Dental24 møter Heming Olsen-Bergem

Presidenten i Den norske tannlegeforening (NTF), Heming Olsen-Bergem, har bred erfaring fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste, spesialistpraksis, forskning, undervisning, sykehus og Forsvaret. Presidentvervet i NTF opptar i dag det meste av arbeidstiden, men han finner også tid til klinisk arbeid som kirurg ved en praksis i Asker, undervisning av tannlegestudenter ved Universitetet i Oslo og jobben sin i Forsvaret, hvor han nylig er blitt forfremmet til kommandørkaptein. 

Erfaring, engasjement og kampvilje i munnhelsepolitikken

Heming omtaler seg selv som «egentlig ganske introvert», men understreker at han liker å møte andre og setter pris på en god diskusjon.

– Jeg får energi av å være i gode diskusjoner, også med folk som er uenige med meg. Jeg er nysgjerrig, og liker å lære nye ting, og kan også endre mening med gode argumenter. 

Nettopp disse dialogene og diskusjonene er en essensiell del av presidentrollen, spesielt i en tid hvor munnhelse er politisk høyaktuelt, og det blir stadig mer kunnskap og oppmerksomhet om hvordan munnhelse henger sammen med all annen helse, også utenfor vår egen fagkrets. Tannlegeforeningen har løpende dialog med politikere fra de fleste partier på Stortinget. Venstresiden, med Rødt og SV i spissen, har hatt en tydelig munnhelseprofil de siste årene, og NTF er glade for å se at høyresiden også har kommet på banen. I tillegg til politikere, er Heming opptatt av å nå frem til andre fagkretser og pasientorganisasjoner.

– Jeg tror vi må innse at munnhelse i seg selv aldri blir så viktig alene. Det er viktig at vi kobler oss på andre ting, sånn som fedmeutvikling og diabetes.

NTF er med i Rådet for psykisk helse og Rusfeltets hovedorganisasjon, paraplyorganisasjoner for mennesker med henholdsvis psykiske helseplager og rusmiddelutfordringer. Presidenten trekker også frem yrkesgrupper som sykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere som gode samarbeidspartnere, og mener det å dele lokaler med Legeforeningen har utvidet og forsterket samarbeidet.

– Noe av det som gledet meg mest på Arendalsuka, var at munnhelse var tema også i debatter der hvor ikke tannhelsepersonell deltok. Nylig var det en høring angående hva vi kan gjøre for å bedre helsen for de med psykiske helseplager. Der var det mange organisasjoner til stede, men de glemte å invitere oss. Dette skjer, og vi må følge med og invitere oss selv inn i debattene. Det positive var at nesten alle organisasjonene nevnte viktigheten av å ta med munnhelse i betraktningen. Dette viser at vi ikke er alene. Selv om NTF er sterk og skal være tydelig i debattene, så må vi også ha med oss samarbeidspartnere. Det har vært min kongstanke at vi skal nå de som ikke kommer til oss i dag. Da må vi få andre, både politikere og organisasjoner, til å framsnakke munnhelse. 

Veien mot fremtidens tannhelsetjeneste

Internasjonal forskning viser at de store, befolkningsrettede tiltakene har god effekt på munnhelse. På bakgrunn av dette utfordrer NTF de politiske partiene tydelig på hvorfor de ikke vil innføre sukkeravgift og sunn skatteveksling. Politikere har gitt tilbakemelding på at dette er upopulære avgjørelser å ta, men Heming mener det er dette vi har valgt dem til, og trekker frem innføringen av røykeloven under helseminister Dagfinn Høybråten. Denne loven var upopulær da den kom, men har gitt enorme helsegevinster.

– Jeg mener politikerne våre er nødt til å tørre mer, og ikke være så opptatte av å bli gjenvalgt.

Samtidig roser han forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år, og innføringen av aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikk. Denne aldersgrensen ville NTF helst satt til 18 år.

– Den endelige innskrenkingen i salg av energidrikk til barn og ungdom ble atskillig mer moderat enn det første utkastet, så her er det åpenbart at industrien har vært inne og lobbyert, sier presidenten og peker på at erosjonsskader fra syreholdige drikker er den klart største munnhelseutfordringen i befolkningen i dag. 

