Tannhelse i elitefotballen: Et undervurdert problem
Det er ren fotballfeber i Norge etter gårsdagens seier over Brasil. Samtidig setter forskningen til den britiske periodontologen professor Ian Needleman søkelys på en mindre omtalt side ved toppfotballen. I flere studier har han vist at elitefotballspillere har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig.
Karies, tannkjøttsykdommer og erosive tenneskader ser ut til å forekomme i høyere grad hos profesjonelle fotballspillere. Dette viste Needleman og en gruppe andre forskere i en oppsiktsvekkende studie fra 2016.
Det finnes flere forklaringer. Idrettsutøvere bruker ofte sportsdrikker, energigeler, energibarer og karbohydrattilskudd som øker sukkereksponeringen og syreangrepene mot tennene. Hard trening kan også bidra til dehydrering og endringer i spyttets sammensetning. Samtidig peker studien på at de godt betalte profesjonelle spillerne i materialet hadde tilgang til medisinske team og ressurser. Problemet kan dermed ikke forklares utelukkende med økonomi eller tilgang til helsetjenester.
Manglende bevissthet er ikke hele forklaringen
Needleman antyder at eliteutøvere ikke nødvendigvis mangler kunnskap om risikoen for munnhelse. Snarere ser det ut til at prestasjonskravene gjør at enkelte risikoer aksepteres som en del av veien mot optimal prestasjon. Derfor mener forskerne at tradisjonell informasjon om risiko ofte må suppleres med strategier for risikoreduksjon og atferdsendring.
En undersøkelse fra Portugal, publisert i 2025, viste lignende resultater. Eliteutøverne i studien – de fleste fotballspillere – hadde høye nivåer av periodontale sykdommer, gingivitt og karies. Hele 55,1 prosent av utvalget hadde en form for periodontal diagnose.
Få av deltakerne oppga imidlertid at deres munnhelserelaterte livskvalitet var redusert. Litt dårligere tenner ble ikke oppfattet som noe man bekymret seg over. Forskerne tolket dette som at mange eliteutøvere rett og slett ikke oppfatter eller prioriterer problemene, til tross for at de er til stede.
Randi Krog Eftedal er tannlege og forsker ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt Trøndelag FKF, med særlig fokus på sammenhengen mellom idrett og munnhelse. Hun har i flere år forsket på hvordan treningsvaner, kosthold og prestasjonskrav påvirker tannhelsen hos både eliteutøvere og unge idrettsutøvere.
Randi Krog Eftedal
Overrasker det deg at elitefotballspillere har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig?
– Jeg er egentlig verken overrasket eller ikke overrasket, og jeg er heller ikke sikker på om vi på bakgrunn av disse studiene kan slå fast at elitefotballspillere generelt har dårligere munnhelse enn befolkningen for øvrig. Studiene det refereres til er utført i England og Portugal, begge tradisjonelt store fotballnasjoner som tiltrekker seg spillere fra hele verden. Det gir en svært heterogen spillergruppe med stor variasjon i munnhelse og oppvekstvilkår.
– Dermed er det usikkert i hvilken grad resultatene uten videre kan overføres til norske eller nordiske forhold. Det er også betydelige forskjeller i organiseringen av tannhelsetjenester internasjonalt sammenlignet med Norge, hvor omtrent 98 % av barn og ungdom følges systematisk opp gjennom den offentlige tannhelsetjenesten.
– Samlet sett kan derfor forskjeller i bakgrunn, organisering av helsetjenester og idrettens prioriteringer bidra til å forklare funnene. Fremover ønsker vi også å se nærmere på norske forhold, og det blir spennende å undersøke hvordan munnhelsen blant fotballspillere i Norge ser ut sammenlignet med andre land, gitt den relativt gode og systematiske tannhelseoppfølgingen i befolkningen generelt.
– Samtidig kan funnene ha flere mulige forklaringer. Elitespillere har ofte et tett kampprogram med mye reising og skiftende døgnrytme, noe som kan gjøre regelmessig tannhelseoppfølging mer utfordrende. Kostholdet spiller også inn, med hyppig inntak av karbohydratrike mellommåltider, sportsdrikker og restitusjonsprodukter som øker risikoen for både karies og erosjonsskader.
