Norske barn får færre hull i tennene. Forklaringen handler om mer enn tannkrem.
Tall fra SSB viser at kariesforekomsten blant barn og unge i Norge fortsatt er synkende. Det er svært gledelig.
Elin Hadler-Olsen, tannlege og professor, UiT Norges arktiske universitet & Aida Mulic, tannlege og professor, UiT Norges arktiske universitet
I Dagens Medisin framheves innføringen av fluoridtannkrem og bedre munnhygiene som viktige forklaringer på den positive utviklingen. Disse faktorene har utvilsomt hatt stor betydning for tannhelsen i befolkningen.
Samtidig er det mindre sannsynlig at de alene kan forklare den fortsatte nedgangen i karies blant barn og unge de siste 20 til 25 årene.
Takk til tannhelsetjenesten
Fluoridtannkrem ble allment tilgjengelig på begynnelsen av 1970-tallet og har siden slutten av 1980-tallet dominert markedet. Anbefalingen om regelmessig tannpuss morgen og kveld har også ligget fast gjennom hele perioden.
«Selv om forekomsten av karies går ned, er det fortsatt slik at to av tre norske 18-åringer har hatt karies, og drøyt en av tre hadde ny karies da de var 18 år.»
Karies er en multifaktoriell sykdom. Utviklingen påvirkes av et samspill mellom blant annet biofilm, sukkerinntak og inntaksfrekvens, spytt, fluoridtilgjengelighet, tannpuss, individuelle risikofaktorer og sosiale forhold.
En viktig forklaringsfaktor for nedgang i karies som ikke omtales av Dagens Medisin, er innsatsen i tannhelsetjenesten.
Norske barn og unge har gjennom flere tiår hatt tilgang til en systematisk og oppsøkende tannhelsetjeneste. Faglige retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og unge legger stor vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette omfatter blant annet veiledning om munnhygiene, kostholdsråd, individuell risikovurdering og oppfølging, samt målrettede forebyggende tiltak.
Den offentlige tannhelsetjenesten fortjener derfor også anerkjennelse for å ha bidratt til den gunstige utviklingen i kariesforekomst blant norske barn og ungdom.
Følg opp barna med størst behov
Selv om forekomsten av karies går ned, er det fortsatt slik at to av tre norske 18-åringer har hatt karies, og drøyt en av tre hadde ny karies da de var 18 år. Når stadig flere unge har friske tenner, blir det desto viktigere å identifisere og følge opp dem som ikke får del i denne positive utviklingen.
«Den positive utviklingen i kariesforekomst viser verdien av langsiktig, forebyggende arbeid.»
Det er her den offentlige tannhelsetjenesten har en særlig viktig rolle. Målet bør ikke bare være at gjennomsnittstallene fortsetter å forbedres, men at forskjellene reduseres og at barna med størst behov får den oppfølgingen de trenger.
Tannhelse handler om mer enn karies
Det er også viktig å understreke at tannhelse handler om mer enn karies. Hos barn og unge har tannhelsetjenesten også en viktig oppgave i å følge tannframbrudd og bittutvikling, samt å avdekke og behandle tannutviklingsforstyrrelser.
I tillegg viser forskning på at erosjonsskader som følge av syrepåvirkning er utbredt blant ungdom.
Den positive utviklingen i kariesforekomst viser verdien av langsiktig, forebyggende arbeid. Resultatene er ikke et produkt av én enkelt faktor, men av et samspill mellom fluorid, gode egenomsorgsvaner og oppfølging i den offentlige tannhelsetjenesten. Det understreker samtidig betydningen av å opprettholde sterke, oppsøkende tannhelsetjenester for barn og unge også i årene som kommer.