Høy temperatur og til tider heftig debatt var det også da Tannhelseutvalget skulle samarbeide om sin NOU (Norges offentlige utredning): En universell tannhelsetjeneste. Det var tydelig for de tre tannlegene og tannpleieren som satt i utvalget at dagens organisering av tannhelsetjenester kan være vanskelig å forstå hvis man kommer utenfra, med erfaringer fra fastlegeordninger og sykehus. I mandatet var det gitt at tannhelsetjenester skulle fortsette å være organisert under fylkeskommunen. Dette premisset var NTF uenige i.

– Vi ønsker regionale foretak, mens andre foreslår å legge det til kommunehelsetjenesten, og noen vil beholde det under fylkeskommunen.

Dette vil bli en stor og viktig debatt på Stortinget. Fjernes tannhelsetjenester fra fylkeskommunene, blir det etter hvert ikke så mye igjen.

– Hele utvalget var enige i at den eneste måten å få til en god tjeneste for alle er å gå universelt. Vi var også alle enige om en frikortordning. Dette tror jeg er gjennomførbart, men det vil ta tid, og det er mye som må på plass først. Først skal Helsedirektoratet se på hva som er nødvendige munnhelsetjenester. Så skal det vurderes hvilke lovendringer som blir nødvendige. Når anbefalingene er klare, må de på høring, for deretter å vedtas og effektueres.

Heming anslår at det er snakk om et tiårsperspektiv.

NTF er skeptiske til at ledelsesnivået i den offentlige tannhelsetjeneste er flyttet nedover i fylkeskommunen. Dette fører til utfordringer i budsjettering, og utgjør en stor del av årsaken til ønsket om å flytte hele den offentlige tannhelsetjenesten ut av fylkeskommunen og over i munnhelseforetak. 

– Vi ser at når stortingspolitikere med gode intensjoner gir penger til fylkeskommunen for at de skal drive tannhelsetjenester for en gruppe det satses på, for eksempel TOO, så kan fylkeskommunen helt fritt flytte dem til skole, vei eller bibliotek. Vi skjønner at systemet er slik, men vi liker det ikke. I egne tannhelseforetak vil ledelsen av offentlige tannhelsetjenester kunne bestemme selv, og vi tror også dette vil fasilitere et bedre samarbeid mellom det offentlige og det private. Private og offentlige tannleger er like verdifulle ressurser. Ved å utnytte de ulike kompetansene og forskjellige måtene å jobbe på får man det beste ut av begge tjenestene. 

– Det er viktig å ha en tannhelsetjeneste med en sterk offentlig ryggrad. Blant private tannleger har det vært uro for at det skal komme reguleringer som gjør det vanskelig for dem å drive praksisene sine som før. Dette har vi pekt på til de politiske partiene. Hvis myndighetene vil legge nye føringer, ber vi om at disse utredes. Vi må vite konsekvensen av hva disse reguleringene vil gjøre med tjenesten. Her har vi i tannlegeforeningen en veldig viktig jobb. Vi må være helt tydelige på at hvis endringer skal fungere, så må de være attraktive og interessante nok til at de som jobber i privat sektor har lyst til å være med. Deretter må videre reguleringer være så gode at de privatpraktiserende tannlegene ønsker å fortsette i ordningen.

– Skrekkeksempelet er NHS i Storbritannia. Intensjonen her var god, men ble ikke fulgt opp. Mange private tannleger meldte seg inn i NHS i starten, men fikk ikke til å drive bærekraftig på sikt. NHS-systemet for munnhelse har lenge vært underfinansiert, noe som har ført til en kollaps i antall tilgjengelige NHS-tannleger, og en økende misnøye blant både tannleger og pasienter. Noen politikere tror at private tannleger – som har investert tid, krefter og økonomi i å bygge opp solide og veldrevne private klinikker – bare kommer til å legge ned driften og flytte over i det offentlige. Dette kommer ikke til å skje, og ville ført til økte sosiale skiller. I stedet må vi få et tydelig og godt samarbeid mellom offentlige og private tannhelsetjenester.

«Vi må slutte å snakke om skatteparadis og utenlandske investorer.»

