Kameleonkompositt – fremtiden eller en forbigående trend?
Ett enkelt komposittmaterial erstatter et helt fargesortiment. Det er løftet bak de såkalte one-shade-komposittene – en rekke produkter som ofte omtales som kameleonkompositter. For tannlegen innebærer de mindre tid brukt på fargevalg, enklere lagerhold og en mer effektiv arbeidsflyt. For noen er de bare ett materialalternativ blant mange. For andre er de en innovasjon som på sikt kan endre hele markedet for dentale kompositter. Dental24 har snakket med en forsker og en bransjerepresentant.
Et AI-generert bilde av to komposittfyllinger. På bildet til venstre vises hvordan kompositten får en avvikende farge når tannen etter hvert misfarges. På bildet til høyre har one-shade-kompositten tilpasset seg fargen i den omkringliggende tannsubstansen.
One-shade er fremtiden innen kompositt. Smarte, optisk adaptive materialer som følger pasienten gjennom årene. De sparer både tid og materiale for tannlegen, sier Patric Bellton, regional manager i Ultradent.
– Det er veldig trendy nå med one-shade-kompositter. Man ser raskt at produsentene fanger opp trender i noe som virker lovende. Vi så jo det samme da bulkkomposittene kom.
Trenden startet i 2019 med lanseringen av Omnichroma fra Tokuyama Dental i Japan. Det var en kompositt basert på strukturfargeteknologi og optiske egenskaper. Materialet gjenga tannens egen farge, i stedet for å etterligne den ved hjelp av pigmenter.
– Selskapene begynte å tenke: «Det virker jo ganske fornuftig å redusere antallet farger og få en kompositt som blender inn eller smelter inn.»
Patric Bellton
Omnichroma fikk flere etterfølgere. One-shade, single-shade, universal shade og monochromatic composite er noen av begrepene som brukes. Ingen har likevel kopiert Tokuyamas strukturfargeteknologi direkte. De fleste konkurrentene bruker i stedet ulike kombinasjoner av pigmentsystemer, translucens og optisk fargetilpasning for å skape det som omtales som kameleoneffekt.
– Plutselig kan vi bleke tannen etter en restaurering, og tannen følger med i fargeforandringen. Der tror jeg – av estetiske grunner – at en del av fremtidens kompositter vil ligge.
Kompositter har utviklet seg mye gjennom årene. Tidligere var det vanskelig å kombinere høy styrke og god estetikk i samme materiale. Tannleger brukte én type kompositt i fronten og en annen i tyggeområdet – én sterkere og én mer estetisk.
– Det har smeltet mer og mer sammen gjennom årene. I dag har man faktisk velfungerende kompositter både for tyggeområdet og anteriort, som også gir et estetisk pent resultat. Men UB-fargen kan aldri erstatte dentinet. Kompositten kan speile tannen den sitter på, men mangler du halve fortannen, finnes det ikke noe dentin å jobbe mot.
– Derfor har også dagens one-shade-kompositter dentinfarger, slik at du kan bygge opp en base med dentin. Deretter kan man legge en UB-farge utenpå.
One-shade-kompositter er noe dyrere enn konvensjonelle kompositter. Som et relativt nytt produkt bærer de fortsatt preg av utviklingskostnader.
– I dag er det så mye anbud når vi ser på Praktikertjänst og de store kjedene. Det er ikke lenger noen stor forskjell. De er kanskje marginalt dyrere.
One-shades forenkler arbeidet for tannlegen. I stedet for å lagerføre mange ulike komposittfarger kan antallet materialer reduseres til noen få. Mange konkurrenter valgte å svare på Omnichroma – ikke med lysreflekterende materialer, men med forenklede fargesystemer.
I dag finnes det to hovedspor innen kompositter som markedsføres som one-shade. På den ene siden står Omnichroma og andre lysreflekterende kompositter. På den andre siden den nye generasjonen blendende kompositter, som bygger på fargepigmenter. Fellesnevneren er reduksjonen i antall farger.
– Det betyr at du sparer litt penger på klinikken over tid. Ellers sitter man der med den D4-fargen om to år, og så har den gått ut på dato. «Nå må vi kaste boksen.» «Vi har ikke så mange pasienter i den fargeskalaen.»
