Helsedirektoratet: Tannhelsetjenesten har blitt hengende etter i digitaliseringen

Tannhelsetjenesten har i dag begrenset tilgang til flere av de nasjonale e-helseløsningene som benyttes i øvrige deler av helse- og omsorgstjenesten. Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet.

Rapporten er utarbeidet etter et oppdrag fra Stortinget om å vurdere hvilke nasjonale e-helseløsninger som er relevante for tannhelsetjenesten, og hvordan disse kan gjøres tilgjengelige.

Ifølge rapporten ligger tannhelsetjenesten vesentlig etter i bruk av nasjonale e-helseløsninger. Samtidig vurderes eksisterende løsninger som relevante for tannhelsetjenesten, og rapporten anbefaler at tannhelsetjenestens behov i større grad inkluderes i den videre utviklingen.

«Munnen er en del av kroppen»

Blant annet omtales Sonett, Anita Systems, Opus Systemer og Muntra i rapporten i forbindelse med tannhelsetjenestens digitale løsninger og videre integrasjon med de nasjonale e-helseløsningene.

For Svein Willassen, daglig leder i Sonett, er rapportens overordnede konklusjon tydelig.

– Vi deler synet som fremmes i rapporten om at tannhelsetjenesten dessverre har blitt hengende etter resten av helsetjenesten når det gjelder integrasjon med og samhandling via de nasjonale felleskomponentene som driftes av Norsk Helsenett. Det er nødvendig med et løft på dette området.

– I Sonett har vi som mål at alle relevante felleskomponenter skal kunne brukes i tannhelsetjenesten på samme måte som i den øvrige helsetjenesten. Munnen er en del av kroppen. Vi er derfor enige i anbefalingene om samordning og implementering av de manglende nasjonale felleskomponentene som fremmes i rapporten.

Rapporten peker blant annet på at de elektroniske pasientjournalsystemene i tannhelsetjenesten i hovedsak dekker behovet for klinisk dokumentasjon. Samtidig gjør mangel på felles terminologi, kodeverk og informasjonsmodeller det krevende å dele og gjenbruke data mellom tannhelsetjenesten og øvrige deler av helsetjenesten.

EPJ-løsningene er også i liten grad integrert med nasjonale e-helseløsninger, utover funksjonalitet for innsending av refusjonskrav i Helsenettet.

Flere nasjonale løsninger kan få betydning

Helsedirektoratet foreslår blant annet at tannhelsetjenesten inkluderes sterkere i løsninger som Kjernejournal og Pasientens legemiddelliste. Det foreslås også at tannhelsetjenesten skal kunne registrere og dele informasjon om blant annet legemiddelbruk, legemiddelreaksjoner og implantater.

For Willassen er det flere av de nasjonale felleskomponentene som vil kunne gi konkrete gevinster i tannhelsetjenesten.

– Det er åpenbart nyttig å benytte HelseID, Helsepersonellregisteret og Persontjenesten for å etablere identitet for helsepersonell og pasienter, slik vi allerede gjør i Sonett. I tillegg til tilgang til reseptformidler, Pasientens Legemiddelliste, Kjernejournal og HelseNorge har vi stor tro på etablering av kommunikasjon via meldingsformidleren til Norsk Helsenett.

– Dette vil gjøre det mulig for alle å sende elektronisk henvisning til spesialist og epikrise tilbake. Det vil også gjøre det mulig å sende elektronisk dialogmelding til fastlege og sykehus og motta tilsvarende meldinger tilbake. Slik elektronisk kommunikasjon har hittil ikke vært mulig i tannhelsetjenesten. Vi ser dessverre at det er mange “Reodor Felgen”-løsninger i bruk ute i tannhelsetjensten i dag og ser frem til at dette kan komme inn i ordnede former.

Det er særlig muligheten for bedre elektronisk kommunikasjon mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten Willassen trekker frem.

I praksis kan det blant annet bety at tannleger kan sende og motta elektroniske meldinger fra fastleger, sykehus og kommunale institusjoner.

Fra telefoner til elektronisk dialog

Et konkret eksempel er kommunikasjonen rundt pasienter som bruker blodfortynnende legemidler.

Willassen beskriver en situasjon som kan oppstå når en pasient skal trekke en tann og samtidig bruker legemidler som gjør at tannlegen trenger en avklaring med fastlegen.

– Det betyr for eksempel at man kan sende elektronisk melding til fastlege og motta tilsvarende ved behov. Et typisk eksempel er når en pasient som skal trekke en tann har fått ordinert blodfortynnende legemidler. Det må da avklares med fastlege om medikamentet kan seponeres (avstå fra inntak) midlertidig i forbindelse med trekking av tann. I dag innebærer en slik avklaring en rekke telefoner frem og tilbake.

Ifølge Willassen gjelder behovet for elektronisk samhandling også på andre områder enn kontakten med fastlegen.

– Tilsvarende eksempler finnes for avklaring mellom tannlege og spesialisthelsetjeneste (sykehus) og mellom tannlege og kommunal institusjon (sykehjem)

Dermed kan bedre digital samhandling få betydning både for den kliniske hverdagen og for informasjonsflyten rundt pasientene.

