Kariesforebygging i fokus med Aida Mulic
Karies er fortsatt en av de største utfordringene innen tannhelsetjenesten, til tross for at tannhelsen har forbedret seg betydelig i mange land de siste tiårene. En nylig publisert oversiktsartikkel av Aida Mulic, Liv Marion Bogen Liljenström og Trym Paulsen oppsummerer den nyeste forskningen om kariesforebygging og viser tydelig hvilke metoder som gir best effekt, særlig for pasienter med høy kariesrisiko. Kombinasjonen av klassiske fluoridprodukter, nye kostbaserte tilskudd og kliniske behandlinger fremstår som mest effektiv. Effekten blir dessuten størst når tiltakene tilpasses individet og følges opp kontinuerlig. For å gi en dypere forståelse har vi snakket med Aida Mulic om forskningen og de viktigste konklusjonene.
Aida Mulic Foto: NIOM
Fluorid, komplementære metoder og fremtidige muligheter
For de fleste pasienter er regelmessig tannpuss med fluoridtannkrem tilstrekkelig. Fluorid er fortsatt det mest veldokumenterte og effektive beskyttelsesmiddelet mot karies, og for majoriteten av befolkningen fungerer daglig bruk som et stabilt grunnlag i kariesforebyggingen. For enkelte grupper, for eksempel eldre med eksponerte rotflater, personer med lav spyttproduksjon eller pasienter med høy kariesaktivitet, kan dette basistiltaket være utilstrekkelig. Her blir fluoridtannkrem med høy konsentrasjon avgjørende. Studier viser tydelig at høyere doser fluorid gir sterkere beskyttelse, et enkelt men kraftfullt verktøy som kan gjøre stor forskjell for pasientene som trenger det mest.
– Balansen mellom å gi høye fluoriddoser til risikogrupper og å unngå overforbruk i befolkningen generelt er viktig innen tannhelsearbeid. På den ene siden er fluorid et svært effektivt verktøy mot karies, men på den andre siden må man unngå mulige bivirkninger ved overforbruk, som dental fluorose. Det er viktig å informere pasientene om korrekt bruk, sier Aida Mulic.
– For risikopasienter, som f.eks. de med lav spyttproduksjon, dårlig munnhygiene eller høyt sukkerinntak, kan spesifikke fluoridbehandlinger som gel, lakk, skylling eller tabletter være svært effektive for å styrke emaljen og redusere kariesrisikoen. For disse pasientene overstiger fordelene med høydosert fluorid risikoen for bivirkninger. For befolkningen generelt er vanlig fluoridtannkrem (1000–1500 ppm) tilstrekkelig, og vannfluoridering kan også redusere karies på befolkningsnivå uten risiko for overdosering.
Tannpussn er imidlertid bare begynnelsen. Hjemmebaserte metoder kan spille en viktig rolle. Fluoridskyllinger gir ekstra beskyttelse for både eldre og barn (eldre enn 12 år) med økt risiko. Fluoridtabletter kan være et alternativ for pasienter med redusert spyttproduksjon, mens fluorgel i individuelle skinner kan rettes mot pasienter med høy kariesaktivitet eller redusert motorikk. Selv om forskningen på disse metodene er begrenset, viser flere studier en tydelig effekt, spesielt for risikogrupper.
Samtidig vokser interessen for nye måter å angripe problemet på. Probiotika og prebiotika fremheves som potensielle fremtidige verktøy. Ved å påvirke bakteriefloraen i munnen kan disse tilskuddene bidra til et mer balansert miljø. Et eksempel er arginin som tilsettes i tannkrem, noe som kan fremme en sunnere biofilm og dermed redusere kariesrisikoen. Selv om forskningsgrunnlaget fortsatt er tidlig, viser resultatene en interessant utvikling som kan komme til å supplere etablerte fluoridstrategier.
