Dental24 møter Mia Grundstrøm

Mia kommer hårfint for sent til avtalen ved Colosseums nyoppussede tannklinikk i sentrum av Moss. På veien måtte hun nemlig stoppe for å kjøpe ferske croissanter til de ansatte. Smilende og leende leter hun seg frem i skapene på det nye pauserommet mens hun hilser på alle med en klem. Energien hennes fyller rommet lenge før intervjuet egentlig har begynt.

Det er kanskje den enkleste måten å beskrive henne på: varm, rask, direkte og full av energi. Hun snakker fort, engasjert og med en blanding av svensk tonefall og norsk helselederspråk. Og akkurat som hun beveger seg gjennom klinikken, beveger hun seg gjennom samtalen – med like deler entusiasme, refleksjon og tydelige meninger.

Mia Gundstrøm beskriver seg selv som aktiv og glad i natur og fysisk aktivitet. Fritiden bruker hun helst sammen med familie og venner på ski, på golfbanen eller med en annen uteaktivitet. Familien er sterkt engasjert i alpinsport, og hun har selv jobbet som skiinstruktør og guide. 

– Jeg er ikke typen som sitter rolig i en solseng. Jeg trives best i aktivitet, ler hun.

Mia er opprinnelig fra Sverige, og kom til Norge i 1998. Hun er utdannet siviløkonom i Norge, og har blant annet jobbet 15 år i Aleris før turen gikk videre til Colosseum Tannlege i 2020. Der har hun vært med på å forme Norges største private tannhelsekjede.

– Jeg elsker dette feltet, sier hun uten å nøle, og trekker særlig frem interessen for pasientreisen og serviceperspektivet som motivasjon for å jobbe innen helse.

– God faglig kvalitet og gode tjenester må gå hånd i hånd med bærekraftig økonomi. Økonomi handler ikke bare om tall. Det handler om å kunne investere i mennesker, utstyr, kompetanse og bedre tjenester for pasientene.

Mia understreker at helse må balansere flere hensyn samtidig: høy faglig kvalitet, god pasientopplevelse, effektiv drift, mulighet for investeringer og ikke minst tilgjengelige tjenester, og legger til at det er viktig å snakke åpent om økonomi i helse.

– Man kan ikke bare drive forskning uten økonomisk bærekraft, men man kan heller ikke kun fokusere på kommersielle hensyn. Det blir for kortsiktig. Tannhelsetjenesten er et lagarbeid der alle yrkesgrupper er nødvendige. Tannleger, tannhelsesekretærer, tannpleiere, resepsjonister, administrasjon og ledelse må spille hverandre gode for å skape en trygg og god opplevelse for pasientene.

Hun har stor tro på tverrfaglig ledelse og mener ulike kompetanser må jobbe sammen. Samtidig påpeker hun at tannleger ikke nødvendigvis skal sitte med ansvar for alle deler av virksomhetsstyringen.

– En tannlege er ikke nødvendigvis utdannet i organisasjonspsykologi, økonomistyring eller personalledelse. Derfor trenger vi ulike typer kompetanse rundt samme bord.

Sin egen lederfilosofi beskriver hun slik:

– Kunnskap er ikke makt hvis den holdes tilbake. Delt kunnskap skaper styrke.

Hun fremhever åpenhet, kompetansedeling, samarbeid, faglig utvikling og godt lederskap som avgjørende faktorer. Gode kolleger, trygghet og mulighet for utvikling er noe av det som kjennetegner en god arbeidsplass sier hun, og understreker samtidig hvor viktig godt lederskap er for arbeidsmiljøet.

Overgangen fra somatikk til tannhelse

Da Mia begynte i tannhelsebransjen etter årene i Aleris, opplevde hun at odontologien lå litt bak somatikken når det gjaldt digitalisering, tilgjengelighet og pasientopplevelse. Mye har endret seg siden den gang.

– Pasientene er mye mer informerte i dag. De ønsker å vite mer, velge behandlere og forstå behandlingen sin. Og kvalitet handler om langt mer enn selve behandlingen. Det handler også om hvor enkelt det er å booke time, hvordan man blir møtt i resepsjonen, og hvor tydelig kommunikasjonen er.

Teknologien spiller også en rolle.

– Det er for eksempel lettere for pasienter å forstå scanning og bilder enn tradisjonelle røntgenbilder.

Tillit til tjenesten

Mia avviser forestillingen om at privatpraktiserende tannleger primært styres av økonomiske hensyn.

– Jeg har fortsatt til gode å møte tannleger eller leger som i møtet med pasienten først og fremst tenker økonomi. Utfordringen er ofte heller underbehandling, fordi behandlere ønsker å spare pasienten for kostnader.

For henne handler løsningen om transparens, informasjon og pasientmedvirkning. Pasientene må få forklart hvilke muligheter som finnes og hvorfor ulike behandlinger anbefales.

– Vi skal gjøre det som er faglig riktig, verken mer eller mindre, sier hun og tilføyer at behandlere ofte overvurderer hvor mye pasienter faktisk forstår selv.

Tillit beskrives som helt avgjørende. Pasienttilfredshetsmålinger, Google-anmeldelser, faglig integritet, ryddige henvisninger og god kommunikasjon er viktige verktøy for å bygge tillit og øke kvaliteten i tjenesten.

Samhandling

Mia er tydelig positiv til samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Hun trekker blant annet frem et eksempel fra Steinkjer, hvor offentlig og privat kjeveortoped arbeider i samme lokaler og deler erfaringer og kompetanse.

Ifølge henne ligger gevinsten i faglig samhandling, kompetansedeling, ressursutnyttelse og bedre tjenester for pasientene.

– Det farligste vi kan gjøre er å lukke dørene mellom offentlig og privat sektor, mener hun og legger til at hun er positiv til modeller der finansieringen følger pasienten, også ved offentlig-private samarbeid.

Colosseum samarbeider i tillegg tett med Kreftforeningen. Her bidrar Colosseums fagmiljø med informasjon til kreftpasienter, faglige seminarer og veiledning om munnhelse under kreftbehandling. De gir også informasjon om rettigheter og Helfo-ordninger.

Målet er både tidlig oppdagelse av kreft i munnhulen og bedre ivaretakelse av tann- og munnhelse hos kreftpasienter.

– Det er et viktig samfunnsansvar, sier Mia.

Hun mener veksten av større tannhelsekjeder skyldes flere forhold: økende krav til drift, større investeringsbehov i mer avansert teknologi, høye krav til arbeidsgiverrollen og ikke minst et ønske om større fagmiljøer.

Fremtidens tannhelsetjeneste

Mia er forsiktig optimistisk når hun snakker om fremtiden. Hun mener det viktigste er å ta vare på det som fungerer godt, samtidig som tilbudet videreutvikles. Viktige hensyn fremover blir behovet for bedre datakvalitet, mer transparens og sterkere satsing på sårbare grupper.

– Hvis det ikke er ødelagt, trenger man ikke reparere, men vi må forbedre tilbudet til dem som faller utenfor i dag.

Selv har hun funnet seg godt til rette i Norge etter snart tre tiår her. Hun elsker naturen, tempoet og livet familien har bygget opp. Likevel finnes det én svensk tradisjon hun aldri gir slipp på.

Midsommar må feires i Sverige.

– Den er hellig, sier hun og smiler.