Når idrett møter tannhelse
I helgen startet Eliteserien for årets eliteseriefotball. Med nye kamper følger også økt risiko for idrettsskader – og tennene og munnhulen er ikke unntatt. Studier viser at mellom 10 og 40 prosent av idrettsutøvere opplever tann- eller munnskader i løpet av karrieren, noe som i stor grad kan forebygges med riktig beskyttelse og kunnskap.
Til høyre: Randi Krog Eftedal
Det er vanlig med skader i mykt vev, samt brudd og luxasjoner av fortenner. Risikoen varierer mellom ulike idretter. Golf, tennis og friidrett ligger ikke høyt på statistikken.
– Høyest risiko finner vi i kampsport, lagidretter med kroppskontakt, idretter med ball- eller albuekollisjoner, samt fart- og fallsporter som sykling og skateboard, sier tannlege Randi Krog Eftedal, forsker ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt, som forsker på tannhelse blant idrettsutøvere.
Frem til 1960–70-tallet ble det ikke brukt ansiktsbeskyttelse i ishockey. Ikke engang målvaktene hadde skjold for ansiktet.
– Dette førte til hyppige ansiktsskader, kjevefrakturer og utslåtte tenner. Da fullt ansiktsgitter senere ble obligatorisk for juniorer på 1970–80-tallet, så man en kraftig nedgang i skadene, med opptil 70–90 prosent færre tandskader. I dag er fullt ansiktsskydd obligatorisk for kvinnelige og juniorspillere, og anbefalt, men fortsatt ikke obligatorisk, for herrene, fortsetter Randi Krog Eftedal.
I rugby – en annen høyrisikosport – brukes i dag intelligente munnbeskyttere som måler akselerasjon. Disse brukes for å overvåke hodeskader. Plutselige endringer i hodets bevegelse registreres via en sensor i munnbeskytteren, som sender signaler til en app. Trenere, støttepersonell eller foreldre kan varsles og følge med.
Basketball forbindes kanskje ikke med tandskader og regnes ikke som en kontaktsport, men har flere risikosituasjoner: albuer i ansiktshøyde, kollisjoner i høy fart og spillere som støter sammen med hodet under hopp og landing.
– Veldig få spillere bruker munnbeskyttelse. Kombinasjonen av høy fart, mange hopp og lite beskyttelse gjør at tandskader oppstår oftere enn mange tror. Boksing er kanskje den farligste sporten for tanntraumer. Mange husker bokseren Leon Spinx sitt tannløse smil. Det finnes stor bevissthet om akutte traumer i sporten, men mindre om langsiktige skader, antyder forskere.
Ishockey er bare én av mange idretter der tannskader kan forekomme.
En nylig publisert artikkel i British Dental Journal påpeker at forskningsgrunnlaget ofte er selvrapportering fra idrettsutøvere. Tannleger får sjelden undersøke utøverne selv. I 2024 fikk en forskergruppe i England undersøke en gruppe engelske boksere nøye, blant annet med CBTS-scanning. De fant alarmerende nivåer av skader, betydelig høyere enn selvrapportering viste. Studien heter “Endodontiska följdtillstånd associerade med upprepade slag mot dentofacialregionen under boxningsaktivitet”. Hele 68,9 prosent av deltakerne hadde traumaskader i dentofacialregionen.
Det finnes en konflikt mellom idrettens krav til prestasjon og tannhelsen. Utøvere kan ignorere visir og ansiktsskjold hvis det blokkerer synsfeltet. Forskning viser at idrettsutøvere lettere tar til seg råd om munnhygiene hvis de knyttes til prestasjon.
– Når trenere, ofte i beste mening, anbefaler hyppig inntak av sukker- og syreholdige produkter for å opprettholde energinivået, følger utøverne ofte rådene. Problemet er at slike råd kan være bra for prestasjonen, men samtidig øke risikoen for munnhelseproblemer dersom forebyggende tiltak ikke gjennomføres. I noen idretter kan det også være en kultur der beskyttelsesutstyr oppfattes som mindre “kult”, noe som kan bidra til at utøverne ikke bruker optimal beskyttelse.
På elitenivå kan en tandskade føre til fravær og tas svært alvorlig. FC Barcelonas medisinske team har for eksempel uttalt at “oral health can make or break athletes’ performance” (munnhelse kan avgjøre utøveres prestasjoner). Studier viser sammenheng mellom munnhelse og faktorer som skaderisiko, maksimalt oksygenopptak og restitusjon.
Er unge utøvere uansvarlige med tannhelsen sin?
– Det kan være lett å tenke, men erfaring og forskning nyanserer bildet. Elitidrettsutøvere er ofte målbevisste og pliktoppfyllende. De er villige til å strekke seg langt for å nå målene sine, selv om det går på bekostning av egen helse.
– Vi ser at idrettsungdom generelt har god munnhygiene og lav tobakkbruk, selv om dette varierer mellom idretter. Samtidig ser vi høy konsum av sukkerholdige produkter, spesielt i utholdenhetsidretter.
Generelt har det vært lite oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom munnhelse og eliteidrett, både i idrettsmiljøene og i tannhelsetjenesten.
– Her ligger det et tydelig potensial for bedre kommunikasjon mellom idrettsmiljø og tannhelsetjeneste. Vi har jo en felles interesse å ivareta ungdommenes helse samtidig som vi bistår dem i å nå målene sine.
– Enkle tiltak kan gjøre stor forskjell. For eksempel kan et toflaskesystem, der utøveren drikker vann etter sportsdrikk, redusere syre- og sukkerbelastningen på tennene. Et annet tiltak kan være ekstra fluorskylling i løpet av dagen.
Les mer: Oral health through sport >>
