Psykososialt arbeidsmiljø får større fokus i tannhelsetjenesten

Arbeidsmiljø handler om alt fra planlegging og organisering til sikkerhet og helse. Krav til effektivitet, samarbeid og tydelig ledelse har direkte betydning for hvordan belastninger oppleves, og et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for kvalitet og sikkerhet i tannhelsetjenesten. Men hvordan følges egentlig ansvaret opp i praksis? 

Helge Sporsheim, nestleder i Yrkesseksjon helse og omsorg i Fagforbundet, beskriver arbeidsmiljøet i norsk helsesektor som gjennomgående godt, men understreker at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial.

«I hele helsesektoren i Norge har vi generelt et godt arbeidsmiljø. Det er viktig å understreke. Samtidig er vi ikke fornøyde, og jobber aktivt for at det skal bli enda bedre» sier han.

Erfaringer fra klinikkhverdagen viser hvordan organisering og ledelse direkte påvirker miljøet. Tannhelsesekretær Gro Witzø fra OC Bergen Nord Tannhelse forteller at hun har sett en positiv utvikling på sin egen arbeidsplass de siste årene, etter at de ble en del av et større felleskap og fikk klinikkleder.

«Det blir mer struktur, klarere rammer, organisert arbeidstid og hvilepauser» sier hun. 

Fysisk arbeidsmiljø og risiko

Sporsheim peker på at tannhelsetjenesten på flere områder skiller seg positivt ut, blant annet når det gjelder arbeidstøy. Likevel peker han på at tannhelsepersonell er særlig utsatt for partikler som kan inhaleres dypt ned i lungene.

Studier fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at tiltak som effektiv ventilasjon, riktig bruk av personlig verneutstyr og kunnskap om prosedyrer med høye partikkelutslipp kan bidra til en tryggere hverdag. Sporsheim etterlyser mer systematisk oppfølging på området, da kunnskapen om konsekvensene fortsatt er begrenset. 

Samtidig er arbeidshverdagen på en klinikk preget av andre fysiske belastninger. Statisk arbeid og gjentatte bevegelser over tid øker risikoen for muskel- og skjelettplager. Witzø forteller at de fysiske utfordringene i hverdagen handler mye om ergonomi, særlig ved assistanse og rengjøring. 

Yrkesrelaterte hudplager og allergier er en utfordring i bransjen. Hyppig hanskebruk, fuktighet og jevnlig kontakt med sterke materialer gjør at mange opplever hudplager i løpet av yrkeslivet. Dette krever kontinuerlig fokus på riktig beskyttelsesutstyr og gode arbeidsrutiner for å redusere eksponering for allergener i arbeidshverdagen. 

Det psykososiale arbeidsmiljøet får større plass

1. januar 2026 ble det presisert i arbeidsmiljøloven at det psykososiale arbeidsmiljøet skal likestilles med det fysiske. Loven tydeliggjør nå arbeidsgivers ansvar og presiserer krav til forebygging av belastninger så som tidspress, uklare forventninger og emosjonelle krav. Arbeidsgiver må sikre at kartlegging og tiltak mot psykososiale risikofaktorer blir en integrert del av hverdagen og i HMS-arbeidet. 

Witsø kjenner igjen seg i utfordringene som nå har blitt tydeliggjort i loven.

«De viktigste psykososiale utfordringene er stress, fulle timebøker, forsinkelser og forventningene vi møter.» sier hun. 

For å møte disse utfordringene, forteller Witzø at de jobber aktivt med tidlig oppfølging og tilrettelegging av hverdagen for ansatte som sliter. 

«På sekretærmøtene fokuserer vi mye på at alle kan være ærlige og åpne om ting som ikke fungerer. Vi har et miljø der vi faktisk blir oppfordret til å gi beskjed når ting ikke er greit» forklarer hun. 

Hensikten med endringene er at det skal bli lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø er, og hvordan man kan jobbe med det. 

«Fagforbundet er veldig glad for at det psykososiale arbeidsmiljøet får større plass, både i den offentlige debatten og i jussen. Noe av det viktigste med lovendringen er at den plasserer ansvaret for å følge dette opp systematisk» sier Sporsheim. 

Han forklarer at endringen ikke nødvendigvis innebærer nye plikter, men en tydeligere forventning til hvordan arbeidsgivere skal jobbe med arbeidsmiljø i praksis. Det betyr blant annet at psykososiale risikofaktorer må identifiseres og vurderes på lik linje med fysiske belastninger, og at forebygging må skje før utfordringer utvikler seg. 

Tillit, ledelse og organisering

I en klinikkhverdag som består av tett samarbeid og en felles avhengighet er det psykososiale miljøet avgjørende. I mindre team kan organisering, rollefordeling og ledelse ha direkte innvirkning på hvordan arbeidsmiljøet oppleves. 

Witzø forteller at arbeidshverdagen i stor grad påvirkes av hvordan arbeidet organiseres. 

«Når det settes opp for kort tid til pasientene, får man en konstant følelse av å ligge etter. Det skaper stress og frustrasjon som man tar med seg hjem etter endt arbeidsdag. Vi har en del å si når det gjelder timeboken, men til syvende sist er det tannlegene som styrer den. Tidsplanen blir ofte forskjøvet fordi tannlegen ikke klarer å holde tiden»

Hun påpeker at en godt tilrettelagt timebok har motsatt effekt, og det gir bedre flyt, jevnere belastning og økt forutsigbarhet. Det skaper færre konflikter på klinikken og man går hjem med en god følelse. 

«Det viktigste i små team er det samme som i større organisasjoner, og det er gjensidig tillit og respekt. Vi har ulik utdanning og ulikt ansvar, men først og fremst er vi kolleger» forteller Sporsheim. 

Tilbakemeldinger fra ansatte i tannhelsetjenesten viser at det psykososiale arbeidsmiljøet kan være krevende. Fagforbundet har mottatt henvendelser fra medlemmer som opplever mangel på tillit fra ledelse og de ansatte beskriver en hverdag preget av kontroll og detaljoppfølging av arbeidsoppgaver. Over tid kan det oppleves som belastende og har ført til sykemeldinger ved klinikkene. Selv om det flere steder er igangsatt tiltak i samarbeid med HR og bedriftshelsetjenesten, opplever noen ansatte at endringene ikke alltid gir ønsket effekt, forteller han videre.

Delt ansvar og tydelige roller

Arbeidsgivere har det formelle ansvaret for arbeidsmiljøet. Fagforbundet opplever at arbeidsgivere i stor grad ønsker gode arbeidsplasser og Sporsheim understreker at forbundet har et godt samarbeid med arbeidsgiversiden. 

«Vår opplevelse er at arbeidsgivere ønsker gode arbeidsplasser for sine ansatte, men at vi noen ganger har litt ulik oppfatning av hva som skal til for å oppnå dette. Arbeidsgiverne har flere hensyn de må ta» sier han. 

Ifølge Witzø er ansvaret for arbeidsmiljøet i praksis delt. Arbeidsgiver må sørge for et trygt arbeidsmiljø, tydelige roller og god kommunikasjon, i tillegg til å ta tak i utfordringer med dårlig kultur. 

«Ansatte har på sin side ansvar for egen oppførsel. Det handler om respekt, samarbeidsvilje, å kunne følge regler og å være rause med hverandre. Man må tørre å si ifra om problemer, men også bidra til løsninger», sier hun. 

Sporsheim løfter frem den norske arbeidslivsmodellen som en styrke. Tillitsvalgte, verneombud og ledelse samarbeider om handlingsplaner og tiltak, og det daglige arbeidsmiljøarbeidet preges i stor grad av dialog. 

«Vi er motparter under lønnsoppgjøret. Resten av året er vi samarbeidspartnere»

Godt lokalt samarbeid, gjensidig respekt og vilje til å ta tak i utfordringer tidlig trekkes frem av Fagforbundet som avgjørende for å sikre et arbeidsmiljø som holder over tid. 

Veien videre med systematisk hms-arbeid

Det er ifølge Fagforbundet store lokale variasjoner på det systematiske HMS-arbeidet. Han opplever at flertallet av arbeidsgivere tar ansvaret på alvor og forstår hvor viktig det er for å kunne levere gode og trygge tjenester. Samtidig merkes konsekvensene av mangelen på tannhelsepersonell. Det er en utfordring som forventes å vokse de neste årene, noe som gjør det viktigere å beholde de ansatte man allerede har. 

«Når man forsøker å spare på vikarbruk og ekstravakter, øker arbeidsbelastningen på de som er igjen. I helseyrker kan det også føre til at man går hjem med dårlig samvittighet fordi man opplever at man ikke får levert den kvaliteten man ønsker.» 

Han mener at det i tannhelsetjenesten nå er viktig å øke rekrutteringen av både behandlere og tannhelsesekretærer. Mangelen på tannleger kan føre til lange ventelister, noe som gir tannhelsesekretærene en økt utfordring i forhold til pasientadministrasjon. 

Witzø er enig med Sporsheim. 

«Arbeidsmiljøet påvirkes når bemanningen er lav, for eksempel ved sykdom, hvis det ikke blir tatt inn vikarer. Det blir mer arbeid på tannhelsesekretærene og tannlegene krever fortsatt like mye». 

For å unngå fysiske plager, sykemeldinger og dårlig arbeidsmiljø, som på sikt vil ramme pasientene, peker Witzø på betydningen av systematisk HMS-arbeid. Dette innebærer å kartlegge arbeidspress, tempo og konflikter, for å så følge opp om tiltakene faktisk virker. 

«Mitt beste tips er hyppige personalmøter hvor man kan lufte frustrasjoner og rydde opp i det som irriterer i hverdagen. Man må bli sett og hørt, og man må snakke med hverandre, ikke om hverandre», sier Witzø. 

For å sikre et godt arbeidsmiljø peker Sporsheim på grunnleggende forutsetninger som tillit, respekt og åpen dialog. Utfordringer må tas på alvor tidlig, og ansatte må oppleve å bli lyttet til når de gir uttrykk for belastninger i arbeidshverdagen.