Før Nordental: Hva er messenens fremtid?
Har messen en fremtid? Ingen vet med sikkerhet. Mange har innvendinger mot dem. Men alle ser ut til å være enige om at messene i bunn og grunn trengs.
Mange mener at messene ikke lenger er som før. Men hvem har skylden? Kanskje er det besøkernes feil – besøkere som krever gratis vareprøver, godteri og suvenirer? Som egentlig bare er der for å ha en hyggelig dag med kollegene? Eller er det utstillernes feil som bare sitter i sine stands uten å engasjere besøkende? Eller kanskje er det messearrangørenes feil, som med skyhøye priser gjør messen ulønnsom? Eller skyldes det de dårlige tidene? Eller kanskje at tidene har forandret seg?
Den norske messen Nordental finner sted hvert år i uke 44. Messen er en del av Den Norske Tannlegeforenings landsmøte. Oppslutningen blant norske tannleger er stor. Flere sponsorer er til stede, men dette skjer uten samarbeid med en forening for dentaleverandører.
Katrin Andersen
Katrin Andersen, Norwegian Promotion Group AS, er prosjektleder for Nordental, på oppdrag fra Den Norske Tannlegeforening.
– Vi jobber veldig tett med Den Norske Tannlegeforening, både om utstillingen og fagdelen, og det er kanskje en av fordelene vi har.
Det blir en stor og fin messe med rundt 100 utstillere. Vi regner med at 1200 tannleger kommer.
Nordental har hatt et ganske stabilt antall utstillere i flere år. Etter Covid har Nordental kommet seg igjen. Også i Norge spår mange messens død, men Andersen er uenig i dette.
– Jeg tror folk har behov for møter, og det gjelder alle bransjer. Vi ser samme utvikling på andre messer i ulike bransjer.
Fremtidens messer vil ha mer deltakende aktiviteter for besøkende, tror Andersen.
– Jeg tror besøkende må få gjøre ting, prøve ting, i stedet for bare å se på eller få brosjyrer. Utstillerne vil ha kontakt med de besøkende. Man vil komme nærmere dem. Det tror jeg vil endres.
Det er også viktig at messen blir en messe for alle yrkesgrupper, ikke bare tannleger.
– Alle som jobber på en tannklinikk har innflytelse hvis de får informasjon. Det er ikke bare tannleger som bestemmer hvilke produkter som skal kjøpes inn. Det er jeg helt sikker på.
En ting som har endret seg fra tidligere, er håndteringen av vareprøver.
– Før sto alle og delte ut ting hele tiden til alle. Det har man blitt mye mer restriktiv med. Man må gjøre noe for å få vareprøver i dag. Jeg tror utstillerne har begynt å tenke litt mer økonomisk og velger å kutte ned på gratis vareprøver.
Andersen har selv besøkt Swedental i Sverige. Den svenske messen er ganske lik den norske. Opplegget er det samme, og det er omtrent de samme utstillerne.
– Da det ikke sto «tannlege» på navneskiltet mitt, var ikke utstillerne så interessert i å snakke med meg. Så det er kanskje annerledes hvis man er en fagperson.
Om målet primært er å selge, er ikke nødvendigvis messen det beste forumet, mener Kenth Hanssén, daglig leder for utdanningsselskapene Internetmedisin og Internetodontologi. Hanssén har besøkt flere dentalmesser gjennom mange år. Han er usikker på om messen i sin nåværende form vil overleve.
– Dentalmessen er viktig. Vi er veldig opptatt av å møte kundene våre. Ellers er vi jo tilhengere av det digitale. Men man må jo møte mennesker.
Kenth Hanssén, VD Internetodontologi
– Jeg synes det er et fantastisk sted å møte både våre besøkende på våre plattformer – både assistenter, hygienister og tannleger. Det er veldig verdifullt for oss å få snakke med tannlegene i vår stand.
Messen har en dobbel nytte. Mange andre utstillere på messen har historisk vært kunder. Det har vært mulig å gjennomføre mange kundemøter.
– Vi har endret hele vår forretningsmodell, fra annonsefinansiering til en betalingsplattform. Da er det veldig viktig at vi får vise oss frem, være til stede og snakke med kundene, la dem teste og ta tilbakemeldinger fra dem.
En negativ faktor er kostnadene. Det er dyrt å være på messe. Det er alternativkostnader, personalkostnader, standavgifter, leie og en rekke andre kostnader.