– Det blir enklere å lagerføre kompositter for tannlegen. Kompositt er fryktelig dyrt.
Kunnskapen om one-shades har ennå ikke nådd fullt ut til tannlegene. De fleste har hørt om konseptet, og mange jobber med en eller annen form for one-shade-materiale.
– Men jeg tror ikke man helt skiller mellom materialer med optiske egenskaper og de som er fargepigmenterte og kan blendes inn.
Et klassisk problem med kompositter er at tannen misfarges i en annen tone enn fyllingen. One-shades er utviklet nettopp for å håndtere dette.
– Du får en kompositt som følger livets faser. Det er det jeg synes er spennende. Hvis du drikker mye kaffe og rødvin, får du et problem. Men hvis du så bleker tennene, blir fyllingen lysere, og når tannen mørkner, følger den med. Jeg synes det er en interessant refleksjon at materialet følger fasene i livet.
Noen tannleger har oppdaget fordelene med one-shades ved Invisalign-behandlinger.
– Man setter jo små komposittattachments på tennene i forbindelse med behandlingen. Ofte velger man en lett opak eller farget kompositt. Men når pasientene kommer inn i sluttfasen, gjør mange en tannbleking. Da blir tennene hvite, men så går de rundt med gule attachments. Disse pasientene er veldig følsomme for slikt.
– Det synes jeg er en interessant trend, siden det gjøres så mye tannregulering i dag.
One-shades har sine begrensninger når omkringliggende tannsubstans mangler, eller når den er for mørk. Da kan lysreflekterende materialer gi et svakere resultat, fordi det ikke finnes noen ønsket farge å reflektere.
– Med den første generasjonen måtte man legge en dekkfarge dersom man hadde en pulpanær eller mørk kavitet. Da la man en lys liner under. På den måten unngikk man at mørke partier skinte gjennom.
– De aller første, rent optiske materialene krevde en blocker. For de blendende materialene anbefales det fortsatt ofte en blocker, selv om de blir bedre og bedre. På vårt produkt har vi lykkes med å bygge inn den funksjonen. Ved veldig grunne fyllinger kan det fortsatt være nødvendig å legge en dekkfarge, men da snakker vi om situasjoner der det bare er to til tre millimeter dybde. Da er det rett og slett ikke nok materiale til å dekke underlaget. Det er egentlig et generelt problem.
Den nye generasjonen av «kameleontiske» kompositter har vært gjenstand for forskning ved NIOM – Nordisk institutt for odontologiske materialer i Oslo. Materialene fargematcher noe dårligere jo mørkere den omkringliggende substansen er, og de ser også ut til å miste noe av evnen til å gjengi farge over tid, oppsummerer laboratorieleder Hilde Molvig Kopperud.
– Våre innledende undersøkelser viser at noen av de mørkere fargene ikke gjengis like godt som de lysere. Men dette er i laboratoriemiljø. De matcher ganske bra på lyse farger, men ikke like godt på mørkere farger.
Kameleontiske kompositter – one-shade-materialer – påvirkes i stor grad av lysrefleksjon og lysspredning fra den omkringliggende og underliggende tannsubstansen. Jo færre fargevariasjoner eller misfarginger som finnes i tannen, desto bedre blir resultatet.
– Det er veldig translucente materialer. De slipper gjennom mye lys. Det betyr at lyset kan gå helt ned til den underliggende substansen og deretter reflekteres tilbake. Da kan mørke fargetoner fra den underliggende substansen påvirke resultatet.
Hilde Molvig Kopperud
– Om man har misfarginger eller ligger nær pulpa, får man en mørkere substans i tannen. Vi vet at man bruker blockers for å forhindre gjennomlysning. På en mørkere tann eller mørkere substans vil også refleksjonen fra one-shade-kompositten bli mørkere.
Et av argumentene for one-shade-materialer er at de forenkler tannlegens arbeid.
– Tannlegen trenger bare å forholde seg til ett produkt eller én nyanse og slipper å sitte med et stort lager av materialer. Konvensjonelle kompositter kan finnes i over 16 nyanser. Dette er et godt argument for en tannklinikk som må lagerføre mange farger, hvor noen brukes svært sjelden og til slutt går ut på dato og må kastes. Så det er definitivt et argument.
Et spørsmålstegn er hvordan materialene beholder sine fargeegenskaper over tid.
