Tannhelsetjenesten svarer: Slik bruker vi KI i dag

Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i tannhelsetjenestens hverdag. Fra røntgendiagnostikk og behandlingsplanlegging til tekstbehandling og chatboter med medisinsk kunnskap endrer teknologien både arbeidsflyt, beslutninger og pasientkommunikasjon. Flere aktører tar allerede i bruk KI i klinisk arbeid og virksomhetsutvikling. Hva brukes egentlig, og hvor langt har utviklingen kommet?

Andreas Klette, tannlege og ansvarlig for teknologi og praksisutvikling ved OC Tannklinikker

Som tannlege og IT-tekniker så Klette tidlig mulighetene, men også utfordringene med kunstig intelligens i tannhelsetjenesten.

– Det som preger hverdagen min aller mest, er de intraorale skannerne. Hvordan de jobber i sanntid, hvor mye raskere og mer effektive de har blitt på å skille tunge, kinn, tann, tannvegg, fingre og fargerefleksjoner i skanningen, og filtrere bort det som ikke skal være der. Der har det skjedd en merkbar utvikling de siste fem årene.

– Og hvor enkelt det er å legge skanninger oppå hverandre, og følge med på og overvåke for eksempel attrisjonsskader og andre endringer over tid. I tillegg bruker vi det mye til røntgenanalyse og ved kirurgi i forbindelse med implantatplanlegging. Det er der vi bruker det mest.

Privat, men også profesjonelt, bruker Andreas ofte språkmodeller som ChatGPT.

– Du får en mye smartere informasjonsinnhenting og filtrering. Det er vel egentlig det beste med dem. At du slipper alt unødvendig. At søkene blir bedre.

Andreas visste allerede for ti år siden at kunstig intelligens ville slå gjennom.

– Vi har hatt god forskning på røntgendiagnostikk lenge. Vi har fått veldig gode resultater. Vi har hatt tid til å jobbe med det. Det snakkes mye i dag om hva kunstig intelligens vil kunne gjøre i fremtiden. Men det tar tid å utvikle. Det er både positivt og negativt.

– At utviklingen tar tid kan være frustrerende, men det gir oss i profesjonen nødvendig rom for refleksjon. Det handler ikke bare om å ta i bruk teknologi, men om å gjøre det med ansvar og forankring.

Et interessant spørsmål for tannleger er hvem som eier pasientens data, for eksempel ved en skanning.

– Når kunstig intelligens-løsninger bygger innsikt på kliniske data, endres også perspektivet på eierskap. Det flytter perspektivet fra den tradisjonelle oppfatningen om at klinikken forvalter pasientdata på vegne av pasienten. Men de som har utviklet kunstig intelligens-løsningene ønsker å eie informasjonen for å trene sine modeller.

Kenth Hanssen, grunnlegger og daglig leder i Internetodontologi

Hanssens selskap Internetodontologi jobber med å levere medisinsk og odontologisk spesialistkompetanse til profesjonen. De bruker kunstig intelligens daglig.

– Hele selskapet vårt bruker veldig mye kunstig intelligens. Jeg er helt hekta. Det er forretningsrelatert; alt fra å raskt lage avtaler, til å korrigere tekster, jobbe i Excel, og lage formler som kobler sammen ulike sider og sorterer … Den kan nesten alt.

Internetodontologis eget AI-verktøy Ugglan er en slags ChatGPT for tannhelse. Kildene består av alle faktaark fra Internetmedicin, nasjonale retningslinjer, og legemiddelhåndboken for odontologi.

– Du kan praktisk talt prate og diskutere med chatboten. Du kan stille spørsmål om forskjellige funn i munnhulen, ulike behandlinger og potensielle diagnoser.

Ugglan henter ikke informasjon utenfor det som er lagt inn. Ingen hallusinasjoner, bare relevante svar med kildehenvisning, forsikrer Hanssen. Det er et stort fremskritt.

– Tanken fra starten var å forbedre søkingen i våre faktaark. Men disse AI-språkmodellene er veldig fascinerende i hvordan de kan gi svar.

