Psykologiprofessoren forklarer: Slik påvirker lønnen motivasjonen i tannhelsetjenesten

Lønn og fremtidige prognoser vekker ofte stor interesse også innen tannhelsetjenesten. Det handler sjelden bare om tall, men om hvordan yrkesroller verdsettes, hvordan rettferdighet oppleves og hvilken trygghet arbeidet gir på både kort og lang sikt. For å forstå hvorfor lønnsspørsmålet engasjerer så mange, har vi snakket med Magnus Sverke, psykologiprofessor og en av Nordens ledende eksperter innen arbeids- og organisasjonspsykologi.

Magnus Sverke forsker på motivasjon, prestasjon og lønnsfastsettelse, og har lang erfaring med å studere hvordan lønn, rettferdighet og arbeidsmiljø påvirker trivsel og engasjement på arbeidsplassen. Han brukes ofte som ekspert innen lønn, arbeidsrett og organisasjonsutvikling.

Lønn og økonomi engasjerer mange. Hva tror du er årsaken til det?

– Lønn er bare én av flere faktorer som bidrar til arbeidsglede, motivasjon, engasjement og prestasjon – i tillegg til helse og velvære. Ofte handler det mer om hvordan lønnsfastsettelsen foregår enn selve beløpet. Men dersom man ikke forstår hvorfor man får den lønnen man får, eller opplever at egen lønnsutvikling er dårligere sammenlignet med kolleger eller andre yrker, kan det føre til at motivasjonen faller. Lønn har altså en viktig symbolverdi.

Hva er det som gjør at vi så sterkt fokuserer på det som gir oss økonomisk trygghet og framtidsperspektiv, spesielt når det gjelder egen lønn?

– Dette kan variere blant annet avhengig av økonomisk situasjon. For personer med lav lønn, og kanskje enslig forsørgeransvar, kan fremtidig lønn være avgjørende for å få endene til å møtes. For personer som lever litt over sine midler, for eksempel med høye boliglån, blir fremtidig lønn – uavhengig av nåværende nivå – også viktig.

Lønnsspørsmålet er altså bare én del av bildet. For å forstå motivasjon, trivsel og prestasjon må man også se på arbeidsmiljøet og de daglige rammene på jobben.

– Igjen er lønnsammenligninger en viktig ingrediens. Det handler om å følge hvordan ulike yrker verdsettes. Her er det interessant at kvinnedominerte yrker og bransjer ofte verdsettes lavere, blant annet når det gjelder lønn, sammenlignet med mannsdominerte yrker og bransjer.

– Samtidig har lønn og lønnsfastsettelse, relativt sett, mindre betydning for disse resultatene sammenlignet med faktorer i den umiddelbare arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet. Noen arbeidsmiljøfaktorer er fremmende – ofte kalt ressurser i arbeidet eller friskfaktorer – som meningsfylt arbeid, følelsen av å gjøre nytte, muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon, gode kolleger og godt lederskap. Andre faktorer er mer belastende og kan føre til negative resultater. Dette kan være høyt tidspress, uklare mål, emosjonelle krav (som å håndtere vanskelige pasienter), personkonflikter eller uakseptabel oppførsel.

– Jeg tror at for eksempel denne typen artikler vekker viktige spørsmål om hvordan ulike yrker verdsettes, og bidrar til diskusjoner om lønnsnivåer og lønnsforskjeller. De kan også være nyttige for fagforeninger og styrke argumentene foran kommende tariffavtale-forhandlinger.

– Uro og eventuelt for lav lønn kan også føre til tanker om å bytte arbeidsgiver eller til og med yrke for å kunne øke lønnen. Dette gjelder særlig for yrker med mangel på arbeidskraft, men også nøkkelpersoner i en organisasjon kan bli mer tilbøyelige til å slutte fordi de er mer ansettbare og lettere kan finne ny jobb, noe som kan være problematisk for arbeidsgiveren.

Har du noen tips til hvordan man kan forholde seg til lønnsinformasjon uten å bli sittende fast i bekymring eller sammenligninger?

– Jeg tror det er konstruktivt å i det minste delvis «sitte fast» i lønnsammenligninger. Det kan føre til konstruktive diskusjoner. Hvis man blir sittende fast i bekymring kan det på sikt gå ut over arbeidsglede og velvære og føre til dårligere arbeidsprestasjon. Det kan likevel være vanskelig å gi slipp på bekymringen dersom privatøkonomien er dårlig.

– For personer med individuell lønnsfastsettelse er det viktig at lønnssamtalen brukes til å både se tilbake og reflektere over hvorfor man har fått den lønnen man har fått, samt fremover for å planlegge hva man kan gjøre for å påvirke egen lønnsutvikling. Uansett lønnssystem finnes det flere konkrete tiltak man kan gjøre:

• Forsøke å få til en konstruktiv dialog med leder
• Forsøke å påvirke gjennom fagforeningen (og bli medlem hvis man ikke allerede er)
• Diskutere lønn med kolleger
• Eventuelt vurdere å bytte jobb hvis lønnen er for lav