– De tar godt betalt på messen! Hvis du skal leie en TV-skjerm, må du betale samme leie for tre dager som det koster å kjøpe en skjerm. Den sammenligningen er jo horribel.
Å vise seg på messe er ikke det samme som å selge. Spørsmålet som Hanssén stiller seg er om messer er passende forum for salg.
– Vi har aldri nådd våre salgsmål når vi har presentert nye produkter. Vi har aldri fått den skikkelige responsen på en messe. Vi mener at vi setter realistiske mål, men vi selger ekstremt lite på messer. Det er mer nettverksbygging – å syns og høres.
– De fleste av oss har fokus på å selge. Men spørsmålet man stiller seg er: Ville jeg ikke solgt dette uansett, til en mer ordinær pris? I stedet for å sende ut mange rabatter? Det er nesten som man spør seg selv om det er verdt det.
De dentale messene vil gå samme vei som de medisinske messene, frykter Hanssén. Den medisinske riksstämman forsvant og ble erstattet av mindre mikromesser: Kardiologidagene, Onkologidagene med flere. På samme måte vil Riksstämman og Swedental forsvinne og bli erstattet av mindre arrangementer.
– Jeg tror dessverre ikke at messen vil være der om ti år. Det blir for dyrt. Det føles som om det allerede er på bristepunktet, dessverre.
Å dra på Riksstämman og Swedental i vårt naboland Sverige er en selvfølge. Det mener Mats Holme, styreleder for Foreningen Svensk Dentalhandel (FSD). Holme er entusiastisk foran årets messe, som vender tilbake til kombinasjonen av leverandørmesse og vitenskapelig program. Det er denne kombinasjonen som gjør tannhelsekonferansen unik.
Mats Holme, leder Föreningen Svensk Dentalhandel (FSD)
– I år har vi flere utstillere enn noensinne. Ikke den største utstillingsflaten, men mange utstillere. Vi fyller utstillingshallen. Så det blir en kjempegod messe.
Årets forelesningsprogram er som alltid bredt og kostnadseffektivt. Sannsynligvis det beste og mest prisgunstige tilbudet av kunnskap som kan oppdrives i Sverige, mener Holme.
– Det kan ikke finnes noe annet sted som har et så bredt utdanningstilbud som er så kostnadseffektivt.
Situasjonen i 2023 med en vitenskapelig messe i Umeå og leverandørmesse i Stockholm var en engangshendelse. Holme var med og arrangerte sistnevnte.
– Det fungerte bra. Vi gjennomførte en god utstilling. Vi skulle hatt litt flere besøkende for å være helt fornøyd. Men de fleste utstillerne var fornøyde. Begge arrangementene ble vellykkede, men det hadde vært mye bedre å være samlet.
Fremtiden for messer er vanskelig å spå. Messen er ikke truet, i hvert fall ikke de neste fem årene, mener Holme.
– Konkurransen kommer i så fall fra digitale kanaler. Men de nærmeste årene ser det bra ut.
I evalueringene fra messen merkes det at besøkende setter pris på messer og de personlige møtene.
– Leverandørene synes det er veldig hyggelig å få stemme av med kundene sine. Det gir en helt annen dimensjon.
– Dessuten er det veldig gode arrangementer rundt messen i Göteborg. Den sosiale biten er svært viktig. Besøkende vil bli inspirert, få ny kunnskap og lære om nye produkter. Men den sosiale delen er nok like viktig. Man møter både utstillere og kolleger.
– Tannlegeyrket – spesielt på en liten klinikk – kan være ganske ensomt. Det er viktig å komme seg ut iblant.
Innen medisin ble riksstämman erstattet av flere mindre messer for ulike spesialiseringer. Holme tror ikke på samme utvikling innen tannhelse.
– Det har ikke fungert godt. De sterkeste spesialistgruppene synes kanskje det er bra. Vi har ikke sett den tendensen på tannhelsesiden. Spesialistforeningene innen tannhelse samarbeider med tannlegeselskapet om programinnholdet.
– Innen tannhelse er de fleste interessert i å ha bred kunnskap. Det finnes tannleger som er spesialister, men mange har en veldig bred kompetanse. Opplegget på riksstämman er veldig godt for dem. Selv om man er spesialist, kan man utvide sin kunnskap på andre områder. Messen dekker nesten hele produktspekteret, så man får alt samlet.