Needleman har påpekt at sportsdrikker blant annet bidrar til dårligere munnhelse, noe du tidligere har skrevet om. Hvorfor tror du at nettopp sportsdrikker har blitt så sterkt knyttet til idrett, også på elitenivå der kunnskapen om risikoen burde være høyere?
– Dette skyldes trolig en kombinasjon av reelle prestasjonsfordeler og svært effektiv markedsføring. For toppidrettsutøvere, særlig innen utholdenhetsidretter, kan sportsdrikker og energigeler ha en dokumentert og subjektivt merkbar effekt på både prestasjon og restitusjon. Problemet er at dette ofte overføres til mosjonister, supermosjonister og barn og unge, også i idretter og ved aktivitetsnivåer der effekten er liten eller fraværende. Når eliteutøvere bruker sportsdrikker, er det lett å tro at de er nødvendige for alle som trener, selv om vann i de fleste tilfeller er tilstrekkelig.
– Samtidig har markedsføringen stor påvirkningskraft. Coca-Cola har vært tilknyttet fotball-VM siden 1950, og selskapets Powerade er VMs offisielle sportsdrikk. Gjennom sponsorater knyttes produktene til verdier som prestasjon, helse, lagånd og fellesskap, en strategi som ofte omtales som sportswashing. Når barn og unge ser toppidrett og profilerte utøvere omgitt av sportsdrikker, skapes det lett et inntrykk av at dette er en naturlig del av idretten. I tillegg oppfattes sportsdrikker ofte som «sunne» fordi de forbindes med trening, selv om mange inneholder betydelige mengder sukker og syre. Coca-Colas globale merkevaresjef har selv beskrevet fotball-VM som «et av våre beste rekrutteringsverktøy for unge forbrukere».
– Derfor er også gode rollemodeller viktige. Cristiano Ronaldo vakte stor oppmerksomhet da han fjernet Coca-Cola-flasker under en pressekonferanse og oppfordret til å drikke vann. Slike signaler kan bidra til å normalisere vann som førstevalg for de fleste som trener og konkurrerer. Hendelsen fikk også merkbare økonomiske ringvirkninger: innen slutten av pressekonferansen hadde Coca-Colas aksjekurs falt med rundt 1,6 prosent noe som tilsvarte et verdifall på omtrent 4 milliarder dollar. Kursen falt ytterligere 0,6 prosent dagen etter. Slike reaksjoner illustrerer hvor tett koblingen er mellom toppidrett, merkevarer og global synlighet.
– Sportsdrikker har absolutt en plass i idretten, men den er langt smalere enn markedsføringen gir inntrykk av. For de fleste barn, ungdom og mosjonister er vann det beste valget, både for kroppen og for tennene.
Needleman er også inne på at et stresset skjema kan bidra til dårligere munnhelse. Hva tenker du om det?
– Dette er et viktig poeng, og jeg er enig i at et stresset og tett opplegg kan bidra til dårligere munnhelse. Når idrettsutøvere har et intensivt trenings- og reiseskjema, blir det ofte mindre tid og overskudd til gode rutiner for kosthold, munnhygiene og regelmessig oppfølging hos tannhelsetjenesten. Samtidig kan hyppig småspising og bruk av sportsdrikker øke risikoen for både erosjonsskader og karies.
– Det er heller ikke overraskende om munnhelse i noen tilfeller nedprioriteres. Mange toppidrettsutøvere er vant til at det meste rundt trening, kosthold, restitusjon og medisinsk oppfølging blir organisert av klubb og støtteapparat. Når så mye er tilrettelagt, kan egen oppfølging av munnhelse lettere bli glemt eller nedprioritert.
– Samtidig ser vi at munnhelse i økende grad blir anerkjent som en del av prestasjonsbildet i idretten. FC Barcelona har blant annet uttalt at «oral health can make or break an athlete’s performance», og flere toppklubber inkluderer nå munnhelse i støtteapparatet sitt. Mye av æren for denne utviklingen kan knyttes til nettopp Needleman, som har vært sentral i å løfte feltet gjennom forskning og formidling.