Felles informasjonsmodell skal gjøre det enklere å dele data

Et annet sentralt tema i rapporten er behovet for en mer helhetlig informasjonsmodell for tannhelsetjenesten.

DigiDOT, et digitaliseringsprosjekt i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, arbeider blant annet med å utvikle en leverandøruavhengig informasjonsmodell. Helsedirektoratet planlegger å bruke modellen i arbeidet med å vurdere normeringsgrad for kodeverk for tannhelsetjenesten.

For Willassen handler en felles informasjonsmodell blant annet om å kunne bruke og sammenligne data på tvers av ulike deler av tjenesten.

– Felles informasjonsmodell betyr først og fremst at rapportering (feks til KPR) vil være basert på samme data på tvers av de ulike nivåene av tjenesten, slik at statistikk kan sammenlignes på tvers av ulike nivåer.

Men informasjonsmodellen kan også få betydning for selve utvekslingen av pasientinformasjon og for hvordan journalsystemene fungerer sammen.

– Det er også en forutsetning for utveksling av strukturerte data i forbindelse med meldingsutveksling, samt gjøre det enklere å flytte journaler mellom ulike systemer.

Helsedirektoratet peker samtidig på behovet for en helhetlig nasjonal informasjonsmodell som dekker et bredere informasjonsbehov enn det som kreves for rapportering til Kommunalt pasient- og brukerregister.

Også privat tannhelsetjeneste omfattes

Om lag tre av fire tannlegeårsverk er knyttet til privat sektor, og rapporten omtaler derfor tiltak for både offentlig og privat tannhelsetjeneste.

For privat tannhelsetjeneste foreslås det blant annet å åpne for digital innbyggerdialog via Helsenorge. Helsedirektoratet anbefaler også at det vurderes tilskuddsordninger for utvikling av elektroniske pasientjournalsystemer i privat tannhelsetjeneste, etter modell fra blant annet EPJ-løftet og Helseteknologiordningen.

For offentlig tannhelsetjeneste foreslås det å etablere digital dialog med innbyggere, enten som en egen tjeneste eller gjennom eksisterende løsninger som DigiHelsestasjon og DigiHelse.

Samtidig mener Willassen at mye av grunnlaget allerede er på plass, og at neste steg først og fremst handler om å få tannhelsetjenesten inn i den elektroniske meldingsutvekslingen.

«Det neste naturlige steget»

Helsedirektoratet foreslår totalt sju tiltak for det videre arbeidet. De omfatter blant annet videreføring av DigiDOT, utvikling av nasjonale standarder for tannhelseinformasjon og videreutvikling av meldingsformater.

I tillegg foreslås det å vurdere tilskuddsordninger for EPJ-utvikling i privat tannhelsetjeneste, åpne for innbyggerdialog via Helsenorge og inkludere tannhelsetjenesten sterkere i nasjonale løsninger som Kjernejournal og Pasientens legemiddelliste.

For Willassen er det særlig den elektroniske meldingsutvekslingen som bør stå høyt på agendaen fremover.

– Flere av felleskomponentene som er nevnt (reseptformidler, KPR) er allerede til en viss grad i bruk i tannhelsetjenesten. Vi tror det neste naturlige steget er å også ta i bruk sending og mottak av elektroniske meldinger (henvisning, epikrise, dialogmelding) via meldingsformidleren til Norsk Helsenett. Det er dette steget som vil utløse en bedre dialog mellom tannleger og resten av helsetjenesten.

Rapporten foreslår ikke at det nå skal innføres plikt til bruk av nasjonale e-helseløsninger i tannhelsetjenesten. Samtidig anbefales det at spørsmålet fortsatt vurderes som en del av de ordinære årlige prosessene.

Gjennomføringen vil ifølge rapporten kreve ressurser til planlegging, styring og utvikling hos blant annet Helsedirektoratet, Norsk Helsenett og EPJ-leverandørene. Det pekes også på behov for videre finansiering av DigiDOT.

For Willassen er retningen likevel klar: Tannhelsetjenesten må bli en mer integrert del av den nasjonale digitale infrastrukturen.

Det handler ikke bare om nye tekniske løsninger, men om å gjøre det enklere for tannhelsetjenesten å kommunisere med resten av helsetjenesten – og for helsepersonell å få tilgang til relevant informasjon når den trengs.

Les mer: Helsedirektoratet – E-helseløsninger i tannhelsetjenesten  >>

Redaksjonell kommentar: Opplysningene om Sonett i denne artikkelen bygger på Helsedirektoratets rapport. Sonett har gjort oss oppmerksom på at enkelte av opplysningene om selskapet i rapporten er feilaktige, og har bedt om at disse blir korrigert. Dialogen mellom Sonett og Helsedirektoratet om rettelser pågår. Artikkelen gjengir opplysningene slik de fremgår av rapporten, og vil bli oppdatert når korrigeringer blir gjort.