Bekymring og spørsmål om framtiden preget Nordental i Stavanger

Det var igjen tid for landsmøte og Nordental. Denne gangen fant imidlertid arrangementet sted bare én uke etter at en historisk tannhelsereform var blitt presentert. Om timingen var heldig eller uheldig, kan diskuteres. At reformen satte sitt preg på både årsmøtet og samtalene ute på messegulvet, var det derimot ingen tvil om.

Klokken er 10.00 torsdag formiddag i Stavanger. Det er tid for Den norske tannlegeforenings (NTF) årsmøte, og salen er fullsatt. Til og med den øvre delen av galleriet åpnes for å gi plass til flere tilhørere.

Det er tydelig at tannhelsetjenesten befinner seg i en spent situasjon. Mange opplever at politikken har fått stor innflytelse over bransjens framtid, samtidig som profesjonens egne erfaringer og synspunkter ikke er blitt tilstrekkelig hørt.

Årsmøtet går i gang. Plutselig vises en videohilsen på de store skjermene. På skjermen dukker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre opp. Han forteller at han dessverre ikke har anledning til å delta på landsmøtet.

Bak oss høres en kommentar. Stemmen er irritert.

– Det var vel ikke for mye forlangt at han skulle komme hit?

Vestre oppfordrer til samhold og samarbeid. Han understreker at tannlegenes synspunkter er viktige i det videre arbeidet, og oppfordrer profesjonen til å delta i høringsprosessen. Selv om det er uenighet om reformen, må partene samarbeide for at gjennomføringen skal bli så god som mulig.

Applausen etter videohilsenen er forholdsvis behersket. Det er langt fra noen jubelstemning.

Deretter er det Heming Olsen-Bergems tur. Som president i NTF retter han tydelig kritikk mot regjeringens forslag. Han understreker at foreningen deler ambisjonen om at flere skal få nødvendig tannbehandling. Problemet er ikke målet, men hvordan reformen skal gjennomføres i praksis.

– Målet helliger ikke middelet, er budskapet fra presidenten.

Olsen-Bergem trekker blant annet fram spørsmål om finansiering, rekruttering av personell og kapasitet. Han stiller også spørsmål ved at alder fortsatt skal være avgjørende for hvem som omfattes av de nye rettighetene. Samtidig etterlyser han en tydeligere og mer forpliktende rolle for den private tannhelsetjenesten.

NTF har formulert åtte krav til det videre arbeidet med reformen. Foreningen ønsker at privat tannhelsetjeneste skal være en integrert del av systemet, at den offentlige tannhelsetjenesten får tilstrekkelige ressurser, og at avtalene med private klinikker blir langsiktige og forutsigbare. De mener også at pasientenes behandlingsbehov bør veie tyngre enn alder når det skal prioriteres.

Budskapet fra talerstolen er tydelig: Tannlegene må stå samlet og gjøre stemmene sine hørt. Men ute på messegulvet er det tydelig at spørsmålene langt fra er avklart. Kritiske røster stiller spørsmål ved NTFs muligheter til å påvirke politikerne.

«Akkurat nå føles det bare dritt»

På messegulvet handler samtalene ikke bare om nye produkter, teknologi og kliniske løsninger. Reformen dukker stadig opp, sammen med spørsmålene om hva den kan bety for bransjen.

Mange uttrykker bekymring for framtiden. Andre er åpent forbannet. Noen virker også oppgitte – som om tannhelsetjenesten har havnet i en politisk prosess der profesjonen selv ikke lenger kjenner seg igjen.

Dental24 møter et tannlegepar fra Oslo. De beskriver en utvikling de har vanskelig for å kjenne seg igjen i, og en usikkerhet som gjør det krevende å se framover.

– Hvis jeg hadde vært en ung tannlege i dag, ville jeg syntes det var altfor usikkert å starte en klinikk i den situasjonen vi befinner oss i nå. Det er sikkert mye som blir tydeligere i begynnelsen av neste år, men akkurat nå føles det bare dritt. Jeg kjenner meg ikke igjen i retningen norsk tannhelsetjeneste er på vei i, sier mannen.

Kvinnen er like tydelig.

– Jeg håper inderlig at det blir endringer i forslaget som ligger på bordet nå. Det ville vært en ren katastrofe, for å si det mildt.

