Dunning-Kruger-effekten: En felle for oss alle
Dunning-Kruger-effekten ble beskrevet i 1999 av to amerikanske psykologer. Den forklarer feil som oppstår når inkompetente, men selvsikre personer påtar seg eller tildeles oppgaver de ikke er kvalifiserte for.
Effekten ble nylig omtalt av skribenten Shaun Sellars i British Dental Journals serie om etiske dilemmaer i tannhelse. Sellars påpeker at effekten ikke gjelder én spesifikk type tannleger eller mennesker generelt. “It applies to all of us” – den gjelder oss alle, skriver Sellars.
Et klassisk eksempel er trafikkforseelser og farer forbundet med personer som nylig har fått førerkort. Derfor har Norge, i likhet med mange andre land, innført prøvetid for nye førerkortholdere.
”Har du glemt at vi følger høyre-regelen her!? Jeg lover, det er ikke bare et veiskilt, det er en regel!”
Mitt første implantat – ingen problem!
Innen tannhelse vises effekten, ifølge Sellars, når nyutdannede tannleger kommer ut i arbeidslivet eller skal sette sitt første implantat. Det merkes også hos pasienter som har ”forsket” på sin egen behandling og instruerer tannlegen om hvordan prosedyren bør utføres.
Andre tannleger har nevnt egne eksempler.
En professor emeritus ved navn C.P. Owen i Sør-Afrika hevder at de mange klagene mot tannleger i landet skyldes Dunning-Kruger-effekten. Han mener regelverket i Sør-Afrika er for uklart, noe som skaper en ”alt er lov”-holdning. Effekten er særlig tydelig innen protetikk, påpeker han.
Den kanadiske estetisk orienterte tannlegen Bill Turner spurte i Oral Health i 2022 om det er Dunning-Kruger-effekten han ser når uerfarne tannleger stadig mislykkes med estetiske behandlinger. Problemet, hevder han, er at estetisk tannbehandling ikke er anerkjent som spesialitet. Dette fører til at uerfarne tannleger undervurderer kompleksiteten i slike behandlinger.
”Kvalitetsbehandling innen estetisk tannbehandling er ekstremt komplisert og krever koordinasjon mellom flere tannhelsespesialister, inngående kunnskap om tannpleiematerialer og tekniske ferdigheter for å veilede teknikere i valg og bruk. I tillegg kreves avanserte ferdigheter i pasienthåndtering, inkludert evnen til å identifisere relevante personlighetsforstyrrelser, og mange andre ferdigheter som er unike for denne disiplinen. Og dette er før man i det hele tatt plukker opp et verktøy. Et helgekurs vil rett og slett ikke kunne tette dette gapet.”
Turners konklusjon er: Gjør estetisk tannbehandling til et anerkjent spesialfelt. Faget må anerkjenne dette, og estetikk bør inkluderes bedre i grunnutdanningen.
Dunning-Kruger innen ortodonti
Kan det være at ortodontister ser Dunning-Kruger-effekten i de mange dårlig utførte aligner-behandlingene som har fått oppmerksomhet de siste årene? Vi har tidligere omtalt fenomenet med postordre-aligners. Spesialisttannlegen André Wikholm mistenkte at mange tannleger oppfatter tannregulering som enklere enn det faktisk er:
”Dessverre er den ortodontiske kunnskapen generelt for lav i yrket, tatt i betraktning hvor mye tannregulering som nå utføres. Tidligere var dette noe allmennpraktiserende tannleger ikke drev med. De tannlegene som velger denne snarveien, tar på seg et stort ansvar. Jeg tror vi kommer til å se mange problemer knyttet til dette. Tannlegene har store utfordringer med å rette opp aligner-behandlinger som har gått galt. For hva er det som er gjort? Jo, tennene er flyttet med makt, noen ganger til en uheldig og ufysiologisk posisjon.”
Ikke min feil, sorry
Et kjennetegn ved Dunning-Kruger-effekten er motviljen mot å innrømme feil. Mange overmodige tannleger gjør feil, men få innrømmer dem, påpeker den amerikanske tannlegen Khaled Shahin i en YouTube-sending. Feilen ligger alltid hos noen andre.
”Å legge skylden på andre, ja, det er et privilegium pasientene ikke kan kreve ansvar for.”
Nesten alle artikler om temaet trekker frem det samme botemiddelet mot effekten: Mer utdanning, bedre teamarbeid, fokus på samarbeid og en sunn dose selvkritisk refleksjon med jevne mellomrom.
