Gi oss felles kurs for tannteknikere og tannleger

Jeg har jobbet med deler av min tannteknikk siden 2007. Som tannlege var det en drøm å kunne lage min egen tannteknikk, ettersom jeg har begge utdannelsene. Men det tok ikke lang tid før jeg oppdaget forskjellene i perspektiv.

Det var for en så banal ting som å ta indeks. Indeksen jeg tok som tannlege, var ikke akseptabel for meg som tanntekniker. Som tanntekniker hadde jeg ofte irritert meg over tannleger som ikke kunne ta indeks. Nå sto jeg selv med en ufullstendig indeks. Men hvorfor ble det så feil?

Da innså jeg at jeg var dårlig til å ta indeks. Det var min første aha-opplevelse når det gjelder produksjon. Indekstakning er veldig, veldig sensitivt. Det er mange steg man må tenke på for at det skal stemme. Jeg begynte å grave litt i det.

For det første handler det ikke bare om å ta indeks, men også om avtrykket. Hvis det er slakk i avtrykket, blir det gips når man slår ut gipsmodellen. Og slakket er ikke med i indeksen. Og da får du ikke på det. Det spilte en stor rolle hvilken type bittregistreringsvoks vi brukte, og hvor mye vi hadde varmet det opp, hvor hardt pasienten hadde bitt og hvor nøyaktig du hadde kjølt det ned.

Jeg oppdaget mange variabler. Jeg holdt på med dette i et par måneder. Kollegaer hadde tips, men det var de samme tingene jeg selv hadde prøvd.

Det var en eldre kollega som til slutt viste meg en eldre metode, der man brukte store mengder voks som ble manipulert på ulike måter. Da ble det nesten perfekt. Det var min første dans med flyt. Da kan dere nesten gjette hvilket helvete jeg hadde, og hvilke lærdommer jeg har fått innen områder som preparasjonsteknikk.

Jeg hadde da jobbet som lærer i materialer og preparasjonsteknikk på tannlegeutdanningen. Jeg hadde ganske mye erfaring med preparasjoner og preparasjonsteknikk. Jeg var ganske god, synes jeg. Men den dype forståelsen manglet. Hvorfor må jeg preparere på en bestemt måte, på bestemte steder, til bestemte tider, for bestemte materialer, på bestemte tenner – for at designen og sluttproduktet skal bli bra?

Fy faen, så komplisert!

Er det en MK? Er det en monolitisk konstruksjon? Er det keramikk? Er det en kronepreparasjon? Hvis det er to tenner som er nær hverandre, hvordan skal overflaten være for at man skal kunne designe kronen og opprettholde god morfologi?

Man må tenke på minimumstykkelser, både cervikalt og incisalt og overalt. Man må tenke på overgangen fra preparasjonsgrensen til kronens skjøt, ikke bare bukkalt og lingualt, men også interproksimalt, for å få en fin overgang fra kronen til tannen, som er harmonisk med roten på tannen. De første designene man lager med hjelp av bibliotektenner kan se ut som riskorn eller Michelin-menn.

Det er relativt lett å få til kroner som ser ut som i lærebøkene. Men den dype kunnskapen om hvordan og hvorfor, den manglet jeg allerede i mitt første tilfelle.

Dette er ikke noe jeg er alene om. Kollegaer og besøkende på mine kurs sier det samme. Enda i dag, åtte år senere, lærer jeg nye ting om preparasjonsteknikk.

Som tanntekniker blir jeg frustrert og irritert over at jeg ikke får til den perfekte kronen, fordi jeg som tannlege ikke har laget det perfekte underlaget. Det samme fenomenet oppstår i implantologi. Det er mange faktorer og parametere, med ulike nivåer av presisjon. Hvert tilfelle er unikt. Kompleksiteten er svimlende. Og da har vi ikke engang begynt med det kunstneriske.

Her kommer et nytt nivå inn: Vi kan begynne med materialer, deretter nyanser, metning og translucens. Du kan ha multilayer, ytporselen, ytinfarging, du kan polere for hånd, eller bruke glaze. Kompleksiteten i estetikk er nesten på nivå med funksjon.

Det estetiske setter preg, akkurat som når man bygger et hus. De viktigste delene av produksjonen er vanskelig for pasienten å vurdere. Det kosmetiske ser de umiddelbart.

Summen av dette er: Produksjon av tannteknikk er en utrolig kompleks historie. Jeg sier ikke at tannleger ikke bør gi seg inn på tannteknikk. Det handler om å innse hvor komplekst det er på begge sider.

En tannlege som lager tannteknikk er arkitekt, ingeniør og snekker på en gang. Det blir en person som får en dyp innsikt i hvor komplisert det er å bygge et hus. Når man ser arbeidsflyten på begge sider, innser man raskt at det er en grunn til at ting er som de er. Man ser snart at det er mange trinn – og ingen snarveier – som må tas før sluttproduktene blir så bra som mulig. Jeg sier ikke perfekt, for jeg tror ikke man kan gjøre ting perfekt.

Det ville vært gunstig med felles kurs på våre utdanninger, slik at begge yrker får et innblikk i parametrene de må tenke på.

Vi har pasienter, assisterende personell samt tannleger og tannteknikere. Alle vurderer sluttresultatet forskjellig. Det finnes ingen dommer som kan gi poeng, som i kunstløp i OL. Den viktigste vurderingskriteriet for alle seriøse innen tannhelse er tiden.

Gjorde jeg en god jobb? Kom tilbake om fem–ti år, så får du svaret.