Å håndtere tannlegeskrekk hos pasienter
Innen tannhelse er hvert pasientmøte en unik mulighet til å ikke bare behandle tannproblemer, men også til å skape en meningsfull og givende relasjon. For mange mennesker er et besøk hos tannlegen mer enn bare en rutinemessig del av det å opprettholde god munnhygiene; det kan også være en kilde til sterk angst og frykt.
Tannlegeskrekk er et fenomen som strekker seg over hele samfunnet og kan ha vidtrekkende konsekvenser for både pasientenes helse og velvære, samt for kvaliteten på den omsorgen som tilbys. Å håndtere tannlegeskrekk hos pasienter er ikke bare en utfordring for tannhelsepersonell, men også en mulighet til å skape en mer empatisk og bærekraftig omsorgskultur.
Forståelse og anerkjennelse av tannlegeskrekk
Når pasienter opplever tannlegeskrekk, er det viktig å erkjenne at det ikke bare handler om en overdrevet frykt for smerte eller ubehag, men også om en dypere frykt for det ukjente og en mangel på kontroll over situasjonen. Forskning viser at omtrent 10-20% av befolkningen lider av tannlegeskrekk i varierende grad, noe som kan føre til at de unngår tannbehandling eller utholder tannbehandling med stort ubehag, og dermed forverrer sin munnhelse. For å håndtere tannlegeskrekk på en meningsfull måte, er det derfor avgjørende å skape et trygt og støttende miljø der pasienten føler seg sett, hørt og respektert.
For å få en dypere forståelse av hvordan tannlegeskrekk kan håndteres, har vi snakket med Magnus Hakeberg, professor og overtannlege, og Ulla Wide, psykolog og professor i odontologisk psykologi.
Hvordan kan tannhelsepersonell best tilpasse sin kommunikasjon for å redusere angst og frykt hos pasienter med tannlegeskrekk?
Magnus Hakeberg, professor og overtannlege
– En nøkkel er å etablere kontakt og starte en toveis kommunikasjon der fagpersonalet tar seg tid til å lytte aktivt og vise evne til å formidle forståelse. Dette innebærer å ta seg tid til å lytte til pasientens bekymringer og spørsmål, og å forklare behandlingsprosessen på en tydelig og beroligende måte. Ved å bruke enkle ord og unngå teknisk sjargong kan man effektivt redusere pasientens angst.
Hvilke spesifikke miljøendringer på tannklinikken tror du har størst innvirkning på å redusere tannlegeskrekk?
– En ren og hygienisk klinikk er avgjørende. Mottakelsen i resepsjonen og den første kontakten med personalet spiller også en svært viktig rolle. Å sørge for at behandlingsrommet er et rolig og innbydende sted, med myk bakgrunnsmusikk, behagelige farger og komfortable stoler, kan gjøre en stor forskjell for pasientens følelse av trygghet.
Bygg langsiktige omsorgsrelasjoner
Men å håndtere tannlegeskrekk handler ikke bare om å gi pasienten en positiv opplevelse i tannlegestolen – det handler også om å bygge opp en sterk og bærekraftig omsorgsrelasjon som kan være til nytte for pasienten på lang sikt. Når tannhelsepersonell viser empati, forståelse og medfølelse for pasientens følelser og opplevelser, kan det ikke bare bidra til å redusere deres frykt og uro, men også til å styrke tilliten mellom pasient og helsepersonell. Dette kan igjen føre til en økt vilje hos pasienten til å søke behandling regelmessig, følge anbefalinger og behandlingsplaner, samt engasjere seg i sin egen munnhelse på en mer aktiv måte.
Ulla Wide, professor i psykologi
Hvordan kan tannhelsepersonell arbeide for å øke pasientens følelse av kontroll under behandlingen og dermed redusere deres frykt?
– Toveis kommunikasjon, informasjon og forutsigbarhet er sentrale aspekter. Ved å gi pasienten mulighet til å være delaktig i behandlingsprosessen og informere om hvert steg samt be om samtykke før man fortsetter, øker man følelsen av kontroll og reduserer angsten. Dette kan innebære å tilby stopptegn eller pauser under behandlingen, tilpasset hver enkelt pasient.
Hvordan kan tannhelsepersonell langsiktig bygge tillit hos pasienter som tidligere har unngått behandling på grunn av frykt?
– En effektiv strategi er å forsterke pasientens initiativ til å komme til klinikken og å unngå å kritisere tidligere atferd. Det er også viktig å ikke starte behandling ved første anledning, for eksempel bortfall eller sondering, og å ha rimelig tidsrom inkludert langsiktig planlegging. Å be om tilbakemelding fra pasienten kan også bidra til å bygge langsiktig tillit.
Hvilken rolle spiller empati i å skape en mer bærekraftig og inkluderende omsorgskultur innen tannhelse?
– Empati er sentralt i all omsorg; det gjelder derfor også et profesjonelt forhold for tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer. Empati gjør det mulig å tilpasse omsorgen etter den enkelte pasientens behov, forutsetninger og forventninger. Dette kan føre til en mer positiv opplevelse av behandlingen og et mer tilfredsstillende arbeidsmiljø for helsepersonell.
Fremtidsperspektiv: Mot en mer empatisk og bærekraftig omsorgskultur
På et dypere nivå kan håndteringen av tannlegeskrekk hos pasienter sees som en del av en større innsats mot en mer empatisk og bærekraftig omsorgskultur. Ved å vise respekt, forståelse og medfølelse for pasientens følelser og behov, kan tannhelsepersonell ikke bare skape en mer positiv opplevelse for pasienten, men også bidra til et mer tilfredsstillende og meningsfullt arbeidsmiljø for seg selv. Dette kan igjen føre til en økt følelse av yrkesmessig tilfredsstillelse, redusert personalomsetning og et sterkere fellesskap innen tannhelseteamet.
