Slik kan unge holde tennene friske – til tross for tøffe levekår
Karies er en global utfordring og en sykdom som oftere rammer personer med sosialt og økonomisk svakere forutsetninger enn individer i andre samfunnsgrupper. Dette til tross for tilgang til gratis tannhelse under oppveksten. Kunnskapen er samtidig begrenset om hvilke beskyttende faktorer, såkalte salutogene helseressurser, som kan forbedre munnhelsen i denne gruppen.
– Tidligere har forskningen fokusert på risikofaktorer. Nå har vi i stedet forsøkt å finne og studere ulike friskfaktorer hos unge voksne som ikke har karies, til tross for lav sosioøkonomisk bakgrunn, sier Marie Nordström, tannlege og nylig disputerte doktor ved Odontologisk fakultet.
Marie Nordström har i sin avhandling gjennomført flere undersøkelser i Sverige og Sør-Afrika, blant annet to kvalitative intervjustudier og en spørreundersøkelse. Resultatet viser at det finnes faktorer hos både individet, familien og sosiale nettverk samt samfunnet som helhet som bidrar til god munnhelse.
På individnivå viser blant annet opplevelsen av å ha kontroll over egen atferd, selvfølelse, god stressmestring og evne til å ta til seg helseinformasjon positive effekter på munnhelsen. I en av studiene ble dette kun sett hos unge som er født i Sverige eller har innvandret i førskolealder, noe som kan tyde på at målrettede tiltak bør tilpasses bedre til dem som innvandrer i skolealder.
Familien er i sin tur viktig i denne sammenhengen gjennom stabile og trygge relasjoner og når det gjelder å etablere sunne rutiner i barndommen, som regelmessige matvaner og god munnhygiene. I tillegg bidrar foreldres fortsatte støtte og veiledning i tenårene til at unge voksne utvikler egne helsestrategier og tar ansvar for sin munnhelse gjennom livet.
Et støttende sosialt nettverk i form av venner, naboer og for eksempel foreningsliv bidrar også til en mer helsefremmende atferd, bedre egen munnpleie og håndtering av motgang. Dette kan blant annet handle om støtte og oppmuntring som gir økt motivasjon og selvtillit. I tillegg kan for eksempel lærere, ernæringsfysiologer og tannhelsepersonell ha en viktig rolle i helserådgivning og i å fremme gode helsevaner.
– Vi må drive helsefremmende arbeid i ulike sammenhenger utenfor tannhelsetjenesten for å nå flere grupper. Dette for å kunne redusere helseforskjeller og bidra til at flere i samfunnet får god munnhelse.
– Det kan for eksempel handle om tidlige tiltak for å styrke foreldre i foreldrerollen og gi barn like forutsetninger for god munnhelse, sier Marie Nordström.
