Grønnere tannhelse i praksis

Ingen flere engangskopper av plast hos Colosseum, meldte kjeden stolt for en tid siden. Dette er ikke et enkeltstående tiltak. Det er en del av en bevisst, langsiktig satsing på bærekraft og miljø, sier daglig leder Mia Grundstrøm. At klima og bærekraft prioriteres mer enn noensinne i tannhelsetjenesten, er en trend som er vanskelig å overse.

Ingen flere engangsplastkopper hos oss! Det meldte landets største tannkjede – Colosseum Tannlege – i november.

– Dette er en del av vårt arbeid med bærekraft. For tre, fire år siden bestemte vi oss for å løfte bærekraft opp på agendaen på ulike måter, forklarer daglig leder Mia Grundstrøm for Colosseum Tannlege.

– Vi begynte å fokusere på hva vi kan endre i vår verden! Vi har 700 000 pasientbesøk hvert år, og med ganske små grep kan vi skape en stor endring. Vi vet at helsebransjen generelt, og ikke minst tannhelsetjenesten, har et høyt forbruk av engangsartikler som til sammen skaper mye avfall. Det vi har gjort nå, er å fjerne den velkjente plastkoppen som har stått ved alle tannlegestolene.

Takknemlig arbeid

Anneli Skoog er tannlege, men arbeider med kvalitets- og utviklingsspørsmål i konsernet. Hun beskriver arbeidet med den nye koppen som inspirerende. Det er enkelt å samles rundt miljøspørsmål, mener hun, siden både ansatte og pasienter oppfatter miljøarbeidet som positivt. Mange ønsker å bidra og hjelpe til.

– Vi fant et selskap i Sverige med ganske kule produkter som blant annet er laget av restavfall fra skogbruk. Dette kombinert med en innovasjon som gjør at koppen tåler væske uten plastbelegg. Det er ganske vanlig at pappkopper har plastbelegg. Denne er helt uten. Det er det som er litt kult her, du kan drikke kaffe av denne koppen uten problemer.

– For å få dette til å fungere måtte vi ha med vår distributør. De gikk med på å ta den inn for oss og ha dem på lager slik at vi kunne kjøpe dem gjennom vanlige kanaler. Det var mange ting som måtte klaffe, men alle var positive og ville samarbeide, så nå er de endelig ute på klinikkene.

Plastkopper er langt fra det eneste forbruksmaterialet av miljøskadelig plast på tannklinikkene. I behandlingsrommets standardoppsett – det som settes fram for hver ny pasient – finnes det mer.

– Da vi analyserte situasjonen, fant vi at 40 prosent av forbruksmaterialet i standardoppsettet ble kastet uten å brukes. Vi har endret rutinen her og legger fram et absolutt minimum av materialer. Det som kan være nødvendig finnes lett tilgjengelig i nærheten, så kan man fylle på om man trenger det. Dette er en konkret rutine vi har innført, forteller Grundstrøm.

Plasthansker er en stor miljøsynder. De er praktiske og viktige for arbeidet, men vanskelige å erstatte i dag.

– Bare i Colosseum Tannlege bruker vi hvert år mer enn 20 tonn plasthansker. Dette kan reduseres. Vi prøver å fokusere på å bruke hansker når det er nødvendig, og ikke bare ta dem på av vane. Der har vi også gjort en stor reduksjon, fortsetter Grundstrøm.

Et godt bærekraftstankesett går hånd i hånd med god personalpolitikk, understreker både Skoog og Grundstrøm. Det er viktig at en arbeidsplass er bærekraftig også økonomisk og yrkesmessig. Profesjonalitet, etikk og trivsel på jobben er også en del av bærekraftsarbeidet. Det finnes et bærekraftssamarbeid mellom de svenske og de norske klinikkene i konsernet.

I høst startet pilotprosjektet «Project Green». Der får et antall utvalgte klinikker veiledning i «How To» innen åtte utvalgte områder. Colosseum Tannlege publiserer hvert år et eget magasin om kvalitet og bærekraft: The Colosseum Way.

– Det er naturlig å samarbeide med kollegene i Sverige. Norge og Sverige er de som har kommet lengst i dette arbeidet i konsernet. Vi har en del nasjonale prosjekter og en del skandinaviske prosjekter.

 

Miljøambassadører i lappede klær

Også i vårt naboland i øst står klimatsaken høyt på agendaen. Hvis du besøker et Folktandvårds-mottak i Sverige, nærmere bestemt i Stockholmsregionen, kan du møte ansatte med lappede arbeidsklær. Dette er en del av prosjektet «Patch».» Ved å lappe arbeidsklær sparer man ikke bare penger, det er også en miljøvennlig tiltak. Miljø og bærekraft tas på største alvor hos Folktandvården i Region Stockholm. Deres årlige rapport viser et konsekvent og ambisiøst arbeid med miljø- og bærekraftsspørsmål.

