Forskeren: Slik vekker klimaspørsmål vår interesse
Forrige uke satte vi fokus på klima og bærekraft i artikkelen «Grønnere tannhelse i praksis», og temaet viste seg raskt å engasjere mange lesere. Dette fikk oss på redaksjonen til å reflektere over hvorfor klimaspørsmål akkurat nå vekker så stor interesse innen tannhelsetjenesten. For å forstå de underliggende mekanismene, vendte vi oss til psykologen og klimaforskeren Per Espen Stoknes.
For å forstå hvorfor vår artikkel om klima og bærekraft fikk så stor gjennomslagskraft blant Dental24s lesere, kan vi lene oss på både forskning og atferdspsykologi. En sentral forklaring finnes hos psykologen og klimaforskeren Per Espen Stoknes, som i mange år har studert hvorfor klimaspørsmål engasjerer – men også hvorfor de ofte ikke fører til handling.
Stoknes viser at problemet sjelden er mangel på kunnskap. Tvert imot har de fleste god kjennskap til klimautfordringene. Det som avgjør om vi engasjerer oss, er hvordan informasjonen oppleves og bearbeides psykologisk. Forskning innen blant annet atferdsvitenskap og construal level theory viser at spørsmål som oppleves som fjerne, abstrakte eller globale, ofte skaper mindre engasjement enn saker som er nære, konkrete og knyttet til egen hverdag.
Dette forklarer både hvorfor klimaspørsmålet ofte blir skjøvet til side i hverdagen, og hvorfor artikkelen vår fikk så stor respons.
– For å formidle fakta til allmennheten har de samme sosiale eksperimentene blitt gjentatt igjen og igjen: man gir folk informasjon og venter på at det skal endre atferd. Resultatet har konsekvent vært nedslående, konstaterer Stoknes.
Når klimaspørsmålet derimot oversettes til konkrete handlinger i en kjent kontekst, endres mottakelsen. Innen tannhelsetjenesten handler det ikke om globale temperaturmål eller abstrakte CO₂-nivåer, men om hverdagsnære beslutninger: materialvalg, plastbruk, avfallshåndtering og rutiner på klinikken. Når klinikker innfører endringer som å fase ut plastkopper eller redusere materialsvinn, aktiveres de samme psykologiske mekanismene som forskningen peker på: saken blir forståelig, påvirkbar og relevant.
Forskning på engasjement og motivasjon viser også at historier og eksempler ofte har større gjennomslagskraft enn statistikk. Stoknes fremhever dette som avgjørende:
– Bedre fortellinger kan overvinne våre dypeste barrierer.
Dette bidrar til å forklare hvorfor artikkelen engasjerte så mange lesere. Den handlet ikke om klima generelt, men om klima i tannhelsetjenestens konkrete hverdag. Når tannhelsepersonell og pasienter møter eksempler fra klinikkhverdagen, som endrede rutiner for forbruksvarer eller gjenbruk av ressurser, blir klimaspørsmålet både meningsfullt og lett å relatere til.
En annen viktig forklaring er koblingen mellom handling og motivasjon. Innen psykologien snakker man om self-efficacy, opplevelsen av at egne handlinger faktisk gjør en forskjell. Når en klinikk ser konkrete resultater – mindre avfall, økt gjenbruk, redusert materialsvinn – styrkes både stolthet og engasjement.
– Jeg trenger ikke tro at alt vil ende godt for å handle. Å gå ut og gjøre noe er sin egen belønning, sier Stoknes.
Dette er særlig relevant i en sektor som tannhelsetjenesten, der det ellers er lett å føle seg liten i en global klimadebatt. Når klimaspørsmålet derimot blir personlig, lokalt og handlingsbart, oppstår et annet slags engasjement.
Så tilbake til utgangspunktet: hvorfor engasjerte klima og bærekraft så mange av Dental24s lesere? Klimaspørsmålet ble konkret, relevant og knyttet til yrkeshverdagen. Ikke som en abstrakt idé, men som noe man faktisk kan leve med og påvirke hver dag, også på en tannklinikk.
