Dental24 møter Jan Christian Vestre
Han vil modernisere Norge, og nå står tannhelsetjenesten for tur. Med en tydelig visjon om et mer rettferdig og bærekraftig samfunn ønsker han å gi tannhelse en naturlig plass i velferden. Som en av regjeringens mest markante stemmer i spørsmål om næringsliv, innovasjon og sosial rettferdighet, har han nå fått en ny utfordring på bordet – å bidra til et mer likeverdig og tilgjengelig tannhelsetilbud for hele befolkningen. Dental24 har snakket med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre om fremtidens tannhelsetjeneste.
Han trådte inn i regjeringen med kraft, ung, kompromissløs og med en smittende energi. Med en bakgrunn som administrerende direktør for det prisbelønte møbelbedriften Vestre, kjent for å forene bærekraft med industriell produksjon, ble han raskt et symbol på en ny type næringslivspolitiker: idealistisk, men samtidig forretningsorientert. En som like gjerne snakker om eksportstrategier som om grønn omstilling. Som næringsminister fra 2021 til 2024 profilert han seg som en tydelig stemme for rettferdig fordeling, klimavennlig innovasjon og ansvarlig næringsliv, alltid med en overbevisning om at velferd og verdiskaping må gå hånd i hånd.
Da han i april 2024 tiltrådte som helse- og omsorgsminister, etter Ingvild Kjerkols avgang, tok han med seg samme driv inn i et nytt politikkområde. Nå retter han blikket mot et felt som lenge har stått i skyggen av øvrig helse- og omsorgstjeneste: tannhelsetjenesten.
Sosial utjevning og rettferdig tilgang
Ulikhet og begrenset tilgang er fortsatt store utfordringer i den norske tannhelsetjenesten. Regjeringen ønsker å redusere de sosiale forskjellene og sikre at alle, uavhengig av bosted og økonomi, får nødvendig behandling. Kritikere peker på at dagens system i stor grad favoriserer dem med god betalingsevne, mens sårbare grupper risikerer å falle utenfor. Målet er en mer rettferdig tannhelse, men veien dit er omstridt. Økte offentlige bevilgninger kan bedre tilgjengeligheten, men samtidig føre til høyere skattebelastning og større press på fellesskapets ressurser.
Hva mener du er de største utfordringene i den norske tannhelsetjenesten i dag, og hvilke områder prioriterer regjeringen å forbedre?
– Sosiale helseforskjeller er særlig tydelige innen tann- og munnhelse. Det jobber regjeringen med å løse. Regjeringen har styrket tannhelsefeltet betydelig. Vi er godt i gang med å levere på Hurdalsplattformens punkter om å gradvis utvide den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Det er også store geografiske variasjoner. Å sikre likeverdig tilgang til vår felles helsetjeneste er grunnleggende for regjeringens prioriteringer.
Hvordan ser du på tannhelsetjenestens fremtidige plass i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, både når det gjelder finansiering og ansvarsfordeling mellom offentlig og privat sektor?
– Arbeiderpartiets mål er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Selv om vi vet at den generelle tannhelsen i befolkningen blir stadig bedre, påvirker både økonomi og geografi hvem som bruker tannhelsetjenesten. At vi satte ned et utvalg sammen med SV, var nettopp for å bidra til å finne gode svar på hva som bør gjøres, i hvilken rekkefølge og med noen ulike veier til målet. Det blir spennende når vi skal følge opp utvalgets anbefalinger, som vi nå jobber med å gjennomgå. Vi har allerede gitt noen oppdrag til Helsedirektoratet, blant annet om å definere hva som er nødvendige tannhelsetjenester og nødvendig tannregulering.
Ny regulering og kjedeutvikling i privat sektor
Utredningen om framtidens tannhelsetjeneste foreslår nye regler for private helseaktører, blant annet gjennom strengere tillatelseskrav og økt tilsyn fra Helsetilsynet. Tilhengere mener dette kan heve kvaliteten og pasientsikkerheten, mens motstandere advarer om at økt byråkrati kan hemme innovasjon og konkurranse. En strengere regulering kan bidra til tryggere tannhelsetjenester, men kan også redusere mangfoldet blant aktører og gjøre det vanskeligere for nye aktører å etablere seg.