Kliniske tiltak og pasientens rolle
På klinikken finnes allerede en rekke velprøvde metoder. Fluoridlakk har en sterk evidensbase og kan gi tydelige kariesreduserende effekter når det påføres regelmessig på risikopasienter. Silverdiaminfluorid (SDF) har også fått økt oppmerksomhet. Med sin kombinasjon av antibakteriell virkning og remineraliserende egenskaper er det et effektivt alternativ, spesielt for barn og eldre med høy kariesaktivitet. Mikroinvasive metoder som fissurforsegling og infiltrasjon kan dessuten beskytte de mest utsatte flater. Når forseglingen er intakt, kan kariesrisikoen reduseres.
Men behandlinger i tannlegestolen er ikke tilstrekkelig. Pasientens egne rutiner og motivasjon er helt avgjørende for langsiktig suksess. Først når evidensbaserte behandlinger kombineres med tydelig informasjon og individtilpasset veiledning, blir effekten varig.
– Det er mange individuelle faktorer som må vurderes samlet for å få et helhetlig bilde av pasientens risiko. Studier viser at tidligere karieserfaring er en av de sterkeste indikatorene for fremtidig kariesrisiko. I praksis er det ofte en kombinasjon av flere faktorer: tidligere karies, munnhygiene og plakk, kostholdsvaner, spyttmengde og kvalitet, regelmessig bruk av fluorid, sosiale og atferdsmessige faktore,r samt genetiske og medisinske forhold.
– Det er også viktig å fokusere på metoder som skaper varige endringer i pasientens daglige vaner. Ved å kombinere disse metodene og tilpasse dem til pasientens individuelle behov kan man oppnå langvarige atferdsendringer og bedre kontroll over kariesrisikoen. Pasienten må føle seg motivert til å endre sine vaner, og motiverende samtaler kan styrke denne motivasjonen. Tydelig, praktisk informasjon om sammenhengen mellom kosthold, munnhygiene, fluorid og karies, gjerne med visuelle hjelpemidler og individuelt tilpassede råd, gjør det lettere for pasienten å ta informerte valg. Gradvis innføring av endringer, regelmessig oppfølging og støtte, samt i noen tilfeller belønningssystemer, kan ytterligere lette implementeringen. Profesjonelle fluoidrbehandlinger og individuelle oppfølginger gir i tillegg pasienten et ekstra insentiv til å holde seg motivert og følge opp behandlingen.
– Tannhelsetjenesten spiller en viktig rolle i å nå og støtte spesielt utsatte grupper, som personer med lav sosioøkonomisk status, eldre, personer med funksjonsnedsettelser eller de med høy kariesrisiko. For å møte disse gruppene effektivt kreves både individuelle tilnærminger og systematiske tiltak. Dette inkluderer tidlig identifisering og risikovurdering, individuell tilpasning av behandlinger, tverrfaglig samarbeid, opplæring og motivasjon samt kontinuerlig oppfølging. Ved å tilpasse informasjonen slik at den er praktisk og lettfattelig, bruke motiverende samtaler og empatisk kommunikasjon, og gi ekstra støtte og oppfølging, kan tannhelsetjenesten bidra til at disse gruppene oppnår bedre munnhygiene over tid.
For risikopasienter er det spesielt viktig at tannhelsetjenesten skreddersyr strategiene slik at profesjonelle behandlinger og forebyggende egenomsorg utfyller hverandre. På denne måten kan sykdomsutviklingen bremses og i mange tilfeller helt forhindres.
– Jeg tror at kariesforebygging i fremtiden vil utvikle seg videre innen allerede etablerte forskningsområder og metoder, med større fokus på individtilpasning, teknologi og helhetsperspektiv. Forskning på biofilm og munnhulens mikrobiom kan føre til probiotiske behandlinger eller bakteriehemmende produkter som beskytter tennene. Salivbehandlinger kan styrke spyttets naturlige beskyttelse, og fluoridfrie remineraliseringsteknologier som kalsium-, fosfat- eller hydroksylapatittbaserte behandlinger kan supplere fluoridstrategier. Genetiske tester og biomarkører kan muliggjøre personalisert kariesforebygging, mens AI og digitale verktøy kan støtte tidlig diagnostikk, behandlingsplanlegging og atferdsendringer. Videre forskning på holdbare og vevsvennlige dentale materialer , samt folkehelsetiltak og tverrfaglig samarbeid, vil også være sentralt for å forebygge karies i fremtiden.
