Tannpleiers arbeidsforhold på sykehjem
De seneste årene har jeg møtt flere tannpleiere som har fortalt om de vanskelige forholdene i deres arbeid med å screene munnstatus på eldre som bor på sykehjem. I den forbindelse ønsket jeg å bli med på studiebesøk når en tannpleier besøker et sykehjem for en screening.
Ulrika Starkenberg
Siden jeg ble oppmerksom på dette problemet, har jeg vært med til to sykehjem. Ett besøk der en tannpleier skulle screene pasienter, og det andre der både en tannpleier og tannlege skulle foreta screeningen sammen. I tillegg til dokumenterte studier, som kartlegger ergonomiske problemer i dentale sammenhenger, har jeg søkt etter studier om ergonomiske utfordringer for dentalpersonale på sykehjem, samt tannbehandling for eldre på sykehjem. Det finnes mange studier som belyser hvordan tannpersonalets besværlige arbeidsstillinger fremkaller nakke- og skuldersmerter, samt flere studier om forflytninger av eldre på sykehjem. Derimot, finner jeg ikke studier om dentalpersonale og de ergonomiske aspektene knyttet til deres oppgaver på sykehjem.
Spesifikt, har jeg funnet utfyllende informasjon om tverrfaglige studier, som pågår på Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, om tannstell på sykehjem. Derimot er disse studiene begrenset i en ergonomisk sammenheng, da de ikke tar for seg tannpleierens arbeidsmiljø. Denne artikkelen baseres hovedsakelig på samtaler med tannpleiere, mange års arbeid innen ergonomi i dentale sammenhenger, og de to studiebesøkene jeg har vært med på.
Mangler undersøkelsesrom
Mange offentlige tannpleiere besøker sykehjem for å screene tannstatus på beboere. Tannpleieres screening fanger opp om det trengs behandlingstiltak på klinikk, og gir veiledning til pasienten og sykehjempersonalet om hva beboerne trenger med hensyn til munnhygiene.
Tannpleierne har oftest ikke et tilret- telagt undersøkelsesrom, og er dermed nødt til å screene pasienten i et tilfeldig rom, avsatt for anledningen. Dette kan være et adskilt rom som kan lukkes, et dagrom uten dører, eller, helt enkelt, pasientens eget rom. Dessuten er det selvfølgelig ikke en justerbar unit pasienten plasseres i, men i stedet screenes pasienten sittende i en stol, lenestol, rullestol eller liggende i sin seng på rommet.
Det bør settes i gang spesifikke studier og tiltak for arbeidsmiljøet for dentalpersonell på sykehjem.
Mangel av unit og lys alvorlig problem
Synet er vår mest dominante sans, og vi tilpasser oss alltid for å se så bra som mulig. Dentalarbeid inneholder behandling i et lite arbeidsfelt med store krav til syn og presisjon, og derfor er forutsetningen for optimale synsforhold i munnhulen svært viktig ved undersøkelse i munnhulen. Mangel av unit utgjør et uakseptabelt utgangspunkt for en sunn ergonomisk arbeidsstilling. Arbeidshøyde og arbeidsavstand kan som regel ikke justeres, og tannpleieren blir dermed nødt til kontinuerlig å tilpasse seg. Utstyret som brukes, havner dessuten som oftest utenfor effektiv rekkevidde. På studiebesøkene valgte den ene tannpleieren å stå, og den andre valgte å sitte, og begge løsninger gjorde det vanskelig å komme nær nok munnen.
En tannpleier brukte et dental LED-lys med clip-on til feste på sine egne briller, og dette var en stor hjelp for bedre synsforhold i munnen, da LED-lyset lyser opp munnhulen og er innrettet i øyets retning med gode lysforhold der de ser. Både gjennom samtaler med flere tannpleiere og ved egen observasjon på det andre studiebesøket var lysforholdene et stort problem. Mange bruker belysningen i rommet som er langt unna det som er synsergonomisk anbefalt. Når den anbefalte belysningsstyrken er på 5000 lux i munnen under tannbehandling, som man oppnår med en operasjonslampe eller LED-lys utviklet for tannbehandling, blir erstattet med rommets allmenbelysning, eller til og med lommelykt fra sin egen mobiltelefon, har man tilrettelagt for en synsergonomisk katastrofe.
Anstrenger syn og kropp
Kombinasjonen av de nevnte begrens- ningene tvinger tannpleieren til å anstrenge både syn og kropp for å kunne arbeide. Resultatet er statiske stillinger med store fleksjoner og rotasjon på nakke og rygg, med hevede armer, som kan gi smerter, og over tid kan gjøre stor skade på muskler og skjelett. Arbeidsmiljøloven sier at et systematisk HMS-arbeid er viktig og forpliktende. Arbeidsmiljøloven sier at et systematisk HMS-arbeid er viktig og forpliktet.
Tannpleieren utsettes for sterk ergonomisk belastning da arbeidsstillingen langt fra er optimal ved sykehjemsbesøk.
Fremtidsforslag
Arbeidet med dentalhygiene på sykehjem er svært viktig. Ikke minst da mange eldre i dag har egne tenner, og en god munnhelse betyr mye for de eldres allmenntilstand. Mulighet for å spise for å få tilført ernæring er essensielt og ikke minst er et godt munnstell til god hjelp for kommunikasjon, utseende, velbefinnende og livskvalitet.
Det pågår flere tverrfaglige studier om tannhelse hos eldre og under fagkonferansen 2019 i Tromsø pratet Lene Hystad Hove fra Universitetet i Oslo (UiO) om det nødvendige og pågående tverrfaglige samarbeidet når det gjelder å ivareta tannhelse hos de eldre i dag og i fremtiden.
Gunhild Vesterhus Strand, Gro Stenerud og Børge Hede, UiO, har en artikkel i Tidende (2017 nr. 2) der de belyser flere faktorer med munnstell på sykehjem. De avslutter artikkelen med en diskusjon;
«Det kan ikke lenger aksepteres at munnstellet blir «glemt» i en travel hverdag, og at det er opp til den enkelte pleier å avgjøre om og hvordan munnstellet skal utføres. Muntlige overleveringer, som flere steder benyttes, blir for tilfeldig. Det bør utarbeides tilgjengelige, kunnskapsbaserte, kliniske fagprosedyrer for pleiepersonalet. Disse skal fungere som kunnskapskilde, arbeidsmanual, basis for utdanning, verktøy for trening i eget fag – og kan også fungere som informasjon til pasientene»
Studier er viktige
Disse tverrfaglige studiene er meget viktige, men det er åpenbart at det savnes tiltak og dokumentert innsikt i arbeidsmiljøet for tannpleiere på sykehjem. Det er dermed ytterst viktig at vi også ivaretar tannpleiernes arbeid ute på sykehjem, der fysioterapeuter med ergonomi- og geriatri kompetanse, sammen med tannpleiere, ser på arbeidsforholdene ved screening og tannstell av beboere på sykehjem. Dermed kan vi komme frem til hva som kreves for å oppnå et godt arbeidsmiljø, samt finne ut av hvilke tekniske hjelpemidler som skal være til disposisjon.
Målet er selvfølgelig at pasientene skal få beste mulig tannhygiene, og en holdbar løsning der all dentalarbeid på sykehjem er ergonomisk tilrettelagt for tannpleierne. Dette er essensielt for behandlingskvaliteten, samt for tannpleierens helse.
En bevisstgjøring og et økt fokus på problemet er uansett et godt utgangspunkt.
