien. Noe skaper ubalanse i munnhulens økosystem, og det er denne ubalansen som gir opphav til karies.

– Det er ikke rocket science. Hvis man spiser mer sukker enn kroppen klarer å håndtere, dannes syrer. Disse syrene angriper tennene og gir hull. Enkelte mikroorganismer trives bedre i et surt miljø. Disse ser man som mer kariesfremkallende.

Ikke én enkelt bakterie, ikke én enkelt faktor

Alix Young Vik, professor i kariologi og gerodontologi ved Universitetet i Oslo:

– Folk har jobbet med dette tidligere, men det har aldri kommet noen vei. En vaksine bygger på at én bakterie forårsaker karies – og det gjør den ikke. Jeg tror ikke på kariesvaksine.

Alix Young Vik er medlem av Organisation for Caries Research, som holder årlige konferanser der ulike forskningsresultater presenteres. Det har ikke blitt presentert forskning på kariesvaksine på mange år.

– Den viktigste grunnen til å ikke bruke tid på dette, er at karies ikke forårsakes av en bestemt bakterie. Det er en biofilm i munnen. Man kan ikke vaksinere mot en hel biofilm. Det finnes bakterier i biofilmen som er en del av den kommensale floraen som vi ikke bør vaksinere mot.

Finnes det etterspørsel? Vil noen ha et kariesvaksine?

– Jeg tviler på det. Det er ikke en enkelt faktor som forårsaker karies. Det handler om biofilm, kosthold og munnhygiene. Noen får karies lettere enn andre, det kan skyldes emaljekvalitet, spytt, pH i munnen og andre faktorer. Derfor er det urealistisk å tro at en vaksine kan utrydde karies.

Munnhulen har dårlig hukommelse

De fleste vaksiner – mot kopper, svineinfluensa og covid-19 – retter seg mot blodets immunsystem, som har hukommelsesfunksjoner. Munnhulen, som er en slimhinne, forsvares av spytt. Spyttet har dårligere langtidsminne, og derfor vil en enkelt vaksinasjon ikke fungere. Vaksinen måtte gis oftere. Noen har foreslått vaksine-gummistenger som et alternativ.

Situasjonen i munnen er spesiell. Munnhulen er konstant eksponert for mat og alltid full av bakterier – både gode og dårlige. Spyttet er tolerant og balansert. Immunsystemet kan ikke reagere på og bekjempe alle bakterier som kommer inn i munnen.

– Man kan ha masse mutans-bakterier uten å ha karies, og motsatt. Senere forskning har vist at det finnes mange varianter av Streptococcus mutans med ulike egenskaper, både snillere og mer aggressive varianter, fortsetter Hedenbjörk Lager.

Munnen er et sted hvor overreaksjon ville vært katastrofalt. Immunforsvaret i munnen fokuserer på å stoppe invasjon, vevsskade og spredning. De kariesfremkallende bakteriene invaderer ikke vev, sprer seg ikke systemisk – altså via blodet – og gir ingen klassisk infeksjon. De produserer syre uten å utløse infeksjon.

Kan man styrke spyttets immunforsvar mot karies? De kariesfremkallende bakteriene er overfladiske og langsomt virkende. De holder til i biofilmen – plakket – på tennene, og har lav såkalt immunologisk synlighet. De forsøker aldri å trenge inn i vevet. Immunforsvaret får rett og slett ingen sterk alarmsignal.

Forskning i Coca-Colas hjemstat

I USA og England finnes programmer for å utvikle kariesvaksine. I USA ved University of Alabama at Birmingham – samme delstat der Coca-Cola ble oppfunnet – samt ved The Forsyth Institute og King’s College i London. I Sverige og resten av Norden finnes praktisk talt ingen aktiv forskning rettet mot kariesvaksine.

– Det er et spørsmål jeg får iblant, både fra kolleger og andre, sier Peter Lingström, professor i kariologi ved Göteborgs universitet.

– Det fantes et forskningsspor på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Teknologien eksisterte. Da handlet det først og fremst om å fjerne én eller flere bakterier.

Interessen dabbet av flere årsaker. En viktig faktor: ikke bare én bakterie forårsaker karies – flere bakterier produserer syre.

– Hva skjer hvis man begynner å vaksinere mot én bakterie? Kan andre bakterier ta over? Fjerner man en brikke, hva skjer da med resten?

Det fantes også en etisk vurdering. Det ble ansett som lite motiverende å bruke forskningsmidler på akkurat denne lidelsen.

– Karies er ikke livstruende. Derfor er vaksinering et veldig drastisk tiltak.

– Dessuten vet vi at selv ved livstruende sykdommer finnes det vaksinemotstandere.

Karies har gått jevnt ned i befolkningen de siste tiårene. Forebyggende strategier har utviklet seg: vi bruker sterkere fluor, sukker i mat og godteri er delvis erstattet med søtningsmidler, fluortannkrem er standard, og probiotiske bakterier i kosten er mer vanlig.

– Hvis alle pusset tennene to ganger om dagen med fluortannkrem og holdt seg unna sukker, kunne vi unngått karies. Men det gjør jo ikke alle.