Tannhelseutgifter og udekket behandlingsbehov kartlagt i ny rapport
Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert en ny analyse som gir et samlet bilde av tannhelseutgifter og udekket behov for tannhelsetjenester. Analysen belyser både hvordan tannhelsetjenestene finansieres og hvordan økonomiske faktorer påvirker tilgangen til behandling, med særlig fokus på den private tannhelsetjenesten, der majoriteten av voksne pasienter behandles.
Husholdningene står for majoriteten av kostnadene
Ifølge analysen er det i hovedsak voksne som selv betaler for sin tannbehandling innen den private sektoren. Offentlige datakilder viser at husholdningenes egenbetaling utgjør den største delen av de totale tannhelseutgiftene. I 2023 utgjorde de samlede tannhelseutgiftene rundt 20 milliarder norske kroner, hvorav husholdningene stod for cirka 14 milliarder. Dette tilsvarer om lag 70 prosent av de totale utgiftene, eller rundt 3 400 kroner per innbygger i ikke-prioriterte grupper.
I et nordisk perspektiv viser OECD-data at egenbetaling per innbygger er høyest sammenlignet med de øvrige nordiske landene.
Begrenset innsyn i private tannhelseutgifter
Analysen peker samtidig på at det mangler helhetlig statistikk over aktivitet og kostnader i den private tannhelsetjenesten. For å komplettere bildet benyttes derfor flere datakilder, blant annet næringsstatistikk (NØKU). Disse viser at den private tannhelsetjenesten har hatt en tydelig økonomisk vekst i perioden 2021–2024. Omsetningen har økt fra 15,5 milliarder til 19,2 milliarder kroner, mens både verdiskaping og lønnsomhet også har økt i samme periode. Samtidig understrekes det at det ikke er mulig å skille mellom ulike typer behandlinger, for eksempel mellom nødvendig behandling og mer estetisk rettet behandling.
Økonomiske barrierer påvirker tilgangen til behandling
Data fra husholdningenes forbruksundersøkelse 2022 viser relativt lave rapporterte tannhelseutgifter, med et gjennomsnitt på 2 582 kroner per husholdning. Fordelingen er relativt jevn mellom ulike inntektsgrupper, og de fleste husholdninger rapporterer kostnader i det lavere intervallet. Samtidig ligger disse tallene betydelig under nivåene i nasjonalregnskapet, noe som tyder på at undersøkelsen sannsynligvis undervurderer de faktiske utgiftene.
En sentral del av analysen gjelder tilgangen til tannhelsetjenester. Når pasientene selv bærer hele kostnaden, kan økonomiske barrierer oppstå. Andelen personer som oppgir at de ikke har hatt råd til å gå til tannlege har økt over tid, fra 4,3 prosent til 7,7 prosent blant personer fra 16 år og oppover. Samtidig oppgir 18 prosent at tannhelseutgifter oppleves som en økonomisk belastning.
Forskjellene er tydelige mellom ulike sosioøkonomiske grupper, der personer med lav inntekt, lav utdanning og personer utenfor arbeidslivet i større grad rapporterer økonomiske barrierer. Sammenlignet med øvrige nordiske land ligger Norge høyt, med den nest største andelen som oppgir å ha unnlatt tannlegebesøk til tross for behov. Økonomiske årsaker er den vanligste begrunnelsen i Norge, Danmark og Sverige.