– Mange diskuterer med chatbotene våre. De stiller spørsmål som «Hvordan gjør jeg en to-trinns ekskavering?» Da forklarer Ugglan akkurat hvordan det gjøres i en oppsummerende tekst. Og så får du kildene med henvisning under. Da ser du hvem som er forfatter og hvem som har kvalitetssikret.

Selve grunnlaget i informasjonen – ekspertenes artikler – settes sammen på tradisjonelt vis.

– Det er veldig anerkjente forfattere og kvalitetssikrerne, og det er en stor ære å ha skrevet det selv. Legene, tannlegene, professorene og førsteamanuensene skriver for hånd. Vi er nøye med å ikke tukle med det. Ingenting er AI-generert, det kommer fra dyktige skribenter.

Til slutt har vi oppdaget at den nye kunstige intelligensen har humor:

– Vi ber også chatboten lage morsomme quiz om medisinsk eller odontologisk kunnskap, som vi sender ut til leger og tannleger. Da begrenser vi innholdet og henviser til hvilket område det gjelder. Vi får fantastiske resultater!

Patrik Zachrisson – International Digital Dental Academy, IDDA

Tannlege Patrik Zachrisson er utdannet i Sverige, men arbeider i England. Han driver to klinikker i England. Fokus er allmenn tannhelse med vekt på estetikk. Har en master i implantologi. Han er medgrunnlegger av IDDA og holder foredrag om kunstig intelligens og digitale behandlinger.

– Allerede i dag bruker vi kunstig intelligens på mange måter. For journalsystem, for mer effektive arbeidsflyter og for å optimalisere behandlingstider. Men også innen CAD-design.

– Når man planlegger en større behandling, eller når man lager en krone i dag, bruker man allerede AI-teknologi for å designe kronene, for eksempel med Exocad og CEREC og lignende systemer.

En av Zachrissons personlige favoritter blant AI-applikasjoner er programvaren Exoplan for terapiplanlegging.

– For implantatkirurgi bruker vi det for å identifisere bihuler og nerveposisjoner, og deretter utvikle en terapiplan. Kunstig intelligens i eksisterende teknologi hjelper med å finne riktig type implantat for riktig type ben og riktig plassering. Så kan man lettere designe en kirurgiguide basert på dette.

– Et godt eksempel på AI i tannhelsetjenesten er intraorale skannere der en bedre og raskere skanning kan lages med hjelp av kunstig intelligens. Det finnes også mange gode apper for å vise ulike terapiforslag, for eksempel hvordan det kan se ut med en aligner-behandling. Et annet eksempel er programvaren Pearl AI som hjelper oss med å tolke røntgenbilder og gjør det enkelt å vise pasienter ulike problemer og hvor dype for eksempel kariesangrep er.

Forskning, terapiplanlegging, kirurgi og utdanning er andre områder som utvikles raskt i årene fremover, spår Zachrisson. Når Zachrisson holder foredrag innenfor IDDA, er det mange som er nysgjerrige på AI-applikasjoner.

– Mange lurer på hva man kan gjøre utover ChatGPT, ikke minst når det gjelder grafisk design og bildeanalyse. Det finnes mange smarte løsninger.

– Vi kommer ikke til å unngå kunstig intelligens, på godt og vondt. Trolig vil vi i nærmeste fremtid se mange fordeler med mer effektive arbeidsprosesser, bedre medisiner, raskere forskning og enklere å vise terapialternativer. Bekymringen er om det vil føre til at folk blir erstattet av roboter og programvare. Vår bransje er ganske trygg fordi vi har nær kontakt med pasientene, men for eksempel resepsjonister, kontorarbeid, reklame, mye laboratoriearbeid og planleggere kan begynne å bli erstattet allerede i dag.

– Allerede i 2017 så vi fullstendig robotisert implantatbehandling på pasient. Vi kan tenke oss at en krone kan lages helt ferdig før preparering, og så kan en perfekt prepp gjøres med en robot slik at man kan sementere kronen direkte.