– Det er et helt åpenbart premiss for at dette skal gå i det hele tatt. Vi må slutte å snakke om skatteparadis og utenlandske investorer. Det er et sidespor. De aller fleste private tannklinikker er eid av tannleger, og er relativt små klinikker som ligger rundt om i hele landet. Det er en illusjon at kjedene har tatt over privat sektor, og politikere som bare konstaterer at «sånn er det» irriterer meg grønn. Det er heller ingen tegn som tyder på at private tannleger driver uforsvarlig eller pusher unødvendig behandling, tvert imot har tannleger høy tillit i befolkningen, faktisk høyest av alle helsearbeidere.

Når det gjelder finansieringen av de nye rettighetene for gruppen 21-28 år ligger disse, ifølge Heming, langt under det fylkeskommunene selv mener de må ha for å gå i null. Dette leder til hardt press på tannlegene når det gjelder prioritering av ressurser, og kan gå på bekostning av faglig autonomi og integritet.

– Vi kan ikke bare fortsette å putte flere grupper inn i det offentlige når det ikke blir flere ansatte. Det er helt åpenbart at ressursene ikke er utømmelige. Vi har tro på et samarbeid mellom det offentlige og det private der private tannleger kan beholde sine pasienter ved at de får betaling fra det offentlige for å ivareta dem. Slik kan pasienter fortsette hos tannlegen de har opparbeidet et tillitsforhold til. Dette vil være det beste for pasienten, og det beste for tannhelsetjenesten som helhet. Tannlegeforeningen mener hele systemet må bygges om. Vi kan ikke flikke på lovverket lenger. Med en regional foretaksmodell, inne i eller utenfor eksisterende helseforetak, vil myndighetene gi oppdrag, som det så er opp til ledelsen i regionen å løse ut fra de ressurser man har til rådighet.

I utformingen av fremtidens munnhelsetjenester er det også viktig å identifisere gruppene som har sterkest behov for behandling og tilrettelegging, både praktisk og økonomisk. Her har NTF spesielt trukket frem personer med psykiske helseplager og utfordringer knyttet til rusmidler. I tillegg kommer mennesker med generelle sykdommer som påvirker munnhulen i stor grad og som medfører store plager og kostnader, slik som kreftoverlevere, revmatikere og mennesker med enkelte medfødte tilstander. 

– For kreftoverlevende og de med fysiske helseplager kan man satse målrettet. Mer utfordrende er det å nå personer med alvorlige psykiske helseplager. Disse menneskene trenger et tilbud som er universelt. Det vil si tilgjengelig uansett. De betaler egenandel, eller kanskje ikke det en gang, og de må ha tilbudet sitt veldig nært der de bor. Hvis vi skal få til dette, kreves et samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. For disse gruppene er de små, private klinikkene veldig viktige fordi de ligger ute i distriktene. Kjedene sentraliserer ofte i de store og mellomstore byene, og offentlige tannklinikker slås også sammen og sentraliseres.

Presidenten mener at det per i dag ikke er noen land som har organisert munnhelsetjenester på et vis Norge kan ta modell av.

– Nei, her må Norge gå foran, sammen med de andre nordiske landene. Vi har et godt samarbeid med Sverige, Danmark, Finland og Island. Våre nasjonale foreninger snakker mye sammen.

Global stemme, lokal hverdag

I september arrangerer FDI (World Dental Federation) verdenskongressen for munnhelse i Shanghai. Her har NTF, sammen med søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene, kommet med to viktige innspill. Det første gjelder klima og tilgjengelighet. Det er ikke miljømessig bærekraftig å sende delegater på møter over hele verden. Det er også en utfordring for demokratiet at noen land mangler diplomatiske forbindelser med hverandre, og at visum kan være utilgjengelig for enkelte delegater. NTF mener at man skal kunne delta på verdensorganisasjonens sine årsmøter uansett hvilket land man kommer fra. Det er på tide å modernisere møtene, og se på hybridløsninger hvor det er mulig å delta og stemme digitalt. 

NTF har også pekt på det de mener er et urettferdig kontingentsystem. De ulike nasjonene betaler kontingent for å være medlem av FDI. Det er viktig og riktig at Norge engasjerer seg internasjonalt. Presidenten mener at vi må ta ansvar, og det har vi også økonomi til. NTF er derimot ikke enig i fordelingsnøkkelen. Per i dag betales kontingent etter landets bruttonasjonalprodukt. I og med at Norge er en rik oljenasjon, er avgiften satt høyt for oss, selv om oljepengene ikke har noe med NTF å gjøre.