Hva gjør regjeringen for å redusere økonomiske barrierer i tannhelsetjenesten, særlig for grupper med lav inntekt? Støtter du forslagene om å inkludere nødvendig tannbehandling i frikortordningen, og ser du det som realistisk å få på plass et mer rettferdig system for tannhelse fremover?
– Sammen med budsjettpartner SV har dagens regjering økt tannhelsebudsjettet med over 1,4 milliarder. Vi har sørget for at unge voksne fram til de er 28 år skal tilbys nødvendig tannhelsehjelp med 25 prosent egenbetaling. Vi har også endret tannhelsetjenesteloven slik at personer med rusmiddelavhengighet som mottar visse helse- og omsorgstjenester og innsatte i fengsel har fått styrket sine rettigheter. Samtidig trenger vi mer kunnskap om tannhelsetjenesten og befolkningens behov for tannhelsetjenester. Parallelt med styrkingen av feltet ble det derfor satt ned et offentlig utvalg med mandat om å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten. Tannhelseutvalget leverte sin NOU 26. september. Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass et viktig kunnskapsgrunnlag. Det er flere måter å gå videre på som vi vil komme tilbake til.
Du nevnte satsinger på særlige grupper, men føler du ikke at det blir litt som å lappe på problemene underveis, i stedet for å gjøre en grundig reform? Hva tenker du om det?
– Her vet vi at det er ulike veier til mål, og vi må vite mer om behovene der ute før vi peker ut veien videre. Tannhelseutvalget leverte sin NOU den 26. september, og det er et godt utgangspunkt for hvilken retning arbeidet med å utvikle tannhelsetjenestene skal ta og videre veivalg. I dette arbeidet er det viktig at vi sikrer helhet og sammenheng i utviklingen av tannhelsetjenestene.
– Samtidig er det viktig for regjeringen å redusere sosiale helseforskjeller. Derfor har vi styrket tannhelsefeltet betydelig og gjort tiltak som skal sikre at enkelte grupper, som de under 28 år, personer med rusmiddellidelser og innsatte i norske fengsler, har tilgang til nødvendig tannhelsehjelp. Det er viktige tiltak som skjer parallelt med resten av arbeidet vårt på tannhelsefeltet.
– Det er også et poeng at tannhelseloven begynner å bli gammel. Den har mye bra i seg som virkelig står seg med tanke på den forebyggende overbygningen og formålet, men mye har ikke blitt endret siden den kom i 1984.
Jan Christian Vestre tar imot tannhelseutvalgets utredning 26. september 2024
En annen trend som diskuteres er kjedebilding og oppkjøp innen privat tannhelsetjeneste. Kritikere mener at denne marknadskonsentrasjonen kan føre til redusert konkurranse og risiko for svekket kvalitet, mens tilhengere ser fordeler i større økonomisk styrke, effektivisering og bedre ressurser til investeringer. Regjeringens holdning til disse strukturelle endringene og behovet for eventuelle reguleringer er et viktig tema for framtiden.
Vi på Dental24 snakker med mange i tannhelsetjenesten som er bekymret for økende ulikhet i tilgangen til tannbehandling. Hvordan ser du på dette, og hvilke tiltak er viktigst for å sikre bedre sosial utjevning i praksis?
– Jeg deler denne bekymringen. For å sikre at alle har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten får det, har vi styrket rammetilskuddet til fylkeskommunen for å bygge ut kapasiteten i tjenesten. Fylkeskommunene har også mulighet til å inngå avtaler med private tannleger om å yte tjenester til disse gruppene i påvente av at kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten bygges ut. Ulikhet i tilgang handler også om pris. Her har vi noen floker å løse, særlig siden det er fri prisfastsetting og siden det ikke er helt enkelt å navigere i et slikt landskap for en som trenger tannhelsehjelp. Vi må heller ikke glemme det forebyggende. Det er nøkkelen til at færre trenger hjelp og gir god tann- og munnhelse hele livet.
Du sier at fylkeskommunene kan inngå avtaler med private tannleger, men tror du virkelig det er nok for å møte behovene, eller trengs det en større samordning?
– Vi kan og må styrke samhandlingen i hele helse- og omsorgstjenesten fremover for å sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste. Dette gjelder også tannhelsetjenesten.
I flere europeiske land inngår voksen tannbehandling delvis i den offentlige helseforsikringen, noe som blir framhevet som en måte å gjøre tannhelsetjenesten mer tilgjengelig og integrert i helsevesenet. I Norge er dette fortsatt en omdiskutert fremtidsvisjon. Fordelene er tydelige i form av bedre folkehelse og reduserte økonomiske barrierer, men samtidig finnes det bekymring for økte kostnader og større belastning på det offentlige systemet. Forslagene om godkjenningsplikt for private aktører og økt tilsyn fra Helsetilsynet har også skapt debatt.
Hvordan begrunner regjeringen behovet for disse reguleringene, og hva ønsker dere å oppnå?
– Regjeringen foreslår lovendringer for å ha muligheten til å forskriftsfeste godkjenningsordninger for virksomheter som ønsker å etablere eller utvide tilbud om helse- og omsorgstjenester, hvis det er nødvendig av hensyn til blant annet kvalitet og personellbehov. En slik sikkerhetsventil som disse lovhjemlene gir, gjør det mulig å ta vare på fellesskapets interesser hvis vi skulle komme i en situasjon der mangelen på helsepersonell truer et forsvarlig offentlig tilbud om helsehjelp til alle.
Vi ser en økende grad av kjededannelser og oppkjøp i den private tannhelsetjenesten. Hvordan vurderer regjeringen denne utviklingen, og ser dere behov for tettere oppfølging eller regulering av slike strukturer?
– Generelt ser vi et behov for mer oversikt over private aktører innen helse- og omsorgssektoren. Derfor er vi blant annet opptatt av at de skal rapportere data om aktivitet. Et kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne vurdere konsekvensene.
Innovasjon, samhandling og fremtidsutsikter
Digitalisering og teknologisk innovasjon pekes ofte på som områder med stort potensial. Mer moderne journalsystemer, bruk av kunstig intelligens og forbedrede digitale tjenester kan gjøre det enklere både for helsepersonell og pasienter. Samtidig finnes det kritikk mot manglende utvikling og for lav konkurranse innen teknologi i tannhelsefeltet. Staten kan gjennom satsinger og reguleringer spille en viktig rolle, men spørsmålet er hvordan man best fremmer innovasjon uten å skape unødvendige hindringer for private aktører.
Hvilken rolle bør staten ha for å fremme innovasjon og digitalisering i tannhelsetjenesten, for eksempel når det gjelder journalsystemer, bruk av kunstig intelligens eller bedre innsyn og tilgjengelighet for pasientene?
– Regjeringen har etablert Helseteknologiordningen som støtter kommuner som går foran med bruk av helseteknologi. Gjennom denne ordningen er det også gitt tilskudd til arbeid med tannhelsejournal. Tannhelsetjenesten kan også ta i bruk andre digitale samhandlingsløsninger som utvikles gjennom Helseteknologiordningen der det er relevant.
Føles det ikke som om tannhelsetjenesten ofte henger litt etter resten av helsevesenet?
– Vårt mål er at tannhelse skal være en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Skal vi få på plass gode, digitale løsninger, må vi jobbe sammen, dele kompetanse og lære av hverandre. Det ser vi skjer i kommunene gjennom Helseteknologiordningen. Her har det også blitt gitt tilskudd til arbeid med elektronisk pasientjournal i tannhelsetjenesten.
– Denne regjeringen har tatt tak i nettopp dette, og siden 2021 har det skjedd viktige fremskritt: Tannhelsetjenesten har nå tilgang til helsenettet via Norsk Helsenett, det er åpnet for bruk av HelseID, og vi har begynt å tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling og journalsystemer som følger nasjonale standarder. Flere fylkeskommuner er i gang med piloter som kobler tannhelse tettere på det øvrige digitale helselandskapet. Men vi er ikke i mål. Derfor jobber vi nå med å løfte tannhelse inn i de nasjonale digitaliseringsløpene – det handler om likeverdige helsetjenester og bedre samhandling på tvers.
Foto: Terje Lien
Samarbeidet mellom ulike nivåer i tannhelsetjenesten, spesielt mellom spesialist- og allmenntannhelsetjenesten, pekes også på som et område med behov for forbedring. En mer samordnet tjeneste kan gi bedre pasientflyt og økt kvalitet, men det er en kompleks utfordring å forene offentlige og private interesser samt ulike organisatoriske kulturer. Samarbeidet mellom spesialist- og allmenntannhelsetjenesten beskrives ofte som mangelfullt.
Hvordan jobber regjeringen for å styrke samhandlingen både innad i det offentlige og mellom offentlige og private aktører?
– Vi vet at mange pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell opplever at helse- og omsorgstjenesten ikke henger godt nok sammen. Samhandling er viktig for å sikre gode pasientløp og god ressursbruk i årene som kommer. Når det gjelder tannhelse, trenger vi mer kunnskap om hva som funker og hvilke behov befolkningen har. I partiprogrammet vårt for neste stortingsperiode er vi tydelige på at vi har som mål å integrere tannhelsetjenesten i pasientforløp og andre offentlige helsetilbud.
Til slutt er spørsmål om åpenhet og tilgjengelighet viktige for pasientene. Økt innsyn i behandlinger, kostnader og kvaliteten hos tjenesteyterne kan styrke pasientens posisjon, men krever investeringer i digitale løsninger og en tydelig strategi fra myndighetenes side. Fremtiden for norsk tannhelsetjeneste preges av både store muligheter og utfordringer. Hvordan disse spørsmålene håndteres vil avgjøre tannhelsetjenestens utvikling – både når det gjelder kvalitet, innovasjon og ikke minst tilgjengelighet for alle deler av befolkningen.
Når kan vi forvente at konkrete endringer i tannhelsetjenesten som de foreslått i utredningen blir gjennomført, og hva er neste steg i prosessen?
– Den neste endringen kommer med loven som nå er til behandling i Stortinget. Vi vil få mer og mer data i løpet av 2025 og 2026, og vi får i løpet av neste vår svar på viktige utredningsoppgaver gitt til Helsedirektoratet for å følge opp utvalget. Jeg mener med andre ord at det skjer noe hele tiden. Når vi har gjennomgått høringssvarene til NOUen, vil vi også kunne peke vei og prioritere de neste skrittene.
Om Jan Christian Vestre
Jan Christian Vestre begynte sin yrkeskarriere i familiebedriften Vestre AS, en norsk møbeltillverker med sterk miljøprofil, hvor han tok over som daglig leder i 2014. Under hans ledelse har selskapet vokst og blitt internasjonalt anerkjent for bærekraftig design og produksjon. Parallelt med sin forretningskarriere har Vestre vært aktiv i politikken for Arbeiderpartiet. Han har blant annet vært politisk rådgiver, og siden 2021 næringsminister, en rolle hvor han har fokusert på næringslivets utvikling og bærekraft. Siden 2024 er han helse- og omsorgsminister, og har arbeidet for å forbedre samordningen i helsetjenesten og redusere ventetider. Vestre har også vært nestleder i Arbeiderpartiet siden 2023. Med en jusutdanning fra Universitetet i Oslo kombinerer han politisk lederskap med en tydelig forretningsprofil og et sterkt engasjement for bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet.
