Fluortannkremens historie: Fra karieskrise til global helserevolusjon

På 1950-tallet var karies et omfattende folkehelseproblem. Mange voksne manglet flere tenner, og barn fikk tidlig store hull. Årsaken var kjent, et høyt sukkerinntak kombinert med mangelfull munnhygiene, men løsningene lot vente på seg.

Forskere i USA oppdaget tidlig at barn som vokste opp med naturlig fluor i drikkevannet, hadde betydelig mindre karies. Dette førte til økt interesse for fluor som et beskyttende middel, både i vann og tannkrem. Utfordringen var at de tidlige fluorforbindelsene ofte smakte dårlig, var ustabile eller reagerte negativt med andre ingredienser i tannkremene.

Den første fluortannkremen med natriumfluorid, kjent som Crest, ble lansert i USA i 1955 av Procter & Gamble. Crest var den første tannkremen som fikk godkjenning fra American Dental Association (ADA), og denne lanseringen gjorde fluor tilgjengelig for et bredt publikum. Samtidig fortsatte forskningen med å utvikle mer stabile og bedre fluorforbindelser.

På begynnelsen av 1960-tallet kom et teknisk gjennombrudd i Sverige, da tannlege og forsker Yngve Ericsson i samarbeid med kjemiker Erik Zachrisson utviklet en tannkrem med natriummonofluorfosfat (MFP). Denne fluorformelen var mer stabil, smakte bedre og fungerte godt sammen med slipemidler som kritt. Studier viste tydelig reduksjon i karies. Ericsson tok patent på tannkremen i 1964 og solgte lisensene internasjonalt. Inntektene ble plassert i en stiftelse som fortsatt støtter odontologisk forskning. Dette var mulig takket være en ordning som ga forskere eierskap til egne oppfinnelser.

Yngve Ericssons og Erik Zachrissons arbeid fikk stor betydning for utviklingen av moderne fluortannkremer, særlig i Europa.

Historiske nedslag
Denne artikkelserien forteller kort om viktige hendelser innen tannhelsehistorien. Ofte lenker vi til mer dyptgående tekster, i håp om å utdanne og engasjere våre lesere rundt betydningsfulle oppdagelser og milepæler.