Sukkeravgift, sunn skatteveksling og forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn er også tema presidenten gleder seg til å diskutere under verdenskongressen. Det siste emnet er Norge først i verden med å innføre.

For å drive frem politiske og samfunnsmessige endring, er oppdatert og kvalitetssikret kunnskap essensielt.

– Det er viktig at forskerne våre kommer mer ut med formidling. Jeg vet jo fra universitetet at det er forskning og vitenskapelige publikasjoner man premieres for. Formidling, og å bidra som forsker med kompetansen sin i samfunnsdebatter, bør krediteres høyere i universitetssystemet. Her har vi ikke vært flinke nok. Så er jeg glad for å se at noen forskere har kastet seg ut i media. Det er ikke alltid vi er enige, men det at vi har ulike synspunkt kan også være konstruktivt.

Sammen med Legeforeningen satser NTF nå på å løfte universitetene, for å gjøre det mer lukrativt og for å forbedre mulighetene for de som ønsker å jobbe ved universitetene.

– Her har vi rekrutteringsutfordringer. Vi jobber nå sammen med universitetene for å løse dette. Det må være bedre lønn for å jobbe ved universitetene, og her må vi differensiere medisin og tannlege, som konkurrerer med lønninger i klinikk, fra andre utdanninger. Universitetene har det grunnleggende ansvaret for alle utdanningene våre, så her må vi ha de beste folkene. Rekruttering til forskning er en annen utfordring. Vi har mange som tar doktorgrad som ikke får mulighet til å gå videre til postdoktorstillinger og faste vitenskapelige stillinger. Mange forsvinner tilbake i klinikk, og da har de fått den høyeste utdanningen du kan få i Norge, uten at vi fullt ut klarer å nyttiggjøre oss av kompetansen deres.

Når det gjelder universitetene mener Heming det er en utfordring at vi ikke har kontroll på hvor mange tannleger som utdannes. Det jobbes nå for at 80 % skal utdannes i Norge. Samtidig peker presidenten på at det er bra å ha noen tannleger som utdanner seg i utlandet.

– Det er fint å få nye impulser inn. Så handler jo dette om beredskap, og om kunnskap om blant annet Helfo og etikk i norsk helsevesen.

Det jobbes også godt både fra universitetene og de regionale kompetansesentrene for å få mer kunnskap om munnhelse inn i andre helseutdanninger. 

Som president i NTF har Heming aldri helt fri. Han må alltid være tilgjengelig hvis noe plutselig oppstår. Han har også måttet håndtere konflikter, og har vært utsatt for noen meldinger som har vært personlige og ufine.

– Det preller egentlig av, men jeg er nok ikke så dønn sikker som jeg kanskje gir uttrykk for. Presidentvervet er til tider ensomt, og kan være en utfordrende og til tider ganske slitsom jobb. Det er viktig å ha noen rundt seg som man kan prate med.

For Heming er dette først og fremst kona Anne Kristine Bergem, som han omtaler som klok, og en kilde til mye styrke. Selv om jobben krever mye reising, er Heming hjemmekjær. Når han har fri, kobler han gjerne av med å bygge ting, og han setter pris på både snekkerjobber, muring og støping. Hjemme har Heming og Anne Kristine en corgi og fem katter som gir mye glede. Tidligere har de også hatt høner, noe de har lyst til å skaffe igjen. Samtaler med Anne Kristine, som er psykiater, påvirker også Heming profesjonelt.

– Jeg får høre historier om mennesker der ute som aldri får hjelp av tannleger, og det berører meg åpenbart. Vi kan ikke være fornøyde med å nå 80-85 % av befolkningen. Gruppen som ikke går til oss er de som trenger oss aller mest, så vi må finne et system som gjør at vi kan hjelpe dem.

Heming legger til at Anne Kristine og han snakker mye sammen.

– Vi har alltid vært veldig flinke til å dytte hverandre fremover, så det er helt åpenbart veldig viktig for meg. Familien er i det hele tatt svært viktig, sier Heming, som avslører at han nylig ble morfar til en liten jente. Det helt klart største som skjedde i sommer.