Navigerer NIOM gjennom vitenskapens hav

Dental24 besøkte NIOM i Oslo og Per Vult von Steyern, som har gått fra å være gjesteforsker til administrerende direktør for dette anerkjente forskningsinstituttet. Bli med og la deg inspirere av både NIOMs og Pers reise gjennom tannpleien.

En mild høstdag hilser meg velkommen når jeg går inn i NIOMs lokaler sentralt i Oslo, rett overfor nasjonalarenaen for fotball, Ullevål stadion. Der møter jeg en smilende Per Vult von Steyern. Hans reise fra Malmö til Nordens vitenskapelige epicentrum er både imponerende og inspirerende, og jeg ser frem til å høre litt om hans tanker og visjoner, både for seg selv og for NIOM.

Kan du fortelle litt om deg selv, Per?
– Jeg er 63 år, kommer fra Malmö der jeg bor med min kone og 15 år gamle datter, og hvor jeg har bodd og arbeidet nesten hele livet mitt. Jeg har tre andre barn i alderen 26 til 42 år og nå også to fantastiske barnebarn. Karrieren min begynte med noe helt annet enn tannpleie. Lei av skolen og tiltrukket av havet, meldte jeg meg inn i marinen da jeg var 16 år gammel. Etter grunnopplæring og tjeneste på en jager eller en krysser, sa jeg opp jobben min og returnerte til skolen for å fullføre videregående opplæring. Deretter gikk jeg tilbake til marinen og Marineskolen, navigasjonsutdanning, langreiser og seiling. Det var en fantastisk tid i marinen som varte i over fire år før interessen for akademiske studier tok over.

Jeg ble litt nysgjerrig – du nevnte at det var litt tilfeldig at du ble tannlege?
– Det var ikke opplagt at jeg skulle bli tannlege. Jeg søkte både arkitekt- og medisinstudiene som jeg var mest interessert i, men så var tannlegeutdanningen plutselig med i søknaden. Da jeg ble akseptert på alt jeg søkte på, bortsett fra medisin, tenkte jeg at tannlegeutdanningen kanskje kunne være en snarvei til medisinstudiene, men tannlege ville jeg absolutt ikke bli. Jeg valgte tannlegeutdanningen utelukkende av taktiske grunner, men allerede etter to uker på ”tannskolen” var jeg helt solgt. Da jeg først begynte, fikk jeg et helt annet bilde av yrket, og valget om å bli værende har jeg aldri angret på.

Hva var det som fikk deg til å bli fascinert av tannlegeyrket?
– Jeg hadde nok, akkurat som mange andre, en ganske snever oppfatning av hva det innebar å være tannlege – at det var en smal bransje der man stort sett så på mennesker i munnen hele dagen. At jeg trivdes så godt under utdanningen, førte til at jeg etter turnustjeneste og to års arbeid innen offentlig tannhelsetjeneste søkte meg tilbake til fakultetet i Malmö og Avdelingen for Oral Protetikk. Umiddelbart begynte jeg med klinisk forskning, og vi var blant de første i verden til å studere helkeramiske broer. Totalt jobbet jeg 32 år ved fakultetet, mye av tiden som førsteamanuensis og professor i oral protetikk og som leder for Avdelingen for Materialvitenskap og teknologi.

Har du andre interesser enn jobben din? Er arkitekturen fortsatt en del av livet ditt?
– Vel, bortsett fra å kanskje bygge på sommerhuset vårt en gang, har jeg alltid likt å tegne. Da jeg var yngre, var jeg veldig interessert i tekniske illustrasjoner og teknologi. I mange år viet jeg meg til å tegne kroki for å utvikle tegneferdighetene mine i en mer organisk retning, noe som var svært lærerikt. Men hovedinteressen min, bortsett fra familien, er utvilsomt seiling. Jeg har alltid følt en sterk tiltrekning til havet og naturen, delvis på grunn av min far som var sjøkaptein, delvis etter min egen tid i marinen. Seiling har vært en stor fritidsinteresse gjennom årene og gir meg fortsatt mye glede.

”Seiling er jo litt som tannlegeyrket, det krever mye kunnskap, ferdigheter og følelse. Men det kan også være utrolig avslappende det ene øyeblikket og dramatisk og utfordrende det neste.”

 

Finner du noe ro i havet og seilingen?
– Seiling er jo litt som tannlegeyrket, det krever mye kunnskap, ferdigheter og følelse. Men det kan også være utrolig avslappende det ene øyeblikket og deretter dramatisk og utfordrende det neste – fra de rolige kveldsseilasene i solnedgangen til de mer dramatiske situasjonene når vinden plutselig tar seg opp. Det er en interesse som gir mye tilbake og samtidig lar meg tilbringe tid med familien min. Det er et sted der telefoner og e-poster ikke forstyrrer, selv om muligheten til å være tilkoblet finnes. Familien min betyr utrolig mye for meg, og å tilbringe kvalitetstid med dem til sjøs eller i en ankerbukt er uvurderlig.

Du har vært heltid her på NIOM i Oslo i omtrent ett år nå, hvordan føles det?
– Det føles bra. Jeg kom hit som gjesteforsker midt under den pågående pandemien i 2020 for et seks måneders opphold. Deretter var det en pause på litt over ett år før jeg begynte igjen som 20%-forsker, en uke hver femte uke, med permisjon fra universitetet i Malmö. Akkurat som NIOMs andre gjesteforskere, kom jeg gjerne tilbake, selv om jeg aldri kunne forestille meg at engasjementet mitt skulle bli hva det er i dag. Nå er jeg her fire dager i uken og jobber hjemmefra i Malmö en dag. Det fungerer utmerket. Siden NIOM er et nordisk institutt og vi representerer alle de fem nordiske landene, innebærer det også en del arbeidsrelaterte reiser.

