Når arbeidsbelastningen blir for høy: Tannhelsesekretærenes hverdag

Høyt arbeidspress, økende ansvar og kombinasjonen av psykososiale og fysiske belastninger er alle sentrale faktorer som kan forklare det økende sykefraværet blant tannhelsesekretærer, mener Laila Aas, forbundsleder i ThsF Parat.

Sykefravær er en vedvarende utfordring i norsk arbeidsliv, særlig helse- og omsorgssektoren topper statistikken og har over tid hatt et fravær som ligger over gjennomsnittet for mange andre yrkesgrupper. Dette skjer samtidig som tjenesten står overfor høyt arbeidspress og økende arbeidsoppgaver.

Laila Aas, forbundsleder for Tannhelsesekretærenes forbund, Parat, beskriver tannhelsesekretæryrket som verdens beste jobb, men stadig mer krevende. Hun peker på at tannhelsetjenesten de siste årene har fått ansvar for flere pasientgrupper, uten at bemanningen har økt tilsvarende. Resultatet er et høyere tempo og økt belastning i arbeidshverdagen.

Parat fremhever at utviklingen mot større kjeder i privat sektor har endret organiseringen av ledelse, noe som kan oppleves som annerledes i den daglige driften på klinikkene.

«Når vi skal behandle flere pasienter uten at antall stillinger øker, sier det seg selv at tempoet og belastningen øker», påpeker forbundslederen.

I den private tannhelsetjenesten beskrives arbeidshverdagen ofte som variert og faglig stimulerende, men med det perioder med høyt tempo. HR Manager Ingvild Wik-Eng ved OC Tannklinikker, som driver flere klinikker i Norge, understreker at trygghet og mestring er avgjørende for at dette skal være bærekraftig over tid. For mange tannhelsesekretærer oppleves variasjonen i oppgaver, samt nærheten til både pasienter og behandlere, som en viktig motivasjonsfaktor.

Ifølge Wik-Eng har rollen som tannhelsesekretær blitt mer profesjonalisert de siste årene. Det stilles høyere krav til kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv drift, samtidig som forventningene til ansvar og kompetanse har økt. Samtidig forteller hun at det også har kommet et tydeligere fokus på arbeidsmiljø, ergonomi og forebygging av belastningsskader.

«Kravene til tannhelsesekretærene er tøffere enn noen gang, men vi står fjellstøtt bak dem. Vi har gjort ergonomi og arbeidsmiljø fra kjedelig teori til en viktig, systematisk praksis».

Sykefravær og rekruttering

Ifølge NAV er muskel, – og skjelettplager blant de hyppigste årsakene til sykefravær i Norge, og står samlet med psykososiale forhold for over halvparten av fraværet. Med underbemanning øker belastningen på de ansatte på jobb, noe som igjen kan føre til både kort-og langtidsfravær. Sykefravær i helsesektoren viser at en kombinasjon av fysisk belastning og organisatorisk stress gir økt risiko for utbrenthet og lengre fravær.

En rapport fra Helsedirektoratet viser at sykefraværet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2023-2024 lå rundt 9 prosent, dette er høyt sammenlignet med gjennomsnittet i arbeidslivet. Helsedirektoratet rapporterer nå om en positiv utvikling i 2025, med en nedgang i både legemeldt og egenmeldt fravær, men sykefraværet er fortsatt høyt innen helse-og omsorgstjenester.

Parat er tydelige på at sykefraværet blant tannhelsesekretærer har økt de siste årene, og de er bekymret for utviklingen. På klinikker der det ikke er mulig å skaffe vikarer, øker presset på de ansatte som er igjen, noe som igjen kan føre til ytterligere sykefravær. Aas peker på at manglende registrering av avviksmeldinger gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde av situasjonen og det blir derfor vanskelig å sette inn tiltak.

«På flere klinikker er sykefraværet alarmerende», sier forbundslederen.

Parat trekker frem manglende rekruttering som en sentral årsak til sykefraværet. Yrkesgruppen har i dag relativt høy gjennomsnittsalder, samtidig som arbeidsmengden øker. I tillegg ansettes det i økende grad ufaglærte assistenter, som ofte opplever arbeidspresset som større enn forventet og derfor forlater yrket etter kort tid.

Både Parat og privat sektor peker på mangelen på tannhelsesekretærer som en sentral utfordring i bransjen. Rekruttering av yrkesgruppen er en kjent vedvarende problemstilling som krever langsiktige tiltak for å sikre gode og stabile arbeidsforhold. Fra arbeidsgivers perspektiv inkluderer dette blant annet samarbeid med utdanningsinstitusjoner, grundig opplæring av nyansatte og tett oppfølging i arbeidshverdagen.

«Bransjen skriker etter folk, og vi tar den utfordringen på største alvor. Vi skal være den tryggeste havnen for tannhelsesekretærer som ønsker å utvikle seg og trives hele karrieren.» forteller Wik-Eng.

Parat forteller at tannhelsesekretærene ofte står i førstelinjen, både faglig og emosjonelt. De håndterer ofte telefoner fra frustrerte pasienter, pårørende og samarbeidspartnere som ikke får time når de ønsker, samtidig som de møter pasienter med smerter, angst og høye forventninger. De møter mennesker i forskjellige livssituasjoner og må ofte ta imot reaksjoner i situasjoner de selv har liten mulighet til å påvirke.

Arbeidet er til stor del fysisk belastende, med statiske arbeidsstillinger og gjentatte bevegelser som øker risikoen for muskel- og skjelettplager. Parat understreker at denne typen arbeid kan være like belastende fysisk som psykisk, særlig når den kombineres med høyt arbeidstempo og tidspress.

Forebygging og opplæring

Aas forteller at Parat tar sykefravær og arbeidsmiljø på alvor. De bistår ofte medlemmer som er sykmeldte, eller står i fare for å bli det, og mange søker råd om hvordan de kan ta opp utfordringene med arbeidsgiver på en god måte, uten å komme i konflikt med ledelsen. Aas understreker at medlemmene ofte har forståelse for at utfordringene ikke nødvendigvis skyldes nærmeste leder, men strukturelle forhold høyere opp i systemet. Parat har løftet problematikken overfor myndigheter tidligere og arbeider aktivt med tillitsvalgte for å styrke kompetanse på forebygging og oppfølging. Aas forteller at det er ingen tvil om at mange arbeidsgivere i tannhelsetjenesten er klar over sykefraværsutfordringene og tar dem på alvor.

Fra privat sektor er erfaringen at systematisk og respektfull oppfølging kan bidra til trygghet for den ansatte og over tid også til lavere sykefravær. Ingvild Wik-Eng understreker at god oppfølging forutsetter nærværende ledelse og rom for å ta samtaler tidlig.

«Sykefraværet handler om mennesker, ikke bare statistikk. Vi ser at fraværet synker med en gang vi prioriterer den nære, menneskelige samtalen og tidlig dialog fra dag en.»

Erfaringen fra privat sektor viser at forebygging er en nøkkel i arbeidet med sykefravær. Det handler dette blant annet om klare rutiner, samarbeid mellom leder og HR, ergonomisk tilrettelegging, riktig utstyr og kompetanseheving og å skape et trygt arbeidsmiljø der det er rom for å si ifra tidlig, forteller Wik-Eng.

Utdanning og arbeidshverdag

Parat er bekymret for at det utdannes for få til yrket og når det gjelder utdanning av flere tannhelsesekretærer mener Parat at ergonomi og belastningsproblematikk allerede har en tydelig plass i utdanningen. De understreker viktigheten av å jobbe riktig og forebyggende i alle behandlingssituasjoner, men advarer mot å legge alt for stort fokus på sykefravær i selve utdanningen.

Aas mener det blir feil fokus, og at løsningen på sykefraværet først og fremst ligger i hvordan arbeidshverdagen er organisert og ikke i utdanningen alene.

I stedet peker forbundet særlig på betydningen av teamarbeid og et felles ansvar på klinikken. Å jobbe tett sammen og kontinuerlig ha ergonomi i fokus i alle behandlingssituasjoner trekkes frem som viktige forebyggende tiltak. Samtidig understrekes behovet for bedre vilkår og mer langsiktige løsninger som sikrer tilstrekkelig bemanning. Wik-Eng løfter også frem betydningen av tydelige roller, gode systemer og tett samarbeid i team, som samlet bidrar til forutsigbarhet i en ellers travel klinikkhverdag.

Ingvild Wik-Eng påpeker at mange nyutdannede kommer godt faglig forberedt, men med begrenset kunnskap om hvordan de best kan forebygge belastningsskader og ta vare på egen helse over tid. Dette gjør arbeidsgiveres rolle i oppfølging og opplæring særlig viktig. Erfaringene fra privat sektor viser at et økt fokus på ergonomi, veiledning i arbeidsstillinger og tett lederoppfølging kan bidra til bedre helse, økt trivsel og redusert sykefravær.

Fremtiden for tannhelsesekretærer

Parats største bekymring for femtiden er klar: dersom det ikke utdannes flere tannhelsesekretærer vil belastningen på dagens ansatte fortsette å øke. Dette kan få konsekvenser ikke bare for sykefraværet, men også for kvaliteten og bærekraften i tannhelsetjenesten som helhet. Ingvild Wik-Eng løfter frem at det er viktig å skape en bærekraftig hverdag på lang sikt. Tydelige rammer for arbeidsmiljø, kompetanse og ledelse bidrar til at tannhelsesekretærer opplever yrket som attraktivt, samtidig som arbeidshverdagen blir mer forutsigbar. Her har arbeidsgivere i privat tannhelse et stort ansvar og en stor mulighet, sier hun.