Slik kan tannpleiernes arbeidssituasjon forbedres
I dag, 12. oktober, markerer vi Internasjonal tannpleierdag. Tannpleiere spiller en viktig rolle for oral og generell helse, men opplever fortsatt utfordringer knyttet til status, lønn og utviklingsmuligheter. Hva skal til for å bedre arbeidshverdagen deres? Vi har snakket med tre tannpleiere om hvordan de opplever situasjonen, og hva de mener bør endres.
Tannpleier Synne Benedichte Antonsen i Moss oppfordrer tannpleiere til å stå tydeligere opp for sin yrkesintegritet. Det vil kunne forbedre situasjonen på lang sikt.
– Det er vanskelig å forbedre tannpleiernes situasjon. Det er veldig mange som har stor makt til å bestemme hvordan en klinikk skal drives her i Norge. Driver man privat, har man veldig mange valgmuligheter.
I Norge er det vanlig at tannleger ønsker en tannpleier i deltidsstilling, som samtidig arbeider som resepsjonist eller sekretær resten av tiden.
– Det er veldig viktig å stå opp for yrket sitt i en slik situasjon. Du har tatt en universitetsutdanning og skal da ikke havne i en posisjon der du ikke får brukt utdanningen du har. Særlig fordi yrkesrollen vår er så utrolig viktig. Det er helt feil at vi ikke får utviklet vårt fulle potensial.
Tannpleiere må få mulighet til spesialisering og videreutdanning. Alle andre yrkesgrupper i profesjonen har den muligheten – hvorfor ikke tannpleiere? Det spør tannpleier Lena Gullberg, som jobber som Business Development Manager i EMS.
– Jeg mener absolutt at det bør finnes muligheter for oss til å videreutdanne oss og spesialisere oss innen ulike områder. Det vil definitivt heve vår status. Det er viktige forbedringer som bør gjennomføres.
Tannpleiernes lønninger er ganske enkelt for lave i forhold til arbeidet de utfører. Lønningene må opp.
– Alle undersøkelser som gjøres om tannpleiere, viser at dette er et yrke man ikke burde velge. Det er et yrke som ikke lønner seg over et livsløp. Det er ikke så stor forskjell mellom lønningene til en tannhelsesekretær og en tannpleier.
Det handler ikke om at tannhelsesekretærer ikke er viktige, understreker Gullberg. Det er forskjeller mellom yrkene. Tannpleiere må studere tre år på universitet og kanskje ta studielån. De jobber under eget ansvar og med egen autorisasjon.
– Alle er viktige på sin måte. Men samtidig må utdanningsnivå og ansvar spille inn. Man har et helt annet ansvar når man jobber med egne pasienter under egen autorisasjon.
Ifølge tannpleier Frida Jensvang i Göteborg må forståelsen for yrket bli bedre. Det gjelder både overfor allmennheten og pasientene, men også internt i profesjonen.
– Behandlingen som tannpleiere utfører påvirker mennesker veldig mye. Jeg tenker på den generelle helsen. Man må ofte forklare dette veldig grundig til pasientene.
Tannpleiernes behandlinger er langsiktige og krever et aktivt samarbeid med pasienten.
– Det finnes liksom ingen quick fix hvis man for eksempel har tannkjøttsykdom. Det krever mange besøk og et veldig godt samarbeid. Det krever mye motivasjon fra begge sider – både fra pasientene og fra oss som behandlere – for at man virkelig skal kunne legge ned den tiden som trengs.
Kanskje er tannhelsetjenesten dårlig på å synliggjøre hvor viktig det er når pasientene kommer til tannpleieren – at tannpleieren er mer enn en plakkfjerner.
– Mange forstår kanskje ikke viktigheten av det. Man tenker kanskje at «hvis jeg går til tannpleieren får jeg gjort litt rent, og da blir alt bra etterpå». Men arbeidet vi gjør sammen med pasientene er jo veldig omfattende.