Prognosen for direktebelastede enkeltstående zirkonium- og titanimplantater

Med en prospektiv kohortstudie over ni år ble langtidsprognosen for enkeltstående, solide, direktebelastede zirkonium- og titanimplantater analysert. I direkte tilknytning til installasjonen ble det tatt et digitalt avtrykk for permanent keramisk krone. Implantatene ble deretter utstyrt med midlertidige keramiske kroner, helt uten okklusale kontakter.

I løpet av observasjonstiden, opptil ni år, gikk 36,4 % av zirkoniumimplantatene og 18,2 % av titanimplantatene tapt som følge av manglende eller utilstrekkelig osseointegrasjon. Kaplan–Meier-analyse viste en implantatoverlevelse på 80,1 % for titanimplantatene og 62,2 % for zirkoniumimplantatene. De permanente keramiske kronene var intakte uten chipping eller frakturer.

Forfatternes konklusjon er at zirkoniumimplantater ikke bør utstyres med midlertidige kroner som erstatning i forbindelse med installasjonen. Dette skyldes den høye risikoen for svikt ved direkte belastning. De påpeker også at resultatene gjelder første generasjon orale zirkoniumimplantater, samt en inhomogen kohort i studien.

Resultatene avviker fra andre mer omfattende kliniske studier, men kan gi en indikasjon på risikoen for ugunstig direkte belastning av orale implantater.