Personlig oppfølging – sentralt ved håndtering av munntørrhet
Én av fem rammes av munntørrhet, noe som kan bidra til økt kariesrisiko og erosjonsskader på tennene. Til tross for dette overses tilstanden ofte av tannhelsepersonell. Nå viser en avhandling at pasientsentrert håndtering kan ha stor betydning for hvordan disse plagene ivaretas.
– Jeg håper avhandlingen kan bidra til at tannhelsetjenesten løfter problemstillingen, ser over rutiner og utvikler retningslinjer for oppfølging av denne pasientgruppen, sier Amela Fisic, som nylig disputerte ved Odontologiske fakultet, Malmö universitet.
– Dette kan redusere både ubehag og potensiell lidelse hos pasientene, samtidig som det forhåpentligvis forbedrer oppfølgingen.
I dag finnes det ingen medisinsk behandling mot munntørrhet, men plagene kan lindres, selv om effekten ofte er kortvarig. Som følge av dette risikerer de som rammes, utover karies og erosjonsskader, redusert livskvalitet i form av sopp i munnhulen og vanskeligheter med å snakke, tygge og svelge.
– Omtrent én av fem opplever munntørrhet, og blant eldre er andelen med plager enda høyere. Én årsak er at over 500 legemidler kan gi munntørrhet, og at mange eldre ofte tar mer enn fem medisiner samtidig.
Amela Fisic har i sine delstudier i avhandlingen undersøkt tannhelsepersonells erfaringer med håndtering av munntørrhet, samt studert sammenhenger mellom xerostomi (opplevd munntørrhet), kliniske tegn på munntørrhet, spyttsekresjonshastighet og sammensetning av spytt hos rammede individer.
– Konklusjonen fra resultatene er at det er utfordrende å håndtere munntørrhet i tannhelsetjenesten, men at en pasientsentrert tilnærming kan ha betydning for oppfølgingen. Det handler blant annet om å se pasienten i et helhetsperspektiv og tilpasse spørsmålene til den enkelte, sier Amela Fisic.
Én av studiene viser blant annet at eldre personer oftere enn yngre blir spurt om erfaringer med munntørrhet. I tillegg håndterer tannleger og tannpleiere munntørrhet ut fra delvis ulike perspektiver og noe diffuse rutiner. Den førstnevnte gruppen viser større bevissthet om spyttets funksjon, mens den andre fokuserer mer på årsaker og komplikasjoner av tilstanden. Som følge av dette tilbyr tannpleiere oftere enn tannleger forebyggende tiltak.
Tannhelsepersonell opplever også utfordringer i samarbeidet med leger, blant annet knyttet til særlig tannhelsebidrag, manglende kontaktveier og opplevd begrenset kunnskap hos leger om temaet.
Resultatene fra undersøkelsene og laboratorieanalysene viser at spyttsekresjonshastighet, sammensetning av spytt og klinisk vurdert munntørrhet varierer mellom grupper med opplevd munntørrhet med ulik sykdomsbakgrunn (etiologi). Individer med Sjögrens syndrom, en autoimmun sykdom som angriper kjertler som produserer tårer og spytt, ser ut til å være mer rammet enn personer med munntørrhet av uspesifikk årsak.
– Det trengs mer forskning på området. Vi må blant annet vite mer om både helsevesenets og pasientenes perspektiver på munntørrhet, sier Amela Fisic.
Kilde: Malmö Universitet