– Vi har vært miljøsertifiserte i 20 år. Og før det begynte man å interessere seg for miljø allerede på åttitallet, sier Mia Stenborg, biolog og bærekraftsstrateg hos Folktandvården i Region Stockholm.

– Miljøspørsmål har vært prioritert i Stockholm, dels fordi regionen har hatt det som en prioritert sak. Det var man allerede for 20 år siden da man besluttet at alle virksomheter, eid av regionen, skulle miljøsertifiseres i henhold til ISO 14001. Dette har drevet arbeidet framover.

Arbeidet med bærekraft er en del av et større bærekraftsperspektiv. Dette inkluderer også økonomisk og sosial bærekraft. Bærekraft skal gjennomsyre organisasjonen på alle nivåer. Alle klinikker får miljøopplæring. Nyansatte ønskes velkommen med et miljøkurs tilpasset Folktandvården. Alle ledere får spesiell opplæring i miljøledelse, og det finnes miljøambassadører på alle klinikker.

– Vi har virkelig drevet på over lang tid. Det er både politisk prioritert av regionen, men også fordi det har vært stor interesse og engasjement fra personalet. Man vil jobbe med disse spørsmålene.

Hansker, forkle og datamaskiner

I den årlige rapporten presenteres suksesser i arbeidet og utfordringer som gjenstår. Engangsplastkopper er fullstendig faset ut. Tre store «syndere» er engangshansker, engangsplastforklær og elektronikk.

– Forbruksmateriell, altså hansker og forklær, er de store utslippene. Dette sammen med datamaskiner og medisinteknikk. Teknologi har stor påvirkning under produksjonen.

Folktandvården har deltatt i et pilotprosjekt med flerbrukshansker. Hanskene sendes til vaskerier og brukes på nytt. Hanskene tåler prosessen funksjonelt. Det finnes noen spørsmål som gjenstår, men resultatet er lovende.

– Hansker er blant de største forbrukene. Vi jobber med å ikke bruke dem unødvendig. Smarte arbeidsmetoder og forebyggende arbeid.

Plastforklær resirkuleres nå i et eget anlegg i regionen.

– Man samler dem inn, sender dem til fabrikken hvor de sorteres, vaskes og smeltes ned. Vanlige forklær produseres i Asia med lange leveringskjeder. Det finnes mange miljøfarer i den kjeden som unngås med et svenskprodusert forkle.

Lengre enn lovkravene

Teknisk utstyr fører til utslipp, men kan også redusere utslipp. Elektronikk har stor klimaeffekt. Det meste – ca. 80 prosent – skjer under produksjon. Digitalisering reduserer miljøpåvirkningen når papirdokumenter fases ut. Tannavtrykk – og leveransen av dem – kan erstattes med digitale avtrykk. Folktandvården Stockholm har en innkjøpt tjeneste for gjenbruk og resirkulering av IT-utstyr som ikke lenger brukes på klinikk eller hovedkontor.

I enkelte tilfeller går Folktandvården lenger enn loven krever. Dette gjelder enkelte dentale materialer som kan inneholde lave nivåer av skadelige og miljøfarlige stoffer, men som formelt er godkjent for bruk. De er faset ut eller unngås å kjøpes inn når det er mulig.

– Det er ikke forbudt, men det er kanskje ikke så gøy å ha disse stoffene. Vi prøver å fase dem ut og gå lenger enn lovkravene. Produktene er svært finmekaniske og har ofte vært unntatt fra slike lovkrav.

Mindre oppmerksomme miljøfarer

1.Diklofenak som smertestillende middel. Ett av få legemidler med rød miljøklassifisering. Diklofenak brytes svært langsomt ned, og er giftig for fisk og vannlevende organismer selv i svært lave konsentrasjoner. Renseanlegg fanger det ikke effektivt nok.
2. Lustgass. En ekstremt klima­påvirkende gass med global oppvarmingspotensial ca. 273 ganger høyere enn karbondioksid. Den blir værende i atmosfæren i over 100 år. Lustgass er den største menneskeskapte ozonnedbryteren som finnes i dag.
3. Tannbørster. Mange inneholder fossilbaserte materialer. I dag finnes biologisk nedbrytbare materialer som bambus eller restmaterialer fra treindustrien.
4. Arbeidsklær. Har stor miljøpåvirkning. Skal ikke kastes lett. Revor og hull kan lappes. Flekkene kan dekkes med lapper.
5. Analog røntgen. I dag i praksis erstattet av digital røntgen. Den analoge røntgenteknikken hadde farlig avfall, farlig kjemi, samt høyt vann- og energiforbruk.