Rødt varsler milliardkrav til tannhelse: Vil ha egenandelstak på 2 500 kroner

Rødt vil gjøre tannhelse til en av de viktigste sakene når neste års statsbudsjett skal forhandles. Partileder Marie Sneve Martinussen varsler et milliardkrav til regjeringen og ønsker å starte innfasingen av en ordning der pasientene på sikt ikke skal betale mer enn 2 500 kroner i året for nødvendig tannbehandling.

Utspillet kommer samtidig som regjeringen arbeider med en helhetlig tannhelsereform. Et høringsnotat med ulike modeller skal etter planen sendes ut høsten 2026, med mål om at en reform kan begynne å innføres fra 2027.

Til VG sier Martinussen at tannhelse står helt øverst på Rødts liste i høstens budsjettforhandlinger. Partiet vil ifølge henne kreve mer penger til tannhelse enn de 1,5 milliardene Danmark etter Rødts opplysninger skal bruke på området i 2027. Det konkrete norske beløpet er foreløpig ikke fastsatt.

Vil begrense pasientenes egenbetaling

Kjernen i Rødts forslag er et egenandelstak på 2 500 kroner. Partiets modell innebærer at pasientene først betaler selv opp til taket, mens en stadig større del av kostnadene over dette nivået skal dekkes av det offentlige.

Rødt har tidligere foreslått å starte med at staten dekker 40 prosent av utgiftene over 2 500 kroner. I partiets langtidsplan er målet at ordningen skal fases inn over fire år, slik at nødvendig tannbehandling på sikt får en egenbetaling på maksimalt 2 500 kroner per år.

I intervjuet med VG sier Martinussen at Rødt ser for seg en gradvis innfasing, og at partiet på sikt ønsker en universell ordning som gjelder hele befolkningen. Ifølge partilederen kan den samlede statlige kostnaden for modellen bli mellom åtte og tolv milliarder kroner når den er fullt innført. Hun understreker samtidig at høringen vil være viktig for å avklare det endelige behovet.

Regjeringen utreder flere modeller

Rødts forslag er foreløpig bare én av modellene som kan bli aktuelle.

Regjeringen har fått i oppdrag fra Stortinget å legge frem et høringsnotat med ulike modeller for en tannhelsereform høsten 2026. Helsedirektoratet har blant annet vurdert økonomiske konsekvenser av ulike skjermingsordninger for voksne. Departementet har bedt direktoratet se nærmere på tre modeller: et eget egenandelstak for tannhelsetjenester, et felles egenandelstak for tannhelse og øvrige helsetjenester, samt en modell der det offentlige dekker 75 prosent av kostnadene og pasienten 25 prosent.

I arbeidet med et eget egenandelstak har Helsedirektoratet blant annet fått i oppdrag å beregne kostnadene ved et tak på omtrent samme nivå som dagens frikort for helsetjenester. Departementet har samtidig anslått at et nivå som holder statens kostnader omtrent på dagens nivå, vil ligge rundt 8,5 milliarder kroner.

Det betyr at det fortsatt er flere viktige spørsmål som må avklares før en ny ordning eventuelt kan innføres. Blant annet gjelder det hvilke behandlinger som skal omfattes, hvem som skal ha rett på offentlig finansiering, hvordan prisene skal fastsettes og hvordan finansieringen skal organiseres.

Tannhelseutvalgets anbefalinger ligger i bunn

Arbeidet bygger blant annet på Tannhelseutvalgets utredning, NOU 2024:18 «En universell tannhelsetjeneste», som ble levert i september 2024.

Utvalget anbefalte en mer universell offentlig finansiering av tannhelsetjenestene og foreslo flere endringer i både organisering og finansiering. Regjeringens kommende høringsnotat skal blant annet se på hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles bedre med andre helsetjenester, hvilke prioriteringskriterier som skal gjelde og hvordan den offentlige tannhelsetjenesten kan styrkes.

For tannhelsepersonell blir derfor høstens høring et viktig tidspunkt. Det er først når regjeringens forslag foreligger, at det blir mulig å se mer konkret hvordan en eventuell reform kan påvirke både pasientenes egenbetaling og tannhelsetjenestens finansiering.

Regjeringen skal legge frem forslag til statsbudsjett for 2027 7. oktober. Deretter starter de politiske forhandlingene om det endelige budsjettet.