Helsedirektoratet: Forslag til ny definisjon av «nødvendig tannhelsehjelp» kan påvirke fremtidige rettigheter

Helsedirektoratet har overlevert en ny rapport til Helse- og omsorgsdepartementet der begrepene «nødvendig tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering» analyseres og klargjøres. Rapporten inngår i arbeidet med den foreslåtte tannhelsereformen i Norge, og bygger på oppdrag som har sitt utspring i NOU 2024:18 «En universell tannhelsetjeneste» samt senere politiske bestillinger fra Stortinget. Formålet har vært å etablere en mer presis forståelse av hvilke tannhelsetjenester som kan gi rett til offentlig finansiert behandling etter tannhelsetjenesteloven.

Definisjon og faglig ramme

I rapporten legger Helsedirektoratet til grunn at «nødvendig tannhelsehjelp» skal forstås som en rettslig standard som fylles med innhold gjennom medisinsk og odontologisk praksis. Det innebærer at retten til tannbehandling ikke er generell, men basert på en individuell vurdering av pasientens behov.

Vurderingen skal gjøres etter de samme prinsippene som i øvrig helse- og omsorgstjeneste, der nytte, alvorlighet og ressursbruk inngår som sentrale kriterier. Samtidig understrekes det at behandling alltid må holde en faglig forsvarlig standard.

Innhold i nødvendig tannhelsehjelp

Rapporten beskriver hvilke tjenester som normalt omfattes av begrepet. Dette inkluderer akuttbehandling, forebyggende tiltak, regelmessige undersøkelser samt diagnostikk og behandling av sykdommer i munn og tenner.

Også behandling av pasienter med særskilte behov inngår, inkludert sedasjon og narkose der dette er medisinsk begrunnet, samt henvisning til spesialisttannhelsetjenesten ved behov. Samtidig avgrenses begrepet mot kosmetisk behandling, tiltak uten dokumentert nytte og behandling der ressursbruken ikke står i forhold til effekten.

Når det gjelder kjeveortopedi, vurderer Helsedirektoratet at dagens regelverk i hovedsak fungerer godt og bør videreføres, men med enkelte justeringer for å redusere overbehandling og for tidlig behandlingsstart. Det foreslås blant annet endringer i hvilke tannavvik som omfattes av støtte, samt justeringer i vurderingskriteriene.

Struktur og videre politisk arbeid

Rapporten peker også på at tannhelsetjenesten i Norge i stor grad utføres i privat regi. Om lag 70 prosent av tannlegene og en større andel av spesialistene er private aktører. Dette innebærer at den offentlige tannhelsetjenesten ikke alene kan håndtere en eventuell utvidelse av rettigheter.

Det fremheves derfor at fremtidige reformer forutsetter samarbeid mellom offentlig og privat sektor, både organisatorisk og finansielt. Rapporten inneholder ikke beslutninger om finansiering eller endelig modell, men fungerer som et faglig og juridisk grunnlag for videre politiske vurderinger. Hvordan definisjonene skal omsettes i lovverk og rettigheter, gjenstår å bli avklart i den videre prosessen.

Les mer: Helsedirektoratet: Definisjon av nødvendig tannhelsehjelp og nødvendig tannregulering >>