Kompositt – penere, sterkere og smartere

Komposittmaterialer ble introdusert som et alternativ til amalgam og har siden utviklet seg til å bli et av de mest brukte og allsidige materialene i moderne tannbehandling. Siden 2023 har de også stått på WHOs liste over viktige legemidler. Da komposittene først kom, møtte de imidlertid en viss skepsis. De tidlige materialene hadde begrenset holdbarhet, dårlig feste og var skjøre.

I dag brukes kompositt ofte i kombinasjon med tannregulering og muliggjør estetiske behandlinger uten å måtte bore i tennene. Materialet er også et verdifullt verktøy ved erosjonsbehandling. Et tynt lag kompositt beskytter tannen mot syre, og effekten blir tydelig når man sammenligner digitale avtrykk over tid. Tenner som er dekket med kompositt forblir intakte, mens nabotennene uten beskyttelse kan fortsette å erodere.

Robert Fitus jobber for en av markedets større leverandører. Han har fulgt utviklingen av kompositter gjennom årene. Uten tvil er kompositten fremtiden når det gjelder direkte fyllinger, sier Fitus:

– Det gis ekstremt mye opplæring i direkte restaurasjoner med kompositt, ikke bare i Sverige, men i hele verden. Tiden vil vise hva som er best for hver indikasjon.

Mindre partikler, sterkere fylling

På 1990-tallet begynte kompositter å bli brukt til indirekte restaureringer: kroner, broer og til og med fasader. Da nanofyllkomposittene kom tidlig på 2000-tallet, var det et stort steg fremover. Disse komposittene hadde partikler som var flere hundre ganger mindre enn partiklene i sine forgjengere.

– Vi fikk en penere og sterkere kompositt med bedre polerbarhet.

Noen lignende generasjonsskifte er ikke på gang, tror Fitus. Alle større produsenter har mer eller mindre de samme forutsetningene og følger hverandre nøye.

– Jeg tror det gjennombruddet som ligger nærmest i tid, består av direkte materialer med forbedret biokompatibilitet.

– Det jeg brenner for, er de flytende komposittene med høyt fyllinnhold. Jeg tror virkelig de kan gjøre det kliniske arbeidet både enklere og bedre. De flytende materialene har mer og mer erstattet de vanlige faste komposittene.

En mulig trend er arbeidsmiljøvennlige kompositter. Det finnes et ønske om å erstatte Bis-GMA, UDMA, HEMA og TEGDMA med mer skånsomme alternativer. Enkelte moderne materialer har en matrise som består av en organisk-modifisert keramisk base i stedet for en vanlig resinbase. Dette innebærer at de mangler de uønskede tradisjonelle monomerene.

– Folketannhelsetjenesten, for eksempel, etterspør i sine anskaffelser kompositter og resiner uten allergener. Uten UDMA og Bis-GMA og lignende. I dag finnes slike produkter.

Nye materialer er mer biokompatible og har lavere allergirisiko. Enkelte regioner bruker dem flittig, men informasjonen har ikke nådd fullt ut overalt.

– På mitt forrige selskap jobbet jeg i syv år for å få inn et HEMA-fritt adhesiv i anskaffelsene. Til slutt lyktes jeg med å få det inn i én region, noe som viser hvor viktig langsiktig arbeid kan være for de mer allergivennlige produktene.

– Det er ikke mye som skiller seg i egenskaper eller pris, bortsett fra at de ikke inneholder allergener.

En annen nyvinning de siste årene er hybridkompositter med elastisitet for å erstatte dentinet. Flere ledende produsenter har utviklet gode produkter.

– Dagens kompositter har veldig god kvalitet. Men man må velge riktig kompositt for riktig indikasjon. Det finnes ingen kompositter som passer til alt.

Sterkere og mer fargetilpasset kompositt

Kompositter vil bli sterkere og mer fargetilpasset, sier Deyar Mahmood, som også jobber for en av markedets større leverandører av dentalmaterialer. Kompositter har blitt sterkere og sterkere så lenge de har eksistert, og den utviklingen fortsetter. Dette gjelder også for flow-kompositter, som mange opplever er lettere å jobbe med.

– De første flow-komposittene var svake. I dag er de like sterke som vanlig pakbar kompositt. De vil nok fortsette å utvikle seg. De finnes jo i ulike flytbarheter, og det kommer stadig flere slike.

Kompositter går også mot bedre fargegjengivelse. Vi vil få se kompositter med forbedret kameleon-effekt.

– Kameleon-effekt betyr egentlig at kompositten tar opp veggens farge, altså dentinet og emaljen. Den gjenskaper tannens farge. Det finnes ulike teknologier hos ulike produsenter. I noen tilfeller fungerer det, i andre tilfeller ikke.

Dagens kompositter er lettere å polere. I fremtiden vil de bli enda bedre, sannsynligvis selvpolerende. Vi vil også få oppleve selvheftende kompositter, er Deyar overbevist om.

– Jeg vet ikke nøyaktig hvor utviklingen står nå, men jeg tror det er noe mange selskaper ser på og prøver å utvikle.

Selvheftende kompositter vil være et virkelig gjennombrudd, men det er et steg som ikke tas over natten.

– Man vil alltid ha vitenskapelig dokumentasjon, man vil alltid ha studier – gjerne langsiktige. Jeg tror mange vil være skeptiske i starten. Det er helt riktig, selvfølgelig. Man må evaluere.

Da bonding ble introdusert, ble den utført i tre trinn. Etter hvert utviklet det seg til totrinns-bonding og til slutt etttrinns-bonding. Etttrinns-bonding var ikke fullkommen da den kom, men teknologien har blitt forbedret de siste årene. I dag er «All-In-One-bonding» i flere tilfeller likeverdig med den mer tidkrevende totrinns-bondingen.

– Det vil nok bli det samme med selvadhesive kompositter når de kommer. Det vil ta litt tid, men selskaper vil finne ulike måter å produsere dem på. Jeg tror dette er fremtiden for kompositter.

Antibakterielle materialer

Over hele verden etterspørres penere og mer holdbare kompositter. I fremtiden kan vi kanskje få kompositter som kan reparere seg selv og som har antibakterielle funksjoner.

Forskning på kompositter foregår flere steder i Norden, blant annet ved Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) i Oslo. Ved NIOM utføres det blant annet forskning på kompositter med antibakterielle egenskaper. Kompositter kan ha flere ulike antibakterielle funksjoner, forklarer Hilde Kopperud, teknisk direktør ved NIOM.

– Kompositter kan avgi stoffer med antibakterielle egenskaper. Men noe som lekker ut, vil jo etter hvert stoppe. Du kan også inkorporere stoffer i kompositten som gir en varig effekt. Du kan også lage en overflate som hindrer at bakteriene fester seg.

Komposittene blir stadig bedre, selv om den kjemiske sammensetningen ikke har endret seg mye. Det er samme grunnkjemi i den organiske delen – polymermatrisen – som for 40 år siden, forklarer Kopperud. Materialene er veletablerte. Det ville være svært krevende og kostbart å endre dem.

– Kanskje vil fræsbare kompositter i fremtiden konkurrere med keramikk. Fræsbare kompositter – CAD/CAM-blokker – har bedre biokompatibilitet og bedre styrke enn tradisjonelle kompositter for direkte teknikker.