Det er sterke ord. Men spørsmålet handler ikke bare om hvordan enkelte deler av reformen skal utformes. Det handler også om muligheten til å drive klinikk, planlegge investeringer og vite hvilken rolle private tannleger vil få i framtidens norske tannhelsetjeneste.

For private tannleger dreier usikkerheten seg blant annet om hvorvidt klinikkene de har bygget opp, vil få en naturlig plass i det nye systemet. I den offentlige tannhelsetjenesten handler spørsmålene på sin side om hvordan utvidede rettigheter skal kunne oppfylles når virksomheten allerede har et omfattende ansvar.

En ny virkelighet venter også utstillerne

Diskusjonene stopper ikke ved tannklinikkene. Også blant utstillerne på messen dukker det opp spørsmål om hvordan reformen kan påvirke virksomhetene deres og mulighetene for å jobbe mot det norske tannhelsemarkedet.

En av utstillerne oppsummerer situasjonen på en pragmatisk måte:

– Uansett hvordan reformen blir utformet, må vi tilpasse oss en ny virkelighet. Så enkelt er det. Jo lengre tid vi får til å tilpasse oss, desto bedre. Det verste som kan skje, er at nye spilleregler kommer brått på. Det vil nok ikke bare ramme oss, men også mange andre.

Behovet for forutsigbarhet gjelder altså ikke bare tannlegene. Også leverandører og andre aktører trenger å vite hvilke rammevilkår som vil gjelde, slik at de kan planlegge virksomheten og ta langsiktige beslutninger.

Det handler dermed ikke bare om hvilke pasienter som skal få offentlig finansiert tannbehandling, men også om hvilke rammer de som skal levere tjenestene, får å arbeide innenfor.

Hvordan reformen til slutt blir utformet, gjenstår å se. Ifølge NTF er forslaget ennå ikke endelig vedtatt, og foreningen ønsker at tannlegenes erfaringer skal få betydning i det videre arbeidet. Høringsfristen er satt til 19. januar, noe som gir profesjonen mulighet til å påvirke før regjeringen går videre med forslaget.

For mange på Nordental er prosessen allerede svært konkret. Beslutningene som tas framover, kan få betydning både for klinikkenes drift og for pasientenes muligheter til å få behandlingen de trenger.

En glassklinikk samler nysgjerrige besøkende

Men Nordental handler selvsagt om mer enn reformdiskusjoner og politisk uro.

På messegulvet er det bygget opp en glassklinikk der besøkende kan følge ulike behandlinger via direktesending i sanntid. Nysgjerrige besøkende samler seg rundt glassveggene for å følge med på det som skjer inne i klinikken og få et innblikk i behandlingene mens de pågår.

Kursene og det vitenskapelige programmet gir mulighet til faglig påfyll. Samtidig byr messen på anledninger til å møte kolleger og utveksle erfaringer. Mellom foredrag og utstillingsboder går samtalene om alt fra den daglige klinikkdriften til tannhelsetjenestens framtid.

Til tross for den urolige situasjonen forsøker deltakerne å få mest mulig ut av dagene i Stavanger. Framtidsspørsmålene ligger der hele tiden, men hindrer ikke folk i å benytte anledningen til å møtes.

Og var det tid til festligheter ved siden av messen og årsmøtet? Joda, det var det.

Mellom uro og framtidstro

Da vi beveger oss mot utgangen for siste gang, dukker det samme spørsmålet opp igjen: Hvor er norsk tannhelsetjeneste på vei?

Det er bred enighet om ambisjonen om å gjøre nødvendig tannbehandling mer tilgjengelig og redusere de økonomiske barrierene for pasientene. Samtidig reiser regjeringens forslag spørsmål om finansiering, prioriteringer og samspillet mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. Målet med en reform er én ting. Forutsetningene for å gjennomføre den i praksis er noe annet.

Noen dager i Stavanger gir ingen endelige svar. Men de gir et bilde av en bransje som forsøker å orientere seg i en usikker tid. Fra talerstolen etterlyses samarbeid. Ute på messegulvet diskuteres konsekvensene. Og spørsmålet om hva som venter norsk tannhelsetjeneste, blir neppe liggende igjen i Stavanger.