Hvordan har det vært for deg?
– Det fungerer bra! Jeg tar ofte et sent fly til Oslo på søndagskvelden og er på plass i tide for mandagen, og deretter drar jeg hjem på torsdagskvelden. Jeg pendler altså mindre og kortere tid i uken enn mange som jobber mye nærmere hjemmet. Den store forskjellen er selvfølgelig at jeg ikke er hjemme med familien min hver kveld, så vi må utnytte tiden vi har sammen i helgene i stedet.

Hva var den primære grunnen til at du valgte å ta jobben her på NIOM?
– Egentlig var det to hovedgrunner. For det første trivdes jeg veldig godt på NIOM da jeg var gjesteforsker. Det er virkelig noe jeg kan anbefale. Hver vår åpner søknadsperioden for tre til seks måneders forskningsopphold med lønn og bolig finansiert av NIOM. Jeg hadde en fantastisk tid på instituttet som gjesteforsker. Å få dedikere 100% av tiden til forskning i et miljø som preges av tverrfaglighet og unik kompetanse, er få forunt. Interessant nok ser vi ofte at gjesteforskere som har vært her, søker seg tilbake for nye perioder når de først har prøvd det. Her spiller de fantastiske kollegaene på NIOM en veldig stor rolle. Den andre grunnen var at jeg gjennom mine år som spesialist og fagansvarlig har sett mange pasienter som har opplevd omgjøringer og ulike behandlingsproblemer, helt unødvendig med tanke på den kunnskapen som finnes. Etter 40 år i bransjen, inkludert studietiden, og 32 år som ansatt ved fakultetet i Malmö, ville det føles meningsfullt å avslutte karrieren med å gjøre en forskjell på dette området. Det ville være en verdig avslutning på et langt yrkesliv.

Hvilke kvaliteter tror du at NIOMs styre la merke til ved deg da de valgte deg?
– Åj, det var et vanskelig spørsmål og umulig for meg å vite. Hvis jeg skal spekulere, kanskje fordi de så på min bakgrunn, mine kvalifikasjoner, mitt store nettverk i Norden og tidligere leveranser.

Hva ser du som din viktigste oppgave som direktør for NIOM på lang sikt?
– Generelt ser jeg to oppgaver. For det første å forvalte det NIOM er og har vært siden 1970-tallet. NIOM har en lang og ærverdig historie og et meget godt omdømme som vi må forvalte godt og bygge videre på. For det andre handler det om å utvikle instituttet. Vi må møte fremtiden og sørge for at vi er relevante og effektive i forhold til morgendagens tannbehandling. Vi står overfor en rekke nye utfordringer, som for eksempel 3D-teknologi og en rekke nye materialer som vi vet veldig lite om fra et klinisk perspektiv. Vi må fortsette å være ledende på materialfronten samtidig som vi opprettholder vår integritet og høye kvalitet. Samtidig som tannbehandling og medisin nærmer seg hverandre, er det mange berøringspunkter mellom odontologiske og medisinske biomaterialer. Testing og standardisering utgjør også veldig viktige deler av virksomheten.

Hvordan ser du på samarbeidet mellom de nordiske landene, med tanke på at NIOM er virksom i alle fem?
– Samarbeidet mellom de nordiske landene er helt avgjørende. Hvert av de nordiske landene er relativt små, men sammen oppnår vi en kritisk masse både i ressurser og befolkningsstørrelse. Dessuten har vi i stor grad et felles syn på mange spørsmål knyttet til tannbehandling og helse, noe som gjør samarbeidet både naturlig og viktig.

Hva ser du som NIOMs største utfordringer i fremtiden?
– En av våre virkelig store utfordringer er å trenge gjennom støyen av informasjon som omgir oss. Det er utrolig lett å finne informasjon i dag, men når det gjelder kildekritikk, er det et mareritt. NIOM står for forskningsbasert kunnskapsformidling, og vi ønsker at tannbehandlere, allmennheten og myndighetene i Norden primært skal henvende seg til oss når de har spørsmål innenfor vårt virksomhetsområde. Derfor jobber vi med å gjøre vår kunnskapsformidling til et attraktivt og naturlig førstevalg.

Hvordan ønsker du å bli husket når tiden din her er over?
– Åh, det er ikke noe jeg går og tenker på. Jeg vil selvfølgelig at ettermælet mitt skal være godt. Kanskje å bli husket som en som gjorde et positivt bidrag innen odontologi, som førte NIOM inn i fremtiden med bevart integritet og kvalitet, og som en verdsatt kollega og leder.

Om NIOM
Det Nordiske Instituttet for Odontologiske Materialer (NIOM) arbeider for å sikre at tannhelsematerialer er trygge og bærekraftige. Instituttet driver med forskning, materialesting, standardisering og gir klinisk relevant rådgivning til tannhelsevesenet, allmennheten og myndighetene i de nordiske landene. NIOM opprettholder en tydelig nordisk profil gjennom samarbeid med de nordiske tannlegeutdanningene og forskningssentrene.