– Det jeg har lest og forstått er at disse materialene fungerer bra når man gjør en visuell vurdering. Men studiene som finnes er gjort over relativt kort tid, altså ett eller to år.
– De er veldig hvite når man ser dem utenfor tannen. Det er en mulighet for at de kan trekke til seg misfarging som kan endre fargeopplevelsen over tid.
Det som i dag ofte kalles kameleonkompositt eller one-shade, viser vanligvis til produktet Omnichroma fra den japanske produsenten Tokuyama Dental, lansert i 2019. Omnichroma bruker strukturfarge i stedet for tradisjonelle fargepigmenter for å blende inn i omkringliggende tannsubstans.
En studie publisert i British Dental Journal i 2025 viste at Omnichroma hadde tegn til redusert fargestabilitet etter 9–12 måneder sammenlignet med en konvensjonell nanohybridkompositt. Ingen misfarging i marginene ble funnet verken for Omnichroma eller den konvensjonelle kompositten. Forskerne understreket at Omnichroma fungerte svært godt klinisk, at den fargetilpassende teknologien fungerte som tiltenkt, men at materialet viste noe redusert fargematching over tid.
– Jeg har lest denne studien der man hadde lagt fyllinger på pasienter. Etter ett år så man maksimal Alpha-score for det tradisjonelle materialet og 80 prosent Alpha-score for one-shade-materialet når det gjaldt fargetilpasning til omkringliggende tannvev. Det betyr dårligere fargetilpasning. Men forskerne sier samtidig at resultatet fortsatt er svært godt. Begge materialene ble vurdert som klinisk akseptable etter ett år, selv om one-shade-materialet fikk noe lavere score.
– Hvis de skal holde i fem, seks, sju eller åtte år, kan man tenke seg at fargestabiliteten over tid ikke er like god. Materialet bygger ikke på tradisjonelle fargepigmenter.
Andre studier viser lignende resultater. One-shade fungerer svært godt for det blotte øyet – de fleste mennesker ser ingen forskjell. Målinger i laboratoriemiljø viser derimot at materialene ikke alltid er like fargestabile som enkelte tradisjonelle kompositter.
– Noen studier viser at den beste estetikken oppnås ved å bruke et tradisjonelt materiale i helt riktig farge. Samtidig er one-shade i mange tilfeller mer enn godt nok.
– Man slipper å bruke tid på fargevalg når man bruker en one-shade-kompositt. Men enkelte studier viser at dersom man sikter mot optimal estetikk på høyeste nivå, kan det fortsatt være verdt å bruke tid på fargevalg. Dette er et klinisk valg tannlegen må gjøre i hvert enkelt tilfelle.
Noen situasjoner er mindre egnet for one-shade. De gir generelt bedre resultater ved mindre fyllinger.
– Da har man mye omkringliggende tannsubstans som materialet kan hente farge fra, og da fungerer det godt. Men ved svært store eller dype fyllinger vil mørke strukturer i bunnen påvirke lysrefleksjonen, og materialet vil kunne fremstå mørkere enn ønsket.
Det finnes fortsatt mye å utforske på området. Mange laboratoriestudier er gjennomført på relativt enkle modeller, mener Hilde Molvig Kopperud. NIOMs forskning på kompositter bygger på simuleringsstudier i laboratoriemiljø. En av utfordringene er å finne metodikk som gjør analyser og målinger så realistiske som mulig.
– I virkeligheten appliserer man kompositten på en tann den skal etterligne fargen fra. Å teste på en ekstrahert tann er problematisk fordi det ikke fullt ut gjenspeiler forholdene i pasientens munn. Derfor undersøker vi også hvilke erstatningsmaterialer som kan brukes for å utvikle en metodikk som gjør det mulig å studere dette på en mest mulig hensiktsmessig måte.
FAKTARUTE
Omnichroma, lansert i 2019, ble det første kommersielt vellykkede one-shade-materialet. Teknologien bygger på strukturfarge og høy translucens snarere enn tradisjonelle fargepigmenter. Lys fra den omkringliggende tannen bidrar til at materialet oppfattes som fargetilpasset.
I dag finnes det et stort antall etterfølgere. Produktene markedsføres under navn som one-shade, single-shade, universal shade, color-adaptive og chameleon composites.
