Historisk enighet om tannhelsereform
Fem partier har blitt enige om et nytt forslag som skal gjøre tannhelsetjenesten til en del av det offentlige helsetilbudet. Målet er at flere skal få økonomisk støtte til tannlegebesøkene sine.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG er enige om hovedlinjene i en ny tannhelsereform. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) deltok sammen med representanter for partiene da forslaget ble presentert. Forslaget skal sendes ut på offentlig høring mandag.
Helseminister Jan Christian Vestre opplyste til NRK mandag morgen at reformen er anslått å koste rundt ni milliarder kroner.
– Dette er historisk, sier helseministeren ifølge VG.
Vil utvide støtten gradvis
Forslaget bygger videre på dagens støtteordning for personer opp til 28 år. I dag får de dekket 75 prosent av tannlegeregningen og betaler selv de resterende 25 prosentene.
Partienes langsiktige mål er å utvide ordningen gradvis, slik at hele befolkningen etter hvert får tilgang til offentlig finansiert tannhelsetjeneste.
Hvor raskt reformen kan gjennomføres, avhenger av bevilgningene i de kommende budsjettforhandlingene. Både SV og Rødt ønsker å prioritere satsingen allerede i de nærmeste forhandlingene.
SV-leder Kirsti Bergstø sier at målet er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til fastlegen.
Uklart når reformen blir gjennomført
Helseminister Jan Christian Vestre sier til NRK at han ikke kan gi et konkret svar på når tannhelsereformen vil bli fullt gjennomført. Det vil kreve prioriteringer over flere år.
I statsbudsjettet for 2027 er det foreløpig satt av null kroner til videre utvidelse av reformen. Vestre mener likevel at det vil være fornuftig å fortsette å bygge ut tilbudet med alder som kriterium.
– Vi mener det er fornuftig å bygge videre på alder som kriterium. Vi har nå kommet opp til 29 år. Alder er enkelt for befolkningen å forstå og gir forutsigbarhet. Ved å fortsette med de yngste kan vi bidra til gode tannhelsevaner og god tannhelse som folk kan ha glede av resten av livet, sier Vestre til NRK.
Han peker samtidig på at det også finnes andre muligheter for hvordan reformen kan utvides.
– Vi vet også at det er grupper opp til 45 år som oppgir at de har størst problemer med å betale tannlegeregningen. Men det er også mulig å begynne med de eldste, og det er mulig å gjøre dette på andre måter. Det vil de videre forhandlingene på Stortinget avgjøre, sier helseministeren.
Heming Bergem Olson, president i Den norske tannlegeforening, er positiv til målet om å likestille munnhelse med øvrig helse, men er bekymret for at reformen skal bygges ut med de yngste først.
– Når jeg hører det som kommer nå, blir jeg litt bekymret. Vi er helt enige i målet med reformen og det man ønsker å oppnå. Vi er enige i at munnhelse skal likestilles med øvrig helse. Men når man legger opp til å prioritere etter alder, er det ikke en tilnærming vi kan støtte. Hvis ordningen skal bygges ut gradvis, bør man ta utgangspunkt i behovet. De som er best egnet til å vurdere dette, er fagfolkene selv, sier Olson.
Programlederen spør også hvordan man skal skille mellom kosmetisk og estetisk tannbehandling og behandling som er medisinsk nødvendig, dersom tannbehandling blir gratis.
– Det kan fagfolkene helt fint gjøre ut fra prioriteringskriteriene som gjelder for helsetjenesten. Det er nettopp dette jeg mener når jeg hører diskusjonen her: Man skiller mellom helse og munnhelse. Det må vi slutte med, svarer Olson.
Høyre vil prioritere annerledes
Erlend Svardal Bøe, helsepolitisk talsperson for Høyre, mener at offentlig finansiert tannbehandling ikke bør prioriteres på denne måten. Han peker på at mange allerede har god tannhelse, og mener at pengene heller bør brukes på andre helseområder.
– Nei, det vil vi ikke. Vi bor faktisk i et land der 80 prosent har god tannhelse. Helseministeren skal bruke ni milliarder kroner på dette. Tenk hva vi kunne ha fått til med ni milliarder kroner for å hjelpe mennesker som sliter med psykisk helse, styrke sykehusene og bedre demensomsorgen i kommunene.
Bøe mener at det finnes andre helsepolitiske utfordringer som bør prioriteres først.
– Dette handler ikke om hvordan man løser sosiale forskjeller. Det handler om at man begynner med den enkleste og billigste gruppen, altså de yngste, som har best tannhelse. Vi ønsker helt andre prioriteringer enn dem som nå legges fram, fordi vi mener at andre utfordringer i helsevesenet er viktigere å løse først, sier han.
Fylkeskommunene får ansvaret
Ifølge forslaget skal fylkeskommunene ha det overordnede ansvaret for den nye tannhelsetjenesten. De skal også få en lovfestet plikt til å sørge for at innbyggerne får et tannhelsetilbud.
For å sikre at folk får tilgang til behandling uavhengig av hvor de bor, skal fylkeskommunene kunne drive tilbudet selv eller inngå avtaler med private tannklinikker.
Reformen har som mål å redusere de økonomiske barrierene for tannbehandling og gjøre det mulig for flere å få behandlingen de trenger.
Dental24 oppdaterer artikkelen fortløpende etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig.
