Barndommens belastninger kan speiles i tannlegestolen

Opplevelser av mobbing, vold eller overgrep i oppveksten kan øke sannsynligheten for å ha tannbehandlingsangst. Det viser ny forskning fra NTNU.

Barn og ungdoms tannbehandlingsangst

– Tannbehandlingssituasjonen er veldig intim. Du ligger på ryggen, noen er tett innpå deg og skal inn i munnen din. Du ser ikke hva som skjer og vet ikke hva som skal skje. Det er lett å forstå at mange opplever dette ubehagelig, sier psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Lena Myran.

Mellom 8 og 20 prosent av barn og unge er redde for tannbehandling. Myrans doktorgradsarbeid undersøker sammenhengen mellom traumatiske barndomsopplevelser, tannhelse og angst for tannbehandling hos ungdom, basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Over 5 800 ungdommer i alderen 13–17 år deltok, og resultatene viser at tannbehandlingsangst er vanligere blant dem som har erfaringer med skilsmisse, vold, overgrep eller mobbing – særlig hos jenter.

– Vi fant at ungdommer som hadde opplevd vonde barndomsopplevelser hadde høyere sannsynlighet for å ha tannbehandlingsangst sammenlignet med de uten vonde opplevelser. Denne sammenhengen var sterkere blant jenter. Vår studie er tverrsnittbasert, så vi kan ikke fastslå årsak, bare at det finnes en assosiasjon. At assosiasjonen var klart tydeligere blant jenter enn hos gutter, var overraskende. Samtidig vet vi at tannbehandlingssituasjonen er svært intim og sårbar: man ligger på ryggen, noen kommer tett innpå og skal inn i munnen. Man ser ikke hva som foregår og vet ikke hva som skal skje.

For de med erfaringer av svikt, utrygghet eller ydmykelse, kan tannbehandlingssituasjonen derfor vekke sterke reaksjoner. Flere jenter enn gutter utsettes for seksuelle overgrep og maktmisbruk, og jenter bærer oftere med seg en biologisk sårbarhet i møte med personer som har makt. Å underordne seg i situasjonen kan oppleves tryggere enn å si ifra om egne behov, og i tannlegestolen kan dette gjøre det ekstra vanskelig å be om pause eller stille spørsmål. Noen peker også på sosiale faktorer, som økt bruk av sosiale medier og smarttelefoner, men dette kreves det mer forskning på, påpeker Myran.

Tannbehandlingsangst kan gi svetting, hjertebank, svimmelhet, kvalme eller en sterk trang til å flykte. Mange unngår tannlegen helt til smertene blir uutholdelige.

– Angstnivået hos voksne varierer fra lett uro til sterk frykt, forklarer Myran. En oppsummeringsstudie på voksne viser at en vesentlig del av befolkningen er litt eller moderat redde for tannbehandling, mens rundt 3 prosent har så sterk angst at de oppfyller kriteriene for odontofobi. 

Å møte frykt og forebygge tannbehandlingsangst

Når det gjelder hvordan tannhelsepersonell kan hjelpe, understreker Myran viktigheten av dialog.

– Det viktigste er å våge å spørre pasienten om de er redde. Å anerkjenne frykten, selv kort, kan skape trygghet. Det handler ikke om å bli psykolog, men å vise forståelse og legge til rette for dialog. Mange problemer kan løses bare ved å snakke om dem.

– Fremtidens tannhelsepersonell må være forberedt på å møte pasienter med både somatiske og psykologiske behov. Det er viktig å samarbeide tett med psykologer og leger. Mer kunnskap om traumer og redsel vil alltid være en fordel, men poenget er ikke at tannleger skal bli psykologer. Det viktigste er å møte pasienter med åpenhet og empati. Å tørre og spørre hvordan pasienten har det, og å erkjenne feil når man trår feil, kan bidra til å jevne ut den iboende maktubalansen og skape trygghet i tannbehandlingssituasjonen, sier Myran.

For barn er forebygging spesielt viktig. Frykt for tannbehandling er vanlig hos barn, og mange vokser det av seg når hjernen modnes og de forstår mer av hva som skjer under behandlingen. Tannhelsepersonell spiller en nøkkelrolle i hvordan disse erfaringene formes.

– For barn med vonde eller traumatiske erfaringer er det ekstra avgjørende å få forklart hva som skal skje, bruke stoppsignal og gi dem en følelse av kontroll. Mange har opplevd utrygghet og ydmykelse, og trenger trygge og forutsigbare behandlere som snakker om hva som skjer, sjekker barnets antagelser og følger opp med korte, regelmessige avtaler. Da bygges tillit, det viktigste verktøyet for å forebygge tannbehandlingsangst hos de mest sårbare barna, forklarer Myran.

Daglig møter Myran pasienter med sterk tannbehandlingsangst ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt (TkMidt), der tannhelsepersonell og psykologer samarbeider. Enkelte voksne har ikke vært hos tannlege på flere tiår. Hun understreker at både pasienter og pårørende bør være åpne om sine behov.

– Selv om tannlegen og tannpleieren vil hjelpe, er de ikke tankelesere. Uten dialog kan det bli mange elefanter i rommet. Mye kan løses bare ved å tørre og snakke om det.