Aktuelt

Teamtannpleie

18 augusti 2024

Teamtannpleie – hindringer og muligheter for samarbeid

Teamtannpleie er ikke noe nytt. Hvordan pasientarbeidet skal organiseres er et stadig aktuelt spørsmål, ikke minst med tanke på tannlegekrisen og de lange ventetidene for pasienter mange steder i landet. I lys av dette kan det ses som selvfølgelig at tannleger tar hjelp av tannpleiere og tannhelsesekretærer som arbeider selvstendig med pasienter, og at de ulike yrkesgruppenes kompetanser brukes på best mulig måte for å møte pasientenes behov for tannpleie. Blant annet argumenteres det for teamtannpleie i artikler på Dental24, men også i andre sammenhenger.

I realiteten er imidlertid ikke teamarbeid alltid en gitt løsning. Å arbeide i team kan fungere veldig bra og være til nytte både for tannhelsetjenestens personale og for pasienter. Men mange innen tannhelsetjenesten kan trolig vitne om hvor vanskelig det kan være å få et team til å fungere. At teamarbeid er vanskelig, er ikke unikt for tannhelsetjenesten, men det gjør det ikke mindre viktig å se på hvorfor.

Hindringer på veien

Hvordan teamarbeid fungerer avhenger delvis av organisatoriske forutsetninger og ledere som støtter, for eksempel at teammedlemmer har tilstrekkelig med tid og rom til å møtes for å lære hverandre å kjenne og diskutere aktuelle spørsmål. Men fremfor alt avhenger det av yrkesutøverne selv og hvordan de handler i det daglige arbeidet. Hvem som skal gjøre hva er nemlig ikke alltid så åpenbart som det kan virke. Arbeidsfordelingen i tannhelsetjenesten er delvis regulert, men en del oppgaver kan utføres av mer enn én yrkesgruppe.

Problemet er at det kan oppstå konflikter i det daglige arbeidet rundt oppgaver som mer enn én yrkesgruppe kan utføre. Teamarbeid kan trigge profesjonell grensearbeid, noe som innebærer at yrkesutøvere forsøker å forsvare, skape eller utvide grensene rundt arbeidsområdene. Oppgaver som yrkesutøvere kan ønske å forsvare, er de som anses som prestisjefylte og attraktive, mens de kan ønske å overlate mindre betydningsfulle oppgaver til andre. De kan også ønske å verne om oppgaver som de oppfatter som identitetsbekreftende. Problemer oppstår når flere yrkesgrupper oppfatter de samme oppgavene som prestisjefylte og identitetsbekreftende, da det kan føre til konflikter. Det oppstår også problemer når ønsket om å verne om sin yrkesidentitet fører til motvilje mot å utføre visse oppgaver eller prøve nye. Konflikter om oppgaver og hindringer for teamarbeid kan også stamme fra at ulike yrkesgrupper har ulike verdier og oppfatninger om hva som er evidensbasert og pasientsikker omsorg av høy kvalitet. Selv opplevelsen av manglende kompetanse og usikkerhet i møte med nye oppgaver kan innebære at yrkesutøvere ikke ønsker å utføre dem.

Cecilia Franzén

Hindringer og muligheter innen tannhelseomsorgen

Lignende problemer eksisterer i tannhelseomsorgen, men alt er ikke mørkt. Hindringer kan være at tannleger ikke ønsker å overlate oppgaver – de kan handle som portvoktere. Årsakene kan være at de føler ansvar og ønsker å ha kontroll over pasientarbeidet. Tannpleiere og tannhelsesekretærer kan være uvillige til å utføre nye oppgaver avhengig av usikkerhet eller fordi de foretrekker å arbeide mer tradisjonelt. Det bør samtidig fremheves at det er forskjeller mellom individuelle yrkesutøvere, og at det er en åpenhet for teamarbeid i tannhelseomsorgen. Tannleger kan involvere tannhelsesekretærer og verdsette deres hjelp, og de kan oppleve at tannpleiere og tannhelsesekretærer takknemlig tar imot nye oppgaver.

Hvordan tannhelsetjenesten kan gå videre

Konklusjonen av dette er at det er viktig for ledere å være klar over hvorfor vanskeligheter kan oppstå, og at team får muligheten til å diskutere hvordan de ønsker å arbeide. Forskjellige yrkesutøvere har forskjellige ferdigheter og interesser. For å utvikle teamarbeid ser det ut til å være en løsning å la medlemmene i et team fordele arbeidsoppgavene etter hva som passer dem best, mens implementeringen av en generell arbeidsfordeling på en arbeidsplass kan føre til konflikter. Å arbeide i et team er også en kontinuerlig prosess. Det er stor gjennomtrekk av tannhelsetjenestens personell, spesielt innen folketannhelsetjenesten, noe som betyr at medlemmene i et team kan bli byttet ut jevnlig. Dette medfører at nye personer må integreres og at teammedlemmene igjen må lære å kjenne hverandre, men også at arbeidsfordelingen kan måtte endres.

Alle individer ønsker ikke å arbeide på samme måte, og det bør være åpenhet for variasjoner så lenge virksomheten ikke lider. Som jeg nevnte innledningsvis, er det mangel på tannleger og vanskelig å rekruttere til visse deler av landet. Lydhørhet fra ledernes side om hvordan tannleger, og også andre innen tannhelsetjenesten, ønsker å arbeide, bør være retningsgivende.

Referenser

  1. Schot, E., Tummers, L., & Noordegraaf, M. (2020). Working on working together. A systematic review on how healthcare professionals contribute to interprofessional collaboration. Journal of Interprofessional Care, 34(3), 332–342.
  2. Fournier, V. (2000). Boundary work and the (un)making of the professions. In N Malin (red), Professionalism, boundaries and the workplace. London: Routledge.
  3. Alvesson, M. (2006). Tomhetens triumf. Stockholm: Atlas.
  4. Powell, A. E. & Davies, H. T. O. (2012). The struggle to improve patient care in the face of professional boundaries. Social Science & Medicine, 75(5), 807–814.
  5. Franzén, C. (2012). Boundary work of dentists in everyday work. Community Dentistry and Oral Epidemiology, 40(4), 377-384
  6. Franzén, C. (2020). The complexities of boundaries, task claims and professional identity in teamwork: from dentists’ perspective. Professions & Professionalism, 10(1), 1-15.
×

Nyhetsbrev

Gjør som mange andre, abonner på vårt nyhetsbrev.