Den første ortopantomografen og dens oppfinner
Gjennom historien har mennesker blitt fascinert av historier om revolusjonerende oppfinnelser og deres oppfinnere, som Bells telefon, Flemings penicillin eller Röntgen. Til denne gruppen av briljante oppfinnere hører utvilsomt den geniale Yrjö V. Paatero. En berømt tannlege og doktor i odontologi, som i 1946 skapte den banebrytende maskinen Orthopantomograph. Hans oppfinnelse har siden endret tannhelsetjenesten.
Odontologisk panoramarøntgen – en finsk oppfinnelse
Tannlegen Yrjö V. Paatero jobbet ved odontologisk institutt ved Helsingfors universitet, der han etter krigen var ansvarlig for røntgenundersøkelser og diagnostikk. Tiden strakk ikke til for forskningsarbeidet Paatero ønsket seg, da dagene var fylt med rutinearbeid. Røntgenfilm ble plassert i pasientenes munner igjen og igjen, fordi flere bilder måtte tas for å kartlegge tilstanden i hele munnhulen. ”Det må finnes en raskere løsning på dette,” sa Paatero, og ideen om panoramarøntgenbilder var født. Veien videre skulle imidlertid vise seg å være alt annet enn enkel.
En lang vei mot en akademisk karriere
Yrjö Veli Paatero ble født i 1901 i Helsingfors. Først studerte han metallsløyd ved en yrkesskole for gutter, deretter tok han gymnasutdanning samtidig som han jobbet på et lager, og fullførte kveldsundervisningen ved Finlands private gymnas i 1933, da han var 32 år gammel. Samtidig begynte han å studere til tannlege ved siden av arbeidet og fullførte en bachelorgrad på tre år. Forskningen startet da han var 36 år, ved Anatomisk institutt ved Helsingfors universitet. Paateros første vitenskapelige artikkel om røntgenundersøkelser av sinus frontalis ble publisert i 1938 i samarbeid med Esko Näätänen. Hans doktorgradsarbeid omhandlet det samme temaet og ble godkjent året etter, mens han fortsatt studerte til tannlege. Han fullførte lisensiatgraden og disputerte i 1941. Krigen avbrøt forskerkarrieren i flere år, og Paatero viet sin energi og organiseringsevne til å etablere og lede virksomhet i Forsvaret.
Forløpere til panoramarøntgenapparatet
Paatero kalte sin første røntgenmetode, ferdigstilt i 1949, for Parablography. I denne ble en remselignende film plassert i pasientens munn, og ved å rotere pasientens stol ble hele tannsettet dekket av filmen på én gang. Han videreutviklet denne ideen, og i 1950 ble Pantomografen laget, hvor filmen ble bøyd foran pasientens ansikt. Dette var et gjennombrudd i bildediagnostikken, ettersom teknikken gjorde det mulig å ta buede, lagdelte bilder av hvilken som helst del av kroppen. Paatero så fortsatt forbedringspotensial og utviklet en testversjon av sin neste oppfinnelse, Orthopantomograph. Apparaturen ble bygget av deler fra Paateros verktøykasse og hadde to runde plater som roterte når en spak ble dreid. Ved bruk av eksperimentmodellen ble en røntgenfilm bøyd i form av bokstaven U plassert oppå platen. En fungerende prototyp ble bygget i 1957, og den første panoramarøntgenbildet av en hodeskalle ble tatt, der hver tann ble avbildet vinkelrett på filmen. I den endelige versjonen sto pasientens stol stille mens film- og røntgenmaskinen beveget seg.
Et kappløp om å utnytte oppfinnelsen
Yrjö V. Paatero finansierte i hovedsak sitt arbeid med å utvikle panoramarøntgen selv, da han ikke fikk stipend i Finland. Et vendepunkt kom i 1950, da Paatero ble invitert til University of Washington i USA for å utvikle sin oppfinnelse, Parablography, basert på artikler han hadde skrevet om emnet. Han jobbet i USA i 1,5 år, dag og natt, for å utnytte de ressursene han hadde tilgjengelig. Da han skulle returnere til Finland, oppdaget han at alle dokumentene om pantomografen hadde forsvunnet fra porteføljen hans. Tilbake i Finland rekonstruerte han planene fra hukommelsen. Byggingen av apparatet ble finansiert av odontologisk institutt ved Helsingfors universitet.
Oppfinnelsen fanget også andres interesse. Et samarbeid for å produsere en pantomografmaskin i England kalt Rotagraph ble dannet, men dette endte i konflikt etter produksjonsstarten. Verdens første pantomografmaskin, Orthopantomograph, ble laget i Finland gjennom samarbeid mellom Yrjö V. Paatero og Lääkintäsähkö Oy’s tekniske direktør, diplomingeniør Timo Nieminen.
En arv som lever videre
Yrjö V. Paatero døde brått i februar 1963. I løpet av sine siste leveår opplevde han anerkjennelse for sitt arbeid på mange måter. I 1954 og 1955 mottok han priser på oppfinnermesser i Brussel og Paris. I 1959 tildelte Finlands president ham tittelen professor. En professorstilling i odontologisk radiologi ble opprettet ved Åbo universitet, og Paatero ble kalt til denne stillingen i 1961 for sin betydelige forskning. Kommersiell produksjon av Orthopantomograph startet i Tusby, Finland, i 1961 gjennom selskapet Palomex Oy, senere Palodex Group. I de følgende tiårene leverte Palodex Group kontinuerlige innovasjoner og tekniske forbedringer av Orthopantomograph under legendariske merkenavn som Instrumentarium og SOREDEX.
