Kampen mot antibiotikaresistens i tannhelsetjenesten
Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot global helse i dag. Resistens fører til lengre sykehusopphold, økte helseutgifter og flere dødsfall. Dette slår både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet fast i sine rapporter. Kampen mot antibiotikaresistens foregår daglig, også i tannhelsetjenesten i Norge.
Det er bred enighet om at forskrivning av antibiotika må reduseres. Forskning viser tydelig at overforbruk og feilbruk øker risikoen for resistente bakterier og andre alvorlige konsekvenser. En stor internasjonal oversiktsstudie fra 2023 i International Journal of Environmental Research and Public Health understreker dette. Også organisasjoner som Verdensbanken påpeker at antibiotikaresistente infeksjoner utgjør en trussel mot både helse og økonomi på verdensbasis.
Regionale forskjeller i antibiotikaforskrivning
I Norge rapporterer Folkehelseinstituttet jevnlig om antibiotikabruk. Data viser at antibiotikaforskrivningen i tannhelsetjenesten har vært relativt stabil over det siste tiåret, men med en svak økning de siste årene. I 2019 fikk omtrent 2,1 % av befolkningen minst ett antibiotikaresept fra tannlege, mens tallet økte til cirka 2,4 % i 2023.
Det er også tydelige regionale forskjeller i hvor mye antibiotika som forskrives i tannhelsetjenesten. Større byer og enkelte regioner har høyere forskrivning per innbygger enn mer spredt befolkede områder i nord. Myndigheter og organisasjoner som Helsedirektoratet arbeider aktivt med å utvikle retningslinjer og kampanjer for å redusere unødvendig forskrivning. Målet er å sikre at antibiotika bare brukes når det er strengt nødvendig, og i tråd med kunnskapsbaserte anbefalinger.
Når er antibiotika nødvendig i tannhelsetjenesten?
Antibiotika brukes både forebyggende, for å hindre infeksjoner, og terapeutisk, for å behandle pågående infeksjoner. Legemiddelverket har tydelige anbefalinger for begge bruksområder. Vanlige grunner til profylakse i tannhelsetjenesten er pasienter med alvorlige hjerte-karsykdommer som har risiko for bakteriell endokarditt, samt ved enkelte kirurgiske inngrep. Det anbefales derimot ikke å gi antibiotika rutinemessig ved ukompliserte infeksjoner som kan behandles med drenering og god munnhygiene.
Ved behandling av aktive infeksjoner er det viktig først å stille korrekt diagnose og gi egnet lokal behandling, inkludert kirurgiske tiltak ved behov. Antibiotika skal brukes med måte og kun over kort tid. Lokal antibiotikabehandling anbefales ikke, og antibiotika skal ikke benyttes ved behandling av pulpitt.
En relativt gunstig situasjon i Norge
Norge har et relativt lavt antibiotikaforbruk i tannhelsetjenesten sammenlignet med mange andre land. Folkehelseinstituttet anslår at tannhelsetjenesten står for omtrent seks til sju prosent av all antibiotikaforskrivning i landet, noe som er lavere enn det globale gjennomsnittet.
Dette er et resultat av tydelige retningslinjer og målrettet innsats fra myndigheter som Helsedirektoratet og Legemiddelverket, som sammen arbeider for å redusere unødvendig bruk. Til tross for dette øker forekomsten av antibiotikaresistente bakterier også i Norge. Folkehelseinstituttet rapporterer for eksempel en markant økning av karbapenemase-produserende bakterier (CPO): fra 68 tilfeller i 2021 til 251 tilfeller i 2023.
For å bremse utviklingen kreves fortsatt innsats for å styrke kunnskapen hos både helsepersonell og pasienter, samt forbedre overvåkingen av forskrivningsmønstre. Regjeringen har nylig lansert en ny tiårig strategi mot antibiotikaresistens, med mål om å styrke samarbeidet på tvers av sektorer og sikre en restriktiv og ansvarlig bruk av antibiotika. Kampen mot antibiotikaresistens er ikke over, men Norge viser at fremskritt er mulig.
Behov for økt kunnskap og åpenhet
En nylig gjennomført spørreundersøkelse blant norske leger og tannleger viser at det fortsatt finnes kunnskapshull når det gjelder behandling av infeksjoner i munnhulen. Mange etterlyser bedre verktøy for å identifisere hvor risikoen for overforskrivning er størst i tannhelsetjenesten.
Intervjuer med norske tannleger viser også at det råder usikkerhet rundt hvilke situasjoner som fører til overforskrivning, og om det gjelder profylaktisk eller terapeutisk bruk. Lokale tradisjoner og rutiner påvirker forskrivningsmønstre. Særlig ved behandling av pasienter med nedsatt allmenntilstand og omfattende medisinbruk kan antibiotika noen ganger benyttes som et ekstra sikkerhetstiltak.
I Norge pågår det nå arbeid med å oppdatere de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i tannhelsetjenesten. Dette skjer i samarbeid mellom Legemiddelverket og Helsedirektoratet, med mål om å styrke kunnskapsbasert praksis og redusere unødvendig forskrivning.
Les mer
WHO – Antibiotikaresistens som en global trussel >>
Regjeringen.no – Nasjonal strategi mot antimikrobiell resistens 2024-2033 >>
