Myten om den slurvete tannhelsesekretæren
Det finnes mange historier og anekdoter om de mytiske sykepleierne ”Nurse A” og ”Nurse B” på nettet. Den ene er først og fremst ambisiøs, den andre er mer pasientens venn. Den ene er nøye og pliktoppfyllende, den andre er kanskje litt mer avslappet. En av dem har større risiko for å bli utbrent og få hjerteproblemer.
Hvis du søker på ”Nurse A Nurse B” i sosiale medier, dukker det opp mange morsomme og treffende innlegg. I et av dem sier en kvinne – tydeligvis en sykepleier – dette:
– I dag på vakten min jobbet jeg med to type A-personligheter som bare ikke matcher meg. Og det er vanskelig for meg å jobbe sånn. Jeg er bare rolig og avslappet. Det spiller ingen rolle hva det er, jeg gjør det. Men de andre to er bare superproduktive og stresset. Alt er et stort problem for dem. Jeg kan ikke jobbe sånn. Det tapper meg fullstendig for energi. Den stakkars hjernen min blir stresset og urolig. Så jeg måtte gå meg en tur. Og nå bruker jeg pausen min på å se på solnedgangen, avslutter sykepleieren med et stort smil.
Mange skrøner på nettet
Det finnes ingen ordentlig akademisk studie – så vidt vi kunne finne – som klart definerer en Nurse A og en Nurse B. Det er på ”University of TikTok” teoriene eksisterer. Etter litt research på TikTok, Facebook og Reddit fant vi følgende.
Nurse A er en oppgaveorientert sykepleier. Hun jobber ofte etter en intern ”to-do”-liste og vet hvor mye tid hver oppgave skal ta. Hun planlegger pauser og måltider etter arbeidsplanen sin. Hun får ofte ros for sitt organisasjonstalent.
Nurse B fokuserer mer på de interpersonelle aspektene av arbeidet. Hun er den som ønsker å ”jobbe med mennesker”. Fokus er på pasientenes behov. Pasienten går foran oppgaven. Hun har en tendens til å ta arbeidsdagen som den kommer.
Skjemaet skal følges i alle situasjoner
Det er derfor Nurse A nesten aldri er forsinket til jobben. Når arbeidsdagen er over, er hun ute til punkt og prikke. Nurse B derimot, har rykte på seg for å ofte komme for sent. Dette kan skyldes at hun har stoppet og pratet med alle hun møtte i garderoben, i gangen og på parkeringsplassen. Hun synes ikke det er noen stor sak å jobbe over en halvtime eller så. Det er først og fremst pasientene hun er interessert i. Nurse B lærer raskt navnene deres, og ofte deres livshistorie. Nurse A hilser høflig på pasientene, men snakker ikke mye med dem utover det. Når Nurse A tar inn pasienten i behandlingsrommet til avtalt tid – selv om tannlegen er forsinket – er det fordi skjemaet skal følges. Nurse B lar pasienten vente i det komfortable venterommet, til tannlegen er klar.
Skal gjennomføres til enhver pris
Hvis det er rot noe sted, er det ofte Nurse B som får skylden. Nurse A setter nemlig alltid utstyret tilbake på plass og etterlater ikke arbeidsområdet rotete. Nurse B kan vente med å rydde, hvis noe annet dukker opp, eller rett og slett glemme det.
Finner prøven snart
Nurse A er utholdende. Hun prøver en utfordrende oppgave 15 ganger. Nurse B kan gi opp etter tre forsøk og synes at det ikke er hennes dag. Nurse A samler inn alt som skal sendes til laboratoriet med en gang, selv om det ikke skal sendes før på slutten av skiftet. Nurse B har en tendens til å gjøre det på siste sekund. Eller som en influencer uttrykte det: ”Finner snart prøven, som skulle vært levert for en time siden”.
Lite mer humoristiska vurderinger om Nurse A er at de gjerne vasker tastatur med tannbørste og spriter stoler de skal sitte i. En influencer sammenlignet typ A-sykepleieren med Nurse Ratched, den ubehagelige sykepleieren i filmen ”Gjøkboet”. Typ B-sykepleieren, på sin side, kan åpne en steril forpakning ved å bite opp plastemballasjen.
A- og B-typer
Et sted ser det ut til å være relatert til teorien om A-typer og B-typer. Dette er en hypotese som ble utviklet av to amerikanske hjerteleger på 1950-tallet. De fant ut at visse atferd var mer vanlig blant hjerte- og karsykdomspasienter. De var ofte konkurransedrevne, godt organiserte, ambisiøse, rastløse, ofte aggressive og bevisste på tid. De ble typ A-pasienter. Deres motsats – typ B – var avslappede, empatiske, mindre nevrotiske og mindre irritable. Mennesker av type B hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Selvforherligelse
Det finnes få seriøse studier om tannhelsesekretærers eller sykepleieres typiske atferd. En amerikansk studie fra 2009 fant at den største forskjellen mellom typene var at typ A-sykepleiere var mer selvforherligende. Typ A-sykepleiere beskrev seg selv som ”I’m beautiful”, ”a business expert”, ”talented”, ”ambitious”, ”go-getter”, eller ”an important person”. De fremhevet ofte sine formelle titler: ”administrator”, ”department head”, ”coordinator” eller ”manager”. Typ B-sykepleiere beskrev seg selv som ”good nurse” eller ”good worker”. Hvilken type som egentlig var best, ble ikke diskutert. Studien påpekte at typ A er mer utsatt for hjertesykdommer og utbrenthet.
En kanadisk studie fra 1991 fant at typ A-sykepleiere var mer engasjerte i jobben, gjorde en større innsats og hadde lavere fravær. Samtidig opplevde de oftere arbeidsrelatert stress, uklare yrkesroller, konflikter, høy arbeidsbelastning og hadde ofte tanker om å bytte arbeidsplass.
De fleste slike typebeskrivelser kan egentlig ikke bevises. Sosiale medier spiller rollen som en komiker. Man ler gjenkjennende, men det ville ikke holde i en rettssak.
Forskerne ser ut til å være enige med bloggere og influencere på ett punkt: Ingen type er mer ønskelig eller bedre. Det ideelle er å ha et team med et jevnt antall A- og B-typer på arbeidsplassen. Eller som individ, å være litt av begge.
Self‐attitudes and behavioral characteristics of type a and b female registered nurses, publicerades 2009 i tidningen Health Care for Women >>
Type A Behavior, Its Prevalence and Consequences Among Women Nurses: An Empirical Examination, publicerades 1991 i tidningen Human Realations >>Om Typ A og Typ B-personligheter >>