Slik kan Trumps tollsatser påvirke dentalbransjen

USAs tollsatser og andre lands motreaksjoner ser foreløpig ikke ut til å gi noen dramatisk prisøkning på kort sikt. På lengre sikt kan de derimot få konsekvenser. Svært få i bransjen, enten i USA eller Europa, ser noe positivt i denne tollpolitikken.

Flere bransjerepresentanter som Dental24 har snakket med, peker på at usikkerheten er den største trusselen. Selv under arbeidet med denne artikkelen har det skjedd helomvendinger og uforutsigbare utspill. Så sent som onsdag kväll, den 9 april, meddelade Trump att han pausar alla tullar, med undantag för de mot Kina. Ingen kan med sikkerhet si hvordan tollene vil slå ut, hvor lenge handelskonflikten vil vare, eller hvilke konsekvenser den vil få. Situasjonen kompliseres av de globale strukturene i dagens handel. Teknologi innen tannhelse – for eksempel skannere og 3D-printere – er resultatet av globale verdikjeder. En typisk 3D-printer kan ha en lyskilde fra USA, en prosessor fra Taiwan og en skjerm fra Sør-Korea. Monteringen skjer kanskje i Kina. Resinmaterialet kan være produsert i Sveits.

I Norge er det foreløpig ganske stille i debatten. I USA er tonen en annen. Flere bransjeorganisasjoner, som The National Association of Dental Laboratories (NADL), Dental Trade Alliance (DTA) og American Dental Association (ADA), har gått sammen i en uttalelse hvor de slår fast at: “En stor del av råmaterialene og utstyret som brukes innen tannhelse og dentalteknikk produseres utenfor USA, noe som gjør universelle tollsatser kontraproduktive for bransjen.”

Den amerikanske publikasjonen Becker’s Dental intervjuet en tannlege fra San Francisco, som beskrev et dystert scenario:

“Dette vil påvirke prisene negativt og øke kostnadene for alt medisinsk og dentalt utstyr når handelskrigen sprer seg. Mange av produktene våre er avhengige av oppladbare batterier og sjeldne metaller som brukes i produksjonen. Datamaskiner produseres og monteres i Kina. Mange dentale materialer kommer fra Europa og Japan, og tannlegeutstyr produseres i Kina – noe som vil føre til prisøkninger. Elektronikk, som herdelamper, lasere og sensorer, blir påvirket av knapphet på sjeldne metaller, særlig de som produseres i Kina.”

Tannlegen pekte også på høyere personalkostnader når prisene stiger – det skaper krav om lønnsøkninger, som igjen fører til høyere priser. Når tannhelse blir dyrere, kan det påvirke om pasientene følger opp behandlinger. Alt dette kan føre til en negativ spiral med lavere etterspørsel.

Andre tannleger som ble intervjuet, er ikke like pessimistiske. De tror på “workarounds” og at prisene og tilbudet vil stabilisere seg med tiden. Max Svenburg, General Manager i EMS Nordic AB, sier at man ikke bør få panikk unødig. Det blir konsekvenser, men det er vanskelig å forutsi hvordan. Mye handler om psykologi.

– Det finnes faktisk andre faktorer i en tannlegepraksis som er viktigere for lønnsomheten enn innkjøp av materialer. Materialkostnadene utgjør en relativt liten del av totalbudsjettet. Mange legger altfor mye vekt på materialer i dag, men nesten ingen jobber med effektivitet og personalets trivsel – noe som har langt større innvirkning på virksomheten.

Den tyske publikasjonen Dental Tribune skriver at Trumps tollsatser vil ryste markedet for medisinteknisk utstyr og forstyrre forsyningskjedene innen tannhelse. De påpeker at flere store selskaper i tannhelseindustrien hadde et godt år i 2024 – nå kastes markedet inn i usikkerhet.

Mange internasjonale aktører forsøker naturlig nok å tone ned problemet. Det amerikanske selskapet Aligns finansdirektør, John F. Morici, sier for eksempel: “En toll på 25% på leveranser til USA fra Mexico ville være mer økonomisk gunstig enn produksjon ved den polske fabrikken.” Han legger til at situasjonen er usikker, og at han – som alle andre – følger utviklingen nøye.

Dental24-analyse:

• Usikkerhet er det eneste alle er sikre på akkurat nå. Handelskonflikten kan både trappes opp og trappes ned.
• Visse produkter er unntatt USAs toller, blant annet halvledere og legemidler.
• Varer som var på vei til USA da tollene ble innført, er fritatt – men fra 27. mai gjelder tollene bredt.
• Dersom amerikanske varer blir dyrere i Europa og Norge, kan det åpne for konkurranse fra billigere asiatiske produsenter – en utvikling vi har sett på flere teknologiske områder.
• Mange store selskaper har produksjon på flere kontinenter. De er vant til handelshindringer og kan i viss grad tilpasse sine logistikkstrukturer.
• Mindre nordiske bedrifter som eksporterer direkte til USA, vil sannsynligvis bli hardere rammet.
• Både USA og EU har regler mot såkalt ”omgåelseshandel”, der produksjon flyttes for å unngå toll – i slike tilfeller kan varer fortsatt bli ilagt avgifter.