Reisedagbok fra prosjekt Filippinene med Tannleger uten grenser

Jeg reiste den 3. oktober som eneste norske deltaker i gruppen fra Gardermoen. I Doha møtte jeg Jennie som kom med fly fra Danmark. Sammen fortsatte vi reisen til Cebu. Innreiseprosedyrer gikk raskt og smertefritt, og vi ble umiddelbart møtt av den varme, fuktige filippinske luften. 2 spennende uker ventet oss. 

Vi tok en taxi til Hotel Pier, hvor vi møtte resten av gruppen og vår reiseleder Magnus. Vi hadde tidligere blitt introdusert under et forberedelsesmøte i Stockholm så det var gøy å møtes igjen. Vi sov 2 på hvert rom i svært enkle kår. Neste morgen gikk turen videre med ferge fra Cebu til Palompon. 

Under overfarten passerte vi «dry dock», et område hvor de fattigste bor i provisoriske hus på påler i sjøen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan livene deres påvirkes av uvær og naturkrefter. Filippinene er utsatt for plutselige værskifte fra stekende hete til styrtregn på få minutter, leireskred og jordskjelv forekommer også. Vi hadde i snitt 32 varmegrader hver dag og høy luft-fugtighet. 

Ankomsten til Palompon og hverdagen der

Vi bodde sentralt plassert på et hotell i Palompon. Her delte 3 eller 4 personer rom. Strøm- og vannbrudd skjer ofte. Lurt med en vannbøtte på wc, sånn for sikkerhets skyld. 

Transport rundt i byen ble gjort til fots eller med tuk-tuk sykkel, en rimelig og effektiv måte å komme seg rundt på. I nærheten av hotellet fantes vaskerier som returnerte rent tøy på en dag for 70 pesos. Gatene var fylt av hunder, katter og lokale matboder med deilige lukter og vennlige selgere. Alt er rimelig her, mat, drikke og transport. 

Første dag hentet vi utstyr hos Fru Flora, som også bidro med logistikk og var ofte med oss ut til skolene. Hennes mann fungerte som vår faste sjåfør. Utstyret var pakket og organisert av den forrige gruppen, og på samme måte forberedte vi alt til neste gruppe som reiser i mars 2026. 

Vi besøkte 8 skoler. Møtene med barna var overveldende rørende – vi ble tatt imot med flagg, bønn (de er kristne og svært troende), deres nasjonalsang, taler og dans i stekende sol. Jeg opplevde disse mottakelsene som 17. mai-feiring hjemme i Norge. Barna viftet med norske, svenske og filippinske flagg, sang og danset. På alle skolene fikk vi utdelt diplomer. Det var hver dag servering av mat, frukt, kaffe og til og med fersk kokosnøtt! Vann på flaske er alltid tilgjengelig. 

Vi gjennomførte screening og lagde journaler for alle barna, dette følges opp om ½ år når neste gruppe kommer. Har vår opplæring i tannpuss, og gode matvaner – både i klasser og individuelt med barn som trengte ekstra oppfølging gitt resultater? Jeg håper det! Innfarging med gum tabletter var en fin måte å vise barna hvor de må pusse bedre og de synes det var moro å se hvor rene og fine de ble etter puss. Vi sjekket at alle barna hadde sine tannbørster og tannkrem på skolen, merket med navn, og godt brukt siden forrige besøk. Nye børster og tannkrem ble utdelt og lagres på skolen, mens de gamle tas med hjem. Her har lærer et ansvar for å følge opp sin klasse fra Kindergarden og opp til 6th grade.

Tannbehandling, takknemlighet og sterke møter

Tannbehandlingene vi utførte var enklere fyllinger, fluorlakk, scaling og trekking. Annet ble henvist til tannlege Molon i Palompon, som har en liten klinikk med én behandlings-stol (vi fikk besøke denne klinikken en kveld og hilste på tannlegen). Vi behandlet også voksne – foreldre, lærere og andre som hadde behov når barna var ferdige. Alltid så takknemlige og latteren satt løst for de som sto og så på. 

Behandlingene ble utført under enkle forhold – enten i klasserom, under tak utendørs, eller på gresset under en provisorisk presenning. Barna lå på bord med pute under hodet, og vi satt på små barnestoler.  

Vi våknet en sen kveld av at alt ristet, jordskjelv på neste 6 på Richters skala! Hotelleier kom løpende og beroliget oss. Vi gikk ned på gaten og ble stående der en stund sammen fastboende. Det var ikke så lett å sovne etterpå. Det kom et lite etterskjelv neste dag, siden var det rolig. 

Fredagen den første uken hadde vi behandlingsdag i «dry dock» i Palompon, et område preget av ekstrem fattigdom. Menneskene som her satt i kø for behandling var så takknemlige og hadde store behandlingsbehov. Vi behandlet både barn og voksne med de ressurser vi hadde, og det ble trukket mange tenner. Det var en varm og krevende dag, men også en av de mest meningsfulle. Senere fikk vi en omvisning i området, og inntrykkene herfra vil jeg bære med meg lenge. Vi var også på omvisning i den gamle fine kirken på torget. 

Etter endt arbeidsdag ble det tid til en etterlengtet dusj, og av med hårnett (mange av barna har lus) litt innkjøp og felles middag ute. Frokost bestod av bananer, kaffe og egg kokt i vannkoker på rommet. Stemningen i gruppen var alltid god. Vi var en bra mix av alder, kjønn og yrker. 

Helgen ble brukt på hvile på Kalanggaman Island. Det ble et fint avbrekk. Vi reiste med båt fra Palompon og sov i telt. Krystallklart vann, lange sandstrender og frodige palmer. Vakre skjell ble plukket og dette ble en uforglemmelig opplevelse. 

Tirsdag andre uke ble vi invitert på middag av Niels Berger, initiativtakeren til TLUG’s arbeid på Filippinene. Kudos til denne mannen for alt han gjør for menneskene på Leyte. 

Vår avslutningsmiddag ble feiret med stil – bordet var nydelig dekket, Magnus hadde ordnet med både bobler og vin. Til dessert fikk vi smake på den filippinske klassikeren halo halo. Det ble fine taler, gaveoverrekkelse til Magnus og mye latter rundt bordet. 

Stor takk til Magnus – TLUG’s dyktige og erfarne reiseleder for Filippinene – Han var også en utmerket romkamerat sammen med Jennie. Vi hadde mange gode samtaler på rommet, og erfaringer over landegrensene ble delt. Det har blitt knyttet vennskap for livet, og gruppen planlegger en reunion på nyåret i Stockholm, en av tannlegene reiser allerede i mars neste år tilbake til Palompon sammen neste gruppe. Takk også til min arbeidsgiver, OC Tannklinikker, som støttet meg med vaksiner, reisekostnader og en praktisk tursekk. 

Når alt dette er sagt kommer jeg til det viktigste: barna. Disse modige, smilende og tillitsfulle små har rørt meg dypt. Det har vært mange hundre klemmer, små kjærlighetsbrev og skolegården ble rensket for blomster som vi alle fikk, noen av dem gråt når vi reise og jeg har de med meg i hjertet. Nevner spesielt en gutt som var så engstelig… jeg hadde en-til- en pusse teknikk med ham og fikk ufarliggjort det hele. Etter det fulgte han meg med blikket hele dagen og bare vinket og smilte. Da vi skulle dra kom han for å bære min sekk, tok min hånd til pannen sin slik det gjør for å takke på Filippinene. Han vinket og løp etter bilen til vi var rundet svingen på leireveien ut av jungelen.  

Mitt håp er at disse barna nå pusse tennene og forsøker å spise bedre frem til neste gruppe kommer i mars. Da vil statistikken gå i riktig retning og når de mister melketennene vet de hvordan å ta vare på de permanente. Magnus var i møte med borgermesteren i håp om å innføre bedre og sunnere mat og drikke på skolene. 

Valget om å ta med såpebobler, sprettballer og ballonger var et lykketreff. I pausene lekte jeg med barna og de frydet seg! 

Tusen takk for en fantastisk reise TLUG – et minne for livet som gikk altfor fort. Jeg anbefaler alle i dental bransjen en gang i livet å delta i et slikt prosjekt enten det er på Filippinene eller en annen destinasjon.  

Støtt TLUG med medlemskap og om noen har utstyr å donere som hele, men gjerne brukte luxatorer, sprøyter, sår skjeer og tynne hebler blir vi glade. Det kan sendes meg så ordner jeg det praktiske. 

Med vennlig hilsen 
Inger Isabell Sundal Berg, 
Tannlegene Klette og Race, Dronningensgate 17, 1530 Moss 
Tlf 41451676 (ring gjerne om du ønsker informasjon)