Vi punkterer mytene om høystyrkekeramer i tannbehandlingen

Kroner, broer, delproteser: Når det gjelder å erstatte eller reparere en persons tenner med fast protetikk, står valget ofte mellom keramikk med høyere styrke – litiumdisilikat og zirkonia. Tidligere gjorde den høyere estetiske potensialet til silikatbasert keramikk at de var spesielt egnet for enkeltstående erstatninger, mens det høyfasthetsalternativet zirkonia oftest ble brukt til broer og underkonstruksjoner. Takket være kontinuerlig utvikling og forbedring av dentale keramikkmaterialer og adhesiv teknikk har situasjonen endret seg. Mange av de opprinnelige begrensningene gjelder ikke lenger, og nye muligheter åpner seg for brukere i tannhelsebransjen.

I følgende tekst vil vi ta for oss noen særlig seiglivede oppfatninger som fortsatt finnes om bruk av zirkonia og litiumdisilikat i tannbehandlingen. Her får du en oppdatering om hva som er mulig å oppnå med materialene i dag, samt veiledning i hvordan og når de kan brukes.

1. ZIRKONIA ER ESTETISK UNDERLEGENT LITIUMDISILIKAT

Det første zirkoniamaterialet som ble brukt i tannbehandling var opak hvitt. Derfor ble det kun brukt til underkonstruksjoner. For å lage estetisk tiltalende erstatninger trengtes et relativt tykt porslinslag. Blant nyere generasjoners zirkonia finnes imidlertid varianter med høy translucens og flerlags fargestruktur. Disse variantene gjør enklere finishing-teknikker mulig, som mikrolag eller påmaling. KATANA™ Zirkonia UTML (Kuraray Noritake Dental Inc.) er for eksempel et av de mest translucente zirkoniamaterialene på markedet. Avhengig av målemetode har materialet samme, eller bare noe lavere, translucens enn litiumdisilikat (IPS e.max CAD LT, Ivoclar Vivadent). Ettertraktede og naturlige resultater oppnås når lys når og reflekteres av underliggende tannstruktur. På denne måten kan naturlige erstatninger fremstilles i et effektivt og automatisert arbeidsflyt.

KONKLUSJON
Avhengig av hvilken type zirkonia eller litiumdisilikat som brukes, har begge materialene lignende estetiske egenskaper. Det mest høytranslucente zirkoniamaterialet er imidlertid sterkere enn det mest holdbare litiumdisilikatmaterialet som finnes. Materialvalget bør derfor baseres på andre kriterier, som for eksempel preparasjonens dybde.

2. ZIRKONIABASERTE ERSTATNINGER ER SVAKERE ENN LITIUMDISILIKATBASERTE PÅ GRUNN AV PORSLEINSLAG

Dette gjelder første generasjon zirkonia. For moderne zirkoniamaterialer med høy translucens og flerlags fargestruktur ser det annerledes ut. De senere egner seg utmerket for produksjon av monolitiske erstatninger eller for erstatninger med minimal vestibulær cut-back og mikrolag med porslin. Med okklusale kontakter i ren (polert eller glasert) zirkonia er disse erstatningene sterkere enn monolitiske litiumdisilikaterstatninger fordi risikoen for chipping minimeres. Faktisk har selv den svakeste zirkoniaen betydelig høyere bøystyrke enn litiumdisilikat (IPS e.max CAD LT, Ivoclar Vivadent). Takket være god kantstabilitet etter fresing blir erstatningene også svært holdbare, en fordel for langvarig suksess.

KONKLUSJON
Bøystyrken for zirkonia er generelt høyere enn for litiumdisilikat (800–1200 MPa for zirkonia vs. 360–460 MPa for litiumdisilikat). Takket være forbedret estetisk potensial for materialene på markedet er ikke et fullstendig porslinslag lenger nødvendig. Dermed er zirkoniaerstatninger vanligvis sterke og holdbare.

3. DET ER VANSKELIGERE Å FINISHERE ZIRKONIA-ERSTATNINGER ENN LITIUMDISILIKAT

Ved bruk av moderne, estetiske zirkoniamaterialer er finishing-teknikkene omtrent de samme. Den vanligste teknikken for både høytranslucent zirkonia og litiumdisilikat er mikrolag. Designen bygger på en fullanatomisk design med en cutback, begrenset til vestibulært område, der et mikrolag med porslin (spesielt utviklet for mikrolag) påføres.

Med CERABIEN™ MiLai fra Kuraray Noritake Dental Inc. brukes internal stains, påføring av lysterporslin og sluttbrenning. Færre lag og færre brenninger kreves enn ved tradisjonell porslinsoppbygging. Estetisk zirkonia kan også brukes til monolitiske erstatninger som karakteriseres med pastafarger og glasering.

KONKLUSJON
Moderne zirkonia med monolitisk design eller minimal cutback er et alternativ. Å finishere zirkonia er like enkelt som å finishere litiumdisilikat. Teknikk velges ut fra ønsket resultat.

4. ZIRKONIABASERTE ERSTATNINGER ER MER INVASIVE ENN LITIUMDISILIKAT

Denne oppfatningen bygger på antakelsen om at zirkonia krever et tykt porslinslag for å fungere estetisk. Det er imidlertid mulig å oppnå fantastiske resultater med monolitisk design eller mikrolag. Zirkonia fungerer utmerket ved minimalinvasiv preparasjonsdesign. Takket være høy styrke, selv for høytranslucente varianter, kan materialet holdes tynt (0,4 mm for fasader av KATANA™ Zirkonia UTML eller STML og 0,5 mm for posterior kroner av KATANA™ Zirkonia HTML Plus). Dette gir rom for defektorientert preparasjonsteknikk.

KONKLUSJON
Avhengig av zirkoniatype og finishing-metode kan zirkonia brukes til minimalinvasive erstatninger.

5. MONOLITISK ZIRKONIA SKADER IKKE ANTAGONISTTANN PÅ GRUNN AV MATERIALETS HARDHET

Studier viste tidlig at det ikke er materialets hardhet, men overflatens glatthet, som avgjør hvor skadelig zirkonia er for antagonisten. En polert zirkoniayte beholder sin jevne overflate og er overlegent i forhold til andre materialer, inkludert litiumdisilikat, med hensyn til egen slitasje og slitasje på antagonisten. Resultatene er bekreftet både in vitro og in vivo.

KONKLUSJON
Med glatt overflate er monolitiske zirkoniumoksidrestaureringer skånsomme mot antagonisten, og emaljeslitasje forventes å være på nivå med naturlig slitasje over tid.

6. DET ER MULIG Å ADHESIVSEMENTERE ZIRKONIA

Med riktig protokoll (blåsing med aluminiumsoksid, bruk av 10-MDP primer og høykvalitets resinsement som PANAVIA™ V5) kan sterk og holdbar kjemisk binding mellom tann og zirkonia etableres. Dette gjelder også for resinbondede Marylandbroer i høystyrkezirkonia.

KONKLUSJON
Med korrekt protokoll kan zirkonia adhesivsementeres trygt og holdbart.

7. ZIRKONIA KAN BRUKES RASKT

Ved bruk av varianter egnet for rask sintring kan mindre erstatninger produseres på kort tid. Eksempelvis kan enkeltkroner og små broer (opptil treledd) fremstilles på 54 minutter med KATANA™ Zirkonia Multi-Layered, og KATANA™ Zirkonia Block kan sintras på 18 minutter for chairside-behandling samme dag.

KONKLUSJON
Med riktige zirkoniamaterialer er produksjonstid ikke lenger en hindring.

8. ALLE HØYHOLDFASTHETSKERAMER HAR LIKNENDE BRUKSOMRÅDE

Indikasjonene varierer med materialenes bøystyrke og bruddseighet. Litiumdisilikat brukes primært til enkeltkroner og små broer, mens zirkonia kan brukes til flere indikasjoner, inkludert lange brospann. De mest allsidige variantene har fleksibel styrkegradient (f.eks. KATANA™ Zirkonia YML), med høy translucens i emaljelaget og høy styrke i dentinlaget, og egner seg for både enkeltkroner og komplekse brostrukturer.

KONKLUSJON
Zirkonia har bredere bruksområde enn litiumdisilikat, og valg av flerlagsvariant med styrkegradient gjør at zirkonia kan brukes i prinsipp alle indikasjoner.

Forfatter: Deyar Mahmood & Gustav Von Brömsen