Tannpleiere mellom team, tannleger og yrkesintegritet

– Jeg er imot det. Det blir en form for dumping av arbeidet. Man blir raskt pålagt å gjøre en rekke oppgaver man ikke er utdannet til.

Arbeidsmarkedet for tannpleiere er presset, særlig i storbyene.

– Folk er desperate. De ønsker gjerne jobb i Oslo. Da tilbys det stillinger som er 60 prosent tannpleier og 40 prosent sekretær. Det er det mange velger å takke ja til i stedet for en fulltidsstilling ute på bygda.

Ledere – ofte tannleger – på private klinikker har stort handlingsrom. De kan i stor grad bestemme hvordan de ansatte skal jobbe, og de har rett til å delegere behandlinger.

– Jeg synes det er sløsing med ressurser. I stedet for å se lønnsomheten i å ha en tannpleier som jobber fulltid, fra 8 til 16, med fullbooket timeplan, blir man plutselig brukt til å gjøre andre ting.

Noen tannpleiere ønsker variasjon og vil gjøre litt av hvert i et godt team. Andre ønsker kun å holde seg til det profylaktiske arbeidet.

– Ja, noen synes det er «great» med variasjon og ønsker å lære administrative oppgaver. Men det finnes også de som bare vil jobbe klinisk og fokusere på pasientene. Det finnes ikke ett enkelt svar på det spørsmålet.

– Men for meg er det viktig at man ikke blir utnyttet i yrkesrollen. At man blir litt resepsjonist, litt sekretær og litt tannpleier. Jeg har selv hatt en stilling hvor jeg gjorde alt mulig. Det var veldig lærerikt og spennende. Men jeg gjorde det administrative utenom det ordinære kliniske arbeidet.

Finnes det rett og slett en motstand mot å holde pasientene friske?

– Jeg håper ikke det. Samtidig er det interessant å se hvor mye penger som brukes både i helsevesenet og tannhelsetjenesten på behandling etter at skaden har skjedd. Pengene går til sykdomsbehandling, heller enn til forebyggende arbeid. Og det er det samme i hele Skandinavia.

Synne kjenner flere svenske kolleger. Hun har vært i Sverige flere ganger gjennom yrket og blant annet besøkt et sykehjem i Stockholm.

– Jeg opplever at svenske pasienter på sykehjem får mer støtte til å gå til tannpleier og tannlege sammenlignet med i Norge.

– Jeg har en følelse av at tannpleiere er mer verdsatt i Sverige. Det virker som det finnes flere ressurser på sykehusene.

Tannpleiere er plassert ut på sykehus over hele landet. Det er naturlig at det finnes en tannpleier her og der.

I Norge er tannpleierrollen langt mer tillitsbasert. Jobben baserer seg i større grad på hva tannlegen har delegert. Det kan dreie seg om alt fra fyllinger til innsetting av aligners.

Alt i alt er Synne positiv til fremtiden for tannpleiere og yrket.

– Det snakkes mer og mer om vår situasjon. Det blir stadig vanligere at man som pasient møter en tannpleier i ung alder og bygger en relasjon.

– Jeg håper at vi om fem år er enda flere tannpleiere, og at det blir enda større fokus på å ansette tannpleiere både offentlig og privat. Og at alle ser hvor mye det koster samfunnet å ikke ansette tannpleiere.

Holdningene har endret seg til det bedre de siste årene, forteller Synne.

– Mange tannleger som er i ferd med å gå av med pensjon, innser først mot slutten av karrieren hvor viktig tannpleieren er. En av kollegene mine, han er over 60 år, sier nå at han forstår og setter pris på det tannpleieren gjør. Men ingen snakket om tannpleiere da han startet karrieren.

– Det er en holdningsendring vi ser, og det er veldig positivt. Men når jeg ser stillingsannonser og kontrakter hvor tannpleieren forventes å være sekretær på deltid, synes jeg det er feil. Da blir yrkesrollen blandet sammen.

Hvordan ser det ut hos vår østlige nabo?

Tannpleier Frida Jensvang i Göteborg har nylig startet en egen privat virksomhet. Hun er fornøyd med arbeidssituasjonen sin, men kjenner seg igjen i de utfordringene mange kolleger løfter frem.

Frida Jensvang

– Her jeg er nå er det ganske rolig. Vi har veldig mye å gjøre, men det er et annet tempo. Jeg tror det avhenger helt av arbeidsplassen du har, og hvilke krav som ligger i bunn. Det kan være et veldig høyt press.

På flere klinikker er det inntjeningskrav. Det kan skape stress, særlig når det er lite personell.

– På mange klinikker er det ikke nok tannpleiere eller ansatte generelt. Man må gjøre mer enn man rekker, og man må dekke opp. Og man føler at man ikke strekker til, vil jeg si. Det er det mange jeg kjenner som sier.

Et annet vanlig frustrasjon er manglende respekt for arbeidsoppgaver. «Vi får ikke gjøre det vi er utdannet til, vi blir tvunget til å gjøre mye annet.» Frida kjenner seg igjen i det:

– Det kan bli sånn på steder hvor det er personalmangel, og hvor man må gjøre andre ting. Selv kan jeg like litt variasjon. Det likte jeg også i min tidligere stilling. Da kunne jeg for eksempel være litt i resepsjonen av og til.

– Jeg kan også noen ganger gjøre det en tannhelsesekretær ellers ville gjort, assistere tannlege og så videre. Men jeg kunne se på det som en fordel. Andre kan føle at de ikke vil gjøre det. Så det varierer nok veldig.

– Jeg har hørt fra venner – som også er tannpleiere – at de har havnet på en klinikk der enkelte tannleger ikke vet hva tannpleiere faktisk kan gjøre. Og da får de ikke brukt hele kompetansen sin. Det kan bli veldig kjedelig. Så jeg tror det er viktig å belyse hvor bred kompetansen faktisk er.

Et eksempel er screeningpass. På noen klinikker utfører tannhelsesekretær eller tannpleier hele undersøkelsen, mens tannlegen tar over og gjør den kliniske kontrollen.

– Det vet jeg at mange opplever som ganske stressende. Men jeg tror også mange synes det er ganske gøy. Hvis det fungerer, går det fint. Men når det er mye å gjøre en bestemt dag, kan det bli vanskelig. Hvis det er for mange bookinger og korte tider, blir det fort krevende. Noe som egentlig kunne vært ganske hyggelig, kan da bli en belastning.

Også på myndighetsnivå er det manglende kunnskap om tannpleiernes arbeid. Bleking og estetiske injeksjoner var noe tannpleiere tidligere utførte.

– Det kom et EU-direktiv som mente at det ikke var i samsvar med vår utdanning og kompetanse. Det burde ikke tas fra oss, når det er noe vi er gode på og har utdanning i.

Tannpleiere er gode på undersøkelser og sykdomsbehandling knyttet til tannkjøttsykdom og lignende. Men det er viktig at dette organiseres riktig.

– Hvis man skal gjøre en god behandling, vil man gjerne kunne følge opp pasientene ofte. Og hvis det da er for få tannpleiere og for mange pasienter, rekker man ikke å følge dem opp. Da blir det ikke en god behandling.