Tannlege- og tannpleierutdanningene i Tromsø får hard kritikk – «Vi er underfinansierte og underbemannede»
En ekstern evaluering av tannlege- og tannpleierutdanningene ved UiT i Tromsø peker på omfattende strukturelle, organisatoriske og akademiske utfordringer. Evalueringen ble ferdigstilt mot slutten av 2025. Den norske tannlegeforenings Tidende har tidligere omtalt deler av rapporten og intervjuet ansvarlige ved UiT, men langt fra alle forholdene som beskrives i rapporten, ble omtalt. Heller ikke rapporten i sin helhet ble offentliggjort. Før nå. Tannlegeutdanningen i Tromsø har siden oppstarten i 2004 vært organisert etter en særskilt modell. UiT samarbeider med den offentlige tannhelsetjenesten, og studentene gjennomfører en betydelig del av den kliniske utdanningen ved tannklinikker i Nord-Norge. Modellen har flere styrker. Den eksterne kliniske utdanningen verdsettes av mange studenter og veiledere, og evalueringsgruppen vurderer at Tromsømodellen ser ut til å ha bidratt til å rekruttere tannleger og tannpleiere til Nord-Norge. Samtidig peker evalueringen på omfattende strukturelle, organisatoriske og akademiske utfordringer. Blant annet trekkes det frem betydelig underbemanning, begrenset tilgang til klinisk virksomhet og pasientjournaler for vitenskapelig personale, uklare ansvarsområder, manglende økonomisk transparens og mangler ved kvalitetssikringsarbeidet. Den fullstendige rapporten gir et bredere bilde Den norske tannlegeforenings Tidende omtalte om den eksterne evalueringen tidligere i sommer og intervjuet da instituttleder Anca Virtej, som svarte på spørsmål om utdanningene. Redaksjonen hadde tilgang til hele rapporten og kunne dermed selv gå gjennom underlaget og stille spørsmål til UiT med utgangspunkt i innholdet. I den publiserte artikkelen valgte man imidlertid å trekke frem et utvalg av rapportens konklusjoner, blant annet om bemanning, rekruttering, klinisk tilgang, kvalitetssikring og organisatoriske utfordringer. Leserne fikk imidlertid ikke tilgang til rapporten i sin helhet. Flere alvorlige mangler som fremgår av den fullstendige rapporten, kom derfor ikke frem i den tidligere omtalen. Dental24 kan nå avsløre at den fullstendige evalueringen inneholder flere alvorlige forhold som ikke ble omtalt tidligere, blant annet knyttet til studentenes kliniske progresjon, veiledning, tannpleierutdanningen og de to første studieårene på odontologiutdanningen. I underlaget finnes det i tillegg synspunkter fra studenter, lærere, veiledere og andre berørte, som beskriver hvordan utfordringene oppleves fra ulike deler av utdanningene. «Vi er underfinansierte og underbemannede» Ifølge studieprogramleder Thomas Carlenhult var det bekymring blant ansatte ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), noe som bidro til at det ble satt i gang en ekstern evaluering. Thomas Carlenhult – Vi er underfinansierte, vi er underbemannede. Det er en modell som ser ut til å ha alt den trenger. Men det har den ikke. Ifølge Carlenhult sendte ansatte ved odontologiutdanningen inn en samlet bekymringsmelding. – Da tok det litt fyr. Hvis du sier fra én og én, så gir det ingen respons. Men da vi alle gjorde det, fikk det større effekt. Carlenhult opplyser at alle som var involvert i undervisningen, og studentene, fikk anledning til å gi sin vurdering. – Alle som var involvert i undervisningen – og studentene – fikk mulighet til å gi sin syn på saken. Ledelsen besluttet deretter å gjennomføre evalueringen: Evaluering av masterutdanning i odontologi og bachelorutdanning i tannpleie ved Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Evalueringsgruppen besto av Tiril Willumsen og Kristin Beathe Hansen fra Universitetet i Oslo, Siri Beier Jensen fra Aarhus Universitet i Danmark, Peter Lingström fra Göteborgs universitet og Hilde Nordgarden fra Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. – Det er jo en ganske brutal og ærlig rapport. Da vi så den, tenkte vi «oj». En modell med betydelige strukturelle utfordringer Den eksterne evalueringsgruppen konkluderer med at Tromsømodellen har omfattende strukturelle, akademiske og organisatoriske utfordringer som samlet sett kan true utdanningenes kvalitet, forskningsforankring og langsiktige bærekraft. Samarbeidet mellom universitetets aktører og fylkeskommunens tannhelseaktører beskrives som fragmentert og i stor grad uformelt. Roller og ansvar er ikke tilstrekkelig tydeliggjort. Den økonomiske modellen er lite transparent, og kvalitetssikringsarbeidet har mangler. Evalueringen peker også på variasjon i veiledningen av studentene og i hvilke kliniske erfaringer studentene får. Samtidig beskriver evalueringsgruppen flere styrker. Det gjelder blant annet engasjerte akademiske miljøer og en klinisk praksismodell som verdsettes av mange studenter og veiledere. Den samlede vurderingen er likevel tydelig. Evalueringsgruppen skriver at Tromsømodellen i sin nåværende form ikke sikrer en robust og forskningsbasert universitetsutdanning. Carlenhult beskriver utviklingen som en overgang fra en modell som lenge har vært avhengig av personlig engasjement og etablerte relasjoner, til en situasjon der flere av de uformelle løsningene ikke lenger fungerer like godt. – Den gamle garde opplevde ikke det som et problem. Vi har hatt problemene med underfinansiering og underbemanning så lenge jeg har vært her. Men når du havner i situasjoner der du må prioritere, slik jeg mange ganger opplever at man må gjøre, når det er bemanningsproblemer eller noe sånt – da har ting begynt å bli satt spørsmålstegn ved. – Det vi har gjort i flere år: Står det virkelig slik i avtalene? Man kan jo tolke avtaler på ulike måter. Og når det skjer, får man plutselig en situasjon der ikke alt fungerer like enkelt lenger. Rapporten peker på at samarbeidet mellom IKO, Universitetstannklinikken (UTK) og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) i stor grad bygger på uformelle strukturer. Evalueringsgruppen etterlyser tydeligere ansvar, beslutningsveier og formelle avtaler mellom aktørene. I underlaget beskriver flere studenter seg selv som «skilsmissebarn». Underbemanning og begrenset klinisk tilgang Bemanningen er et av rapportens sentrale kritikkområder. Da utdanningen ble planlagt i 2004, var det lagt opp til 40 vitenskapelige årsverk og ti stipendiater. I evalueringen oppgis det at IKO på tidspunktet for evalueringen hadde 18,9 vitenskapelige årsverk og to stipendiater. De vitenskapelige stillingene er dessuten fordelt på rundt 30 personer, hvorav ni har sin hovedarbeidsplass utenfor Tromsø. Evalueringsgruppen vurderer bemanningssituasjonen som lite bærekraftig. Rapporten peker på at bemanningssituasjonen påvirker undervisning, forskning og muligheten til å følge opp studentene. Den beskriver også høy arbeidsbelastning og utfordringer med å rekruttere vitenskapelig personale som ønsker å etablere seg permanent i Tromsø. Lokale kandidater har ifølge rapporten ikke alltid kunnet tilbys ressurser til spesialist- eller doktorgradsutdanning. Rapporten peker også på at nye stipendiater kan få stort ansvar uten tilstrekkelig veiledning og støtte til forskning og karriereutvikling. Et annet sentralt problem gjelder forholdet mellom IKO og Universitetstannklinikken, UTK. IKO har det akademiske ansvaret for utdanningen. Evalueringsgruppen peker samtidig på at vitenskapelig personale ikke har tilstrekkelig tilgang til den kliniske virksomheten og pasientjournalene. Dette begrenser blant annet muligheten til å følge studentenes kliniske arbeid, få oversikt over hvilke behandlinger studentene gjennomfører og bruke den kliniske virksomheten som grunnlag for undervisning og forskning. Samtidig drives UTK som en ordinær tannklinikk med ansvar for pasientbehandling. Rapporten beskriver derfor ulike prioriteringer mellom IKO og UTK: IKO skal ivareta utdanningen, mens UTK også må prioritere pasientbehandlingen. Evalueringsgruppen mener at UiT som følge av dette i dag ikke har tilstrekkelig akademisk kontroll over den kliniske delen av utdanningen. Økonomi og kvalitetssikring Også økonomien inngår i rapportens problembilde. IKO-ledelsen opplyser at instituttet har vært underfinansiert av Kunnskapsdepartementet siden 2004. Dette er en opplysning fra instituttledelsen, ikke en selvstendig konklusjon fra evalueringsgruppen. IKO opplyser videre at instituttets totale budsjett er på rundt 79 millioner kroner, og at cirka 67 prosent går til intern og ekstern klinisk virksomhet. Ifølge IKO går rundt 45 millioner kroner til intern klinikk og rundt åtte millioner til ekstern praksis. Evalueringsgruppen etterlyser samtidig tydeligere og mer transparente budsjettavtaler mellom de ulike aktørene. Rapporten peker på at IKO har begrenset innflytelse over ressursbruken i deler av den kliniske virksomheten. Evalueringen peker også på mangler i det systematiske og dokumenterte kvalitetssikringsarbeidet. Det finnes ulike rutiner, men evalueringsgruppen mener at kvalitetssikringen ikke er tilstrekkelig systematisk og samordnet. Et konkret område gjelder veiledningen. Evalueringsgruppen beskriver variasjoner i hvordan studentene følges opp og vurderes, og peker på mangelfull kalibrering mellom veiledere. Dette gjelder både intern og ekstern praksis. For ekstern praksis peker rapporten også på at det ikke er fastsatt formelle kompetansekrav for veiledere. Praksisklinikkene varierer dessuten når det gjelder erfaring, pasientgrunnlag og muligheten til å tilby ulike typer behandling. For odontologiutdanningen trekkes blant annet tilgang til spesialistkompetanse og komplekse behandlinger frem som utfordringer. Endodonti nevnes spesielt. Rapporten opplyser at maksimalt tre studenter samtidig kan få tilgang til endodontisk behandling. Studentene beskriver også manglende oversikt over hvilke behandlinger den enkelte har gjennomført. Evalueringsgruppen mener dette gjør det vanskeligere å sikre at alle studentene når de kliniske læringsmålene. Overgangen til ekstern praksis i sjuende semester oppleves av enkelte studenter som brå. Samtidig er den eksterne praksisen en av utdanningens tydeligste styrker. Mange studenter setter pris på den lange kliniske praksisperioden, og flere oppgir at muligheten til å arbeide ute i tannhelsetjenesten var en viktig grunn til at de søkte utdanningen. Også denne delen av modellen beskrives imidlertid som sårbar. Det kan være vanskelig å finne tilstrekkelig mange praksisplasser med egnede forutsetninger, og både pasientgrunnlag og veiledererfaring varierer. Utfordringer også i tannpleierutdanningen Evalueringen beskriver organiseringen av tannpleierutdanningen som bedre fungerende på flere områder enn odontologiutdanningen. Rapporten peker blant annet på mindre studentkull, tydeligere koordinering og regelmessig kommunikasjon. Også her finnes det imidlertid utfordringer. Studentene opplever blant annet at felles undervisning ofte er tilpasset tannlegestudentene, og at tannpleierstudentene derfor kan komme i bakgrunnen. Den interne kliniske praksisen beskrives også som preget av variasjon i veiledernes vurderinger og manglende kalibrering. Den eksterne praksisen beskrives som verdifull, men innholdet varierer mellom praksisstedene. Rapporten peker blant annet på behov for flere relevante voksne pasienter og mer eksponering for områder som periodonti og gerodontologi. De to første årene av odontologiutdanningen Den fullstendige rapporten omtaler også de to første årene av odontologiutdanningen, som ligger under Institutt for medisinsk biologi, IMB. Evalueringsgruppen registrerer høyt frafall i denne delen av utdanningen og at flere studenter bytter til medisinstudiet. Studentene beskriver blant annet manglende odontologisk identitet, få odontologiske eksempler og begrenset kontakt med IKO i løpet av de første årene. Rapporten slår ikke fast at disse forholdene er årsaken til frafallet. Den peker derimot på at manglende identitet kan være en mulig forklaring, og at ansvars- og kommunikasjonslinjene mellom IMB og IKO ikke er tilstrekkelig tydelige. Arbeidsmiljø og organisering Rapporten tar også opp arbeidsmiljøet ved IKO. Evalueringsgruppen beskriver en virksomhet med høy arbeidsbelastning, der enkelte oppgaver er sårbare for personavhengighet. Ujevn tilstedeværelse, mange organisatoriske nivåer og høy administrativ belastning trekkes frem som utfordringer. Timeplanlegging og et økende behov for individuelle tilpasninger for studenter bidrar ifølge rapporten også til administrativ belastning. Samtidig beskriver rapporten et stort engasjement blant de ansatte og at mange medarbeidere tar et betydelig ansvar for utdanningen. Spørsmålet er hvordan modellen skal utvikles Carlenhult mener at det var et ønske fra IKO om at situasjonen måtte endres. Etter evalueringen ble det også tatt beslutninger om endringer. – Det som skjer nå er at utdanningen blir akkreditert. Det er klart i september. Deretter skal den analyseres av rektoratet, som skal avgjøre om utdanningen oppfyller alle målene og minimumskravene. Utdanner vi robuste tannleger og tannpleiere i Tromsø? Det er en prosess som pågår nå. Evalueringsgruppen anbefaler flere strukturelle tiltak. Blant annet anbefales formaliserte samarbeidsavtaler mellom IKO, UTK og TkNN, tydeligere ansvar og beslutningsveier, bedre økonomisk transparens, tilgang til kliniske data, et mer systematisk kvalitetssikringsarbeid og en mer strategisk satsing på rekruttering og kompetanseutvikling. Rapporten anbefaler også at UiT vurderer om universitetet bør overta driften av den interne klinikken. Dette presenteres som ett mulig strukturelt alternativ, ikke som et krav om at klinikken må overtas. Den eksterne praksisen anbefales ikke avviklet. Tvert imot fremheves den som en viktig styrke ved modellen. Evalueringen beskriver dermed ikke en utdanning uten fungerende deler. Tvert imot trekker ekspertene frem engasjerte akademiske miljøer, en verdsatt ekstern praksis og en modell som ser ut til å ha bidratt til rekruttering av tannhelsepersonell til Nord-Norge. Samtidig er evalueringsgruppens samlede vurdering at de organisatoriske og akademiske forutsetningene i sin nåværende form ikke er tilstrekkelig robuste til å sikre en robust og forskningsbasert universitetsutdanning...
