Én av fem i Finnmark har ikke vært hos tannlege på to år
Nye tal frå Folkehelseinstituttet viser tydelege forskjellar i tannhelse mellom ulike grupper i Finnmark. Berre 65 prosent vurderer tannhelsa si som god eller svært god, medan nær 18 prosent ikkje har vore hos tannlege eller tannpleiar dei siste to åra. Økonomi og utdanning er blant dei tydelegaste skiljelinjene.
Folkehelseundersøkelsen i Finnmark 2026 viser et sammensatt bilde av folkehelsen i fylket. Innbyggerne rapporterer høy trivsel i nærmiljøet, sterk stedstilknytning og svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Samtidig peker undersøkelsen på utfordringer knyttet til blant annet fysisk helse, psykisk helse og tannhelse.
For tannhelsetjenesten er særlig to tall interessante: Bare 65 prosent vurderer tannhelsen sin som god eller svært god, mens nær 18 prosent oppgir at de ikke har vært hos tannlege eller tannpleier de siste to årene.
Tallene betyr ikke nødvendigvis at alle som ikke har vært hos tannlege, har et udekket behandlingsbehov. De viser likevel at en relativt stor del av den voksne befolkningen har hatt begrenset kontakt med tannhelsetjenesten de siste årene.
Tydelige sosiale forskjeller
De største og mest gjennomgående forskjellene i undersøkelsen er knyttet til utdanning og husholdningsøkonomi.
Personer som opplever økonomiske vansker, rapporterer gjennomgående dårligere fysisk og psykisk helse, lavere livstilfredshet, mer ensomhet og svakere tannhelse enn andre.
Blant personer som opplever økonomien som svært vanskelig, vurderer rundt 30 prosent helsen sin som god eller svært god. Til sammenligning gjelder dette nær 80 prosent blant dem som opplever økonomien som svært lett.
Undersøkelsen kan ikke slå fast hva som kommer først. Økonomiske vansker kan henge sammen med helseutfordringer, mens helseproblemer samtidig kan bidra til økonomiske vansker. FHI understreker at undersøkelsen ikke kan fastslå om økonomiske vansker fører til dårligere helse, om helseproblemer bidrar til økonomiske vansker, eller om sammenhengene skyldes andre underliggende forhold.
For tannhelsepersonell er sammenhengen likevel relevant. Manglende kontakt med tannhelsetjenesten kan være uttrykk for mer enn et individuelt valg. Økonomi, psykiske plager, smerter og praktiske barrierer kan være deler av det samme bildet.
Menn går sjeldnere til tannlegen
Det er også forskjeller mellom kvinner og menn. Menn har sjeldnere vært hos tannlege eller tannpleier de siste to årene enn kvinner.
Samtidig er det de yngste voksne, mellom 18 og 29 år, som rapporterer mest psykiske plager, ensomhet og økonomiske vansker.
For tannhelsetjenesten peker dette på flere grupper som kan være særlig interessante å følge over tid, ikke minst unge voksne og personer som opplever økonomisk utrygghet.
Store geografiske forskjeller i tilgangen til tjenester
Finnmark er et fylke med store geografiske avstander og spredt bosetting. Undersøkelsen viser også store regionale forskjeller i tilgangen til lokale tjenester og infrastruktur.
Bare 29 prosent vurderer kollektivtilbudet som godt eller svært godt, men det er store variasjoner mellom regionene. I Indre Finnmark, som omfatter Karasjok og Kautokeino, vurderer 12 prosent kollektivtilbudet som godt eller svært godt. I Alta er tilsvarende tall 39 prosent.
Det er også store regionale forskjeller når det gjelder servicetilbud, kulturtilbud og gang- og sykkelveier.
Selv om undersøkelsen ikke kan slå fast at disse forholdene påvirker bruken av tannhelsetjenesten, er tilgangen til transport og lokale tjenester relevant i et fylke der avstandene kan være store.
Utviklingen siden 2019 er blandet
Sammenligningen med den forrige undersøkelsen fra 2019 viser et sammensatt utviklingsbilde.
Livstilfredshet, positive følelser, sosial støtte og tillit har gått ned, mens psykiske plager har økt. Samtidig har den daglige røykingen og episodisk høyt alkoholforbruk gått ned, mens flere oppgir daglig inntak av frukt. Daglig snusbruk har derimot økt, og færre oppgir hyppig inntak av fisk.
FHI peker dermed på at utviklingen ikke er negativ på alle områder. Det har vært gunstige endringer i enkelte levevaner, samtidig som utviklingen i psykisk helse og flere mål på livskvalitet gir grunn til å følge situasjonen videre.
Til tross for utfordringene rapporterer mange innbyggere i Finnmark om gode forhold i nærmiljøet.
Hele 92 prosent vurderer tilgangen til natur- og friluftsområder som god eller svært god, mens 67 prosent rapporterer stor trivsel i nærmiljøet. Om lag 25 prosent deltar hver uke i organisert aktivitet eller frivillig arbeid.
Samlet tegner undersøkelsen dermed et bilde av et fylke med sterke ressurser i form av natur, trivsel og stedstilknytning, men også med tydelige sosiale forskjeller i helse og tannhelse.
Les mer: Folkehelseundersøkelsen i Finnmark 2026>>
Om undersøkelsen
Folkehelseundersøkelsen i Finnmark 2026 ble gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Finnmark fylkeskommune. 40 629 voksne ble invitert, og 11 171 deltok. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt fra 3. mars til 6. april 2026. Svarprosenten var 27,5 prosent. Resultatene er vektet og sammenlignet med undersøkelsen